2 Bakgrunnen for lovforslagene

2.1 Endringer av ytelser fra folketrygden til gjenlevende ektefelle og samboer

2.1.1 Innledning

De nye reglene for etterlatteytelser i folketrygden ble vedtatt av Stortinget gjennom behandlingen av Prop. 13 L (2020–2021) Endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser) og Innst. 128 L (2020–2021) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser), jf. lov 18. desember 2020 nr. 139 om endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser). Endringene fulgte opp forslagene fra NOU 2017: 3 Folketrygdens ytelser til etterlatte – Forslag til reform. I Prop. 13 L (2020–2021) ble det uttalt at reglene tidligst kunne tre i kraft i 2023. Det tas nå sikte på at reglene trer i kraft 1. januar 2024. Før reformen trer i kraft, er det nødvendig med regelverksjustering i blant annet folketrygdloven. Departementet fremmer en parallell proposisjon om dette.

2.1.2 Omstillingsstønad ved dødsfall etter 2023

Den nye omstillingsstønaden i folketrygdloven ytes i inntil tre år, med mulighet for en forlengelse med inntil to år dersom gjenlevende er under nødvendig og hensiktsmessig utdanning eller har behov for tiltak for å komme i arbeid. Dersom gjenlevende er født i 1963 eller tidligere, kan ytelsen under visse forutsetninger gis til fylte 67 år.

Full omstillingsstønad er 2,25 ganger grunnbeløpet ved 40 års trygdetid. Ved kortere trygdetid avkortes stønaden forholdsmessig. Det er et vilkår for rett til omstillingsstønad at avdøde i de siste fem årene før dødsfallet var medlem i folketrygden eller mottok pensjon eller uføretrygd fra folketrygden. Mottakeren må være medlem av folketrygden, alternativt må enten avdøde eller gjenlevende ha minst 20 års samlet botid. Dersom både avdøde og gjenlevende har mindre enn 20 års botid, kan det gis omstillingsstønad dersom enkelte særskilte vilkår er oppfylt.

Det er et vilkår for rett til ytelse at gjenlevende på tidspunktet for dødsfallet

• var gift med avdøde, og ekteskapet hadde vart i minst 5 år,

• har eller har hatt barn med avdøde, eller

• har omsorg for barn under 18 år med minst halvparten av full tid.

Bestemmelsene for ektefeller skal etter folketrygdloven § 1-5 også gjelde for to ugifte personer som lever sammen (samboerpar), dersom paret har eller har hatt felles barn, eller tidligere har vært gift med hverandre.

En tidsbegrenset omstillingsstønad kan også gis til tidligere familiepleiere. Tidligere familiepleiere er enslige personer som har utført nødvendig pleie av og tilsyn med en nærstående.

Til en fraskilt person som helt eller i det vesentlige har vært forsørget av bidrag fra avdøde, kan det gis omstillingsstønad dersom ekteskapet varte i minst 25 år, eller minst 15 år hvis de hadde barn sammen.

Omstillingsstønaden reduseres for inntekt med 45 prosent av inntekt over halvparten av grunnbeløpet. Likestilt med arbeidsinntekt er enkelte andre ytelser fra folketrygden og pensjonsytelser etter AFP-tilskottsloven kapitlene 2 og 3 (privat AFP).

Omstillingsstønaden faller bort når gjenlevende

• fyller 67 år eller tar ut alderspensjon fra folketrygden,

• får rett til uføretrygd for full uførhet,

• mottar AFP fra en offentlig pensjonsordning eller

• gifter seg igjen.

Etter 2023 blir det ikke gitt gjenlevendetillegg i uføretrygd til gjenlevende. Dagens bestemmelse om gjenlevendetillegg i folketrygdloven § 12-18 erstattes av en bestemmelse som sier at gjenlevendetillegg som er innvilget før 1. januar 2024, videreføres med den nominelle verdien. Tillegget skal altså ikke reguleres årlig i samsvar med senere endringer i folketrygdens grunnbeløp.

For alderspensjonister kan det gis gjenlevendefordel i alderspensjonen til gjenlevende også etter 2023, både ved at en alderspensjonist blir etterlatt eller at en etterlatt blir alderspensjonist. Gjenlevendefordelen er bare knyttet til alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19. Det betyr at det ikke gjelder noen gjenlevendefordel i egen alderspensjon for årskull født etter 1962 som får alderspensjonen fra folketrygden fullt ut beregnet etter folketrygdloven kapittel 20. For personer født etter 1943 utgjør gjenlevendefordelen differansen mellom alderspensjon etter folketrygdloven § 19-16 medregnet rettigheter som gjenlevende ektefelle, og alderpensjon etter kapittel 19 uten rettigheter som gjenlevende ektefelle. Gjenlevendefordelen for disse skal ikke reguleres årlig.

