3 Generelt om protokollens innhold

Protokollen er en videreutvikling av konvensjonens bestemmelser om beskyttelse av og respekt for kulturverdier, både i internasjonale og ikke-internasjonale (interne) væpnede konflikter. Den tydeliggjør plikter og ansvar i væpnede konflikter og setter krav til beskyttelse av disse kulturverdiene. Protokollen innfører en ny beskyttelsesgrad; forsterket beskyttelse for kulturverdier som er av største betydning for menneskeheten. Protokollen forsterker også sanksjonene mot alvorlige brudd rettet mot kulturverdier.

Protokollen utvider kulturarvens vern i væpnede konflikter ved å pålegge partene å:

• utforme straffebestemmelser for brudd på protokollen,

• identifisere kulturverdier som har behov for forsterket beskyttelse,

• sette opp kriterier for å hindre at militære styrker kan angripe kulturverdier.

• nedsette en internasjonal komité som bl.a. skal bestemme hvilke kulturverdier som har behov for forsterket beskyttelse,

• etablere et internasjonalt fond for å verne kulturverdier under væpnet konflikt.

Konvensjonen og protokollen etablerer tre nivåer for beskyttelse av kulturverdier i væpnet konflikt; basisnivået som ligger i den allmenne beskyttelsen for statsparter til konvensjonen og protokollen, og beskyttelse på et høyere nivå for kulturverdier som har spesiell eller forsterket beskyttelse for statsparter etter henholdvis konvensjonen og protokollen.

Protokollen fastsetter at det skal opprettes en komité bestående av tolv statsparter til protokollen. Komiteens bærende oppgave er å sørge for at protokollen, og de facto også konvensjonen, blir gjennomført blant statspartene.

Protokollen har ikke tilbakevirkende kraft. For eksempel kan statsparter etter protokollen ikke straffeforfølge handlinger som er i strid med protokollen dersom handlingen skjedde før protokollen trådte i kraft for den enkelte part.