1 Sammendrag

I denne proposisjonen ber regjeringen om Stortingets samtykke til å tiltre annen protokoll til Haag-konvensjonen av 1954 om beskyttelse av kulturverdier i tilfelle av væpnet konflikt av 26. mars 1999.

Oppmerksomheten omkring ødeleggelsene av kulturarv i konfliktområder har vært økende de senere år. Ødeleggelsene har eskalert ytterligere med den nåværende situasjonen i Midtøsten. En rekke uerstattelige verdier; museer, arkiver og kulturminner, har blitt plyndret og ødelagt i nasjonale konflikter og i krigføring mellom parter som ikke nødvendigvis representerer anerkjente stater og lovlig valgte regjeringer. Til dels har dette også gått sterkt ut over kulturarv oppført på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv. Kulturarv som er oppført på verdensarvlisten representerer fremragende universell verdi. Ødeleggelsene er uopprettelige og er til dels resultat av bevisste og målrettede angrep mot kulturarv som er sentral for identiteten til mange mennesker og folkegrupper.

Det er en økende bevissthet omkring hvilke virkemidler som er til rådighet ved slike ødeleggelser. Stadig flere statsparter har valgt å slutte opp om Haag-konvensjonen av 1954 om beskyttelse av kulturverdier i tilfelle væpnet konflikt og dens protokoller. Haag-konvensjonen tar sikte på å beskytte kulturverdier som har stor kulturell betydning. Dette omfatter faste kulturminner som for eksempel gravhauger, helleristninger, bygninger/anlegg, monumenter og lignende. Det omfatter også løse kulturminner som arkeologiske gjenstander, kunstgjenstander, manuskripter, bøker, arkiver og andre gjenstander eller samlinger av vitenskapelig, kunstnerisk eller historisk verdi. Per februar 2016 har 127 stater ratifisert Haag-konvensjonen. Norge ratifiserte konvensjonen og første protokoll i 1961, jf. St.prp. nr. 114 (1958) Om samtykke til å ratifisere konvensjonen om beskyttelse av kulturverdier i tilfelle væpnet konflikt av 14. mai 1954.

Annen protokoll til Haag-konvensjonen ble vedtatt på en diplomatkonferanse i Haag 26. mars 1999. Annen protokoll forplikter partene til å utforme straffebestemmelser for brudd på protokollen og iverksette ulike tiltak som å identifisere og beskytte særlig viktige kulturverdier. I forhold til konvensjonen har annen protokoll fått klarere definisjoner av militær nødvendighet og en bedre beskyttelse av kulturarven. Konvensjonen og protokollen utfyller hverandre, slik at de sammen gir en utvidet beskyttelse av kulturarven under væpnete konflikter, både nasjonale og internasjonale.

Per februar 2016 har 68 stater ratifisert/tiltrådt annen protokoll. Protokollen trådte i kraft 9. mars 2004.

Det var nødvendig med endringer i straffeloven for gjennomføring av protokollen. Straffeloven 2005 §§ 104 og 106 trådte i kraft 7. mars 2008 og den nødvendige endringen i straffeloven 1902 § 152 b trådte i kraft 21. juni 2013. Se for øvrig omtalen i Prop. 131 L (2012–2013) punkt 12.5.

Siden gjennomføring av annen protokoll har krevd lovendring, er Stortingets samtykke til tiltredelse av protokollen nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd.

Ettersom Norge ikke har undertegnet annen protokoll, og den ikke lenger er åpen for undertegning med påfølgende ratifikasjon, må Norge tiltre protokollen i henhold til artikkel 42.

Annen protokoll i engelsk originaltekst med oversettelse til norsk, følger som trykt vedlegg til proposisjonen.