2.1.3 Gjenlevendeytelser ved dødsfall før 2024

Det er vedtatt overgangsregler for dem som har fått innvilget gjenlevendeytelse med virkningstidspunkt før reformen trer i kraft, jf. folketrygdloven kapittel 17 A. Kapitlet omfatter dem som har pensjon eller overgangsstønad etter folketrygdloven kapittel 16 og 17.

Pensjonen eller overgangsstønaden til gjenlevende ektefelle utbetales i tre år fra reformen trer i kraft 1. januar 2024. Stønadsperioden kan utvides med inntil to år hvis gjenlevende er under nødvendig og hensiktsmessig utdanning eller har behov for tiltak for å komme i arbeid. Dersom gjenlevende er født i 1970 eller tidligere, kan pensjonen eller overgangsstønaden likevel utbetales til vedkommende fyller 67 år, likevel slik at ytelsen fra 1. januar 2029 beregnes som en omstillingsstønad. Det er et vilkår for rett til utvidet stønadsperiode at gjenlevende de siste fem årene før 1. januar 2024 ikke har hatt en gjennomsnittlig årlig arbeidsinntekt som overstiger to ganger grunnbeløpet det enkelte år. Den årlige arbeidsinntekten må i tillegg ikke ha oversteget tre ganger grunnbeløpet hvert av de siste to årene før 1. januar 2024.

Det er et vilkår for å beholde allerede innvilget ytelse før 1. januar 2024 at gjenlevende er medlem av folketrygden, eller at enten gjenlevende eller avdøde har minst 20 års samlet botid. Under visse forutsetninger kan også ytelsen gis dersom både avdøde og gjenlevende har mindre enn 20 års botid.

Ytelsen reduseres med 40 prosent av inntekt over halvparten av grunnbeløpet. Likestilt med arbeidsinntekt er enkelte andre ytelser fra folketrygden og pensjonsytelser etter AFP-tilskottsloven kapitlene 2 og 3 (privat AFP).

Ytelsen faller bort når gjenlevende

• fyller 67 år eller mottar alderspensjon etter folketrygdloven,

• får rett til uføretrygd for full uførhet,

• mottar AFP fra en offentlig pensjonsordning, eller

• gifter seg på nytt.

For uføre med gjenlevendetillegg i uføretrygden som er innvilget før 1. januar 2024, videreføres den nominelle verdien av tillegget. Tillegget skal fra 2024 ikke reguleres årlig i samsvar med senere endringer i grunnbeløpet.

Gjenlevendetillegg i alderspensjonen for dem som omfattes av folketrygdloven kapittel 19 og er født i tidsrommet fra 1944 til 1962, skal ikke reguleres. Personer født i perioden 1954–1957 mottar deler av alderspensjonen både etter folketrygdloven kapittel 19 og kapittel 20. Gruppen har etter folketrygdloven § 20-19 a rett til fullt gjenlevendetillegg i alderspensjonen dersom de fyller vilkårene etter folketrygdloven § 19-16 om alderspensjon til gjenlevende ektefelle og pensjonen er tatt ut innen utgangen av 2019. Gjenlevendetillegget etter folketrygdloven § 20-19 a skal fra 2024 ikke reguleres årlig, og det er vedtatt at også endringer i alderspensjonen etter kapittel 19 som gir økning i pensjonen utover reguleringen, ikke skal endre gjenlevendetillegget. Videre skal økninger i alderspensjonen som følge av ordinære reguleringer etter folketrygdloven §§ 19-14 og 20-18, medføre at tillegget reduseres.

2.2 Oversikt over tidligere tilpasninger av offentlig tjenestepensjon

2.2.1 Netto etterlattepensjon

Netto enke- og enkemannspensjon ble innført i offentlig tjenestepensjonsordning fra 1. januar 2001. Pensjonen utgjør ni prosent av pensjonsgrunnlaget (lønnen) til avdøde ved full opptjeningstid og avkortes forholdsmessig ved redusert opptjeningstid. Ytelsen skal ikke samordnes med ytelser fra folketrygden og avkortes ikke mot gjenlevendes egen inntekt.

I en lang overgangsperiode gjelder de tidligere reglene om bruttoberegnet enke- og enkemannspensjon for enkelte grupper. Denne ytelsen samordnes med gjenlevendeytelser fra folketrygden. I gruppen som mottar slik ytelse, er det noen som får ytelsen avkortet for arbeidsinntekt og egen alders- eller uførepensjon (behovsprøvd ektefellepensjon), mens andre ikke får det (ikke-behovsprøvd ektefellepensjon).

Fra 1. januar 2001 ble det også innført regler om netto barnepensjon. Denne ytelsen utgjør 15 prosent av pensjonsgrunnlaget til avdøde ved full opptjeningstid. Ytelsen avkortes ved redusert opptjeningstid. Beløpet skal ikke samordnes med ytelser fra folketrygden og avkortes ikke mot barnets inntekt. Den tidligere ordningen med bruttoberegnet barnepensjon gjaldt i en overgangsperiode for dødsfall som skjedde før 2001. Denne overgangsperioden er nå opphørt.

2.2.2 Netto uførepensjon

I forbindelse med at uførepensjon fra folketrygden ble lagt om til uføretrygd fra 1. januar 2015, ble det også iverksatt ny uførepensjonsordning for offentlig tjenestepensjon. Uførepensjonen beregnes som en nettoytelse som kommer i tillegg til folketrygdens ytelser uten samordning.

Beregningen av uførepensjon tar hensyn til hvor stor del av inntektsevnen som er tapt (uføregraden) og medlemmets tjenestetid. Har medlemmet tapt hele inntektsevnen, utgjør full pensjon summen av

• 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp, likevel ikke mer enn 6 prosent av pensjonsgrunnlaget,

• 3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger grunnbeløpet og

• 69 prosent av den delen av pensjonsgrunnlaget som er mellom 6 og 12 ganger grunnbeløpet.

Dersom inntektsevnen er nedsatt, men ikke i en slik grad at medlemmet har rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, beregnes pensjonen som nevnt over og tillegges 66 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp.

Dersom uføregraden er lavere enn 100 prosent, fastsettes pensjonen til en forholdsmessig andel av pensjonen basert på uføregraden. Det samme gjelder dersom tjenestetiden er kortere enn 30 år.

2.2.3 Samordning av bruttoberegnet alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning med alderspensjon fra folketrygden

Fra 1. januar 2011 blir bruttoberegnet alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning levealdersjustert på samme måte som alderspensjon i folketrygden. Samordningen av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden er tilpasset reglene om fleksibelt uttak av pensjon fra folketrygden, levealdersjustering og nye regler for regulering av pensjon. Samordningen skjer som om folketrygden tas ut samtidig med tjenestepensjonen. Reglene er gitt på bakgrunn av Prop. 107 L (2009–2010) A) Lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse B) Endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i enkelte andre lover (oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret 2009) og Prop. 61 L (2017–2018) Endringer i lov om Statens pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og enkelte andre lover (tilpasning av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning til alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler – levealdersjustering og samordning).

2.2.4 Nettoberegnet alderspensjon for årskull født etter 1962

Den 3. mars 2018 ble det inngått en avtale mellom Arbeids- og sosialdepartementet, LO, Unio, YS, Akademikerne, KS og Spekter om en ny pensjonsløsning for ansatte i offentlig sektor. Avtalen ble fulgt opp med lovforslag i Prop. 87 L (2018–2019) Endringer i lov om Statens pensjonskasse, samordningsloven og enkelte andre lover (ny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor). Gjennom Stortingets behandling av proposisjonen, se Innst. 314 L (2018–2019) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i lov om Statens pensjonskasse, samordningsloven og enkelte andre lover (ny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor), ble det vedtatt en ny pensjonsløsning for årskull født i 1963 eller senere, jf. lov 21. juni 2019 nr. 26 om endringer i lov om Statens pensjonskasse, samordningsloven og enkelte andre lover (ny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor). Den nye alderspensjonen omtales som påslagspensjon. Ytelsen beregnes uavhengig av folketrygden, og skal ikke samordnes mot andre ytelser eller avkortes mot inntekt. Den nye ordningen fases inn fra 1. januar 2020, og de første utbetalingene starter i 2025 da 1963-kullet blir 62 år. Avtalens punkt om avtalefestet pensjon er fulgt opp i et høringsnotat fra 17. november 2022 der det er foreslått regler om ny livsvarig AFP i offentlig sektor for dem som er født i 1963 eller senere.

Årskull født før 1963, er omfattet av de gamle reglene om bruttoberegnet alderspensjon og AFP som en tidligpensjonsordning i perioden mellom fylte 62 og 67 år.

2.2.5 Samordning av enke- og enkemannspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning med alderspensjon fra folketrygden etter folketrygdloven kapittel 19

Samordning av bruttoberegnet enke- og enkemannspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter de gamle reglene (folketrygdloven kapittel 19) er tilpasset de fleksible uttaksreglene i folketrygden. Det skjedde gjennom Stortingets behandling av Prop. 107 L (2009–2010) og Innst. 360 L (2009–2010) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om A) Lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens Pensjonskasse og B) Endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i enkelte andre lover (oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret 2009). Fra fylte 67 år samordnes ektefellepensjonen med alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19. Samordningsfradragene for ektefellepensjonen divideres ikke med forholdstall slik alderspensjonen gjør. Forholdstall brukes i forbindelse med levealdersjustering av pensjonen og for å beregne årlig pensjon etter fleksible uttaksregler for alderspensjon. Dersom det er tatt ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år, samordnes enke- eller enkemannspensjonen med den pensjonen eller overgangsstønaden etter folketrygdloven kapittel 17 som enken eller enkemannen ville hatt rett til dersom vedkommende ikke hadde tatt ut alderspensjon.

2.2.6 Konvertering av bruttoberegnet enke- eller enkemannspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning til nettoberegnet pensjon ved fylte 67 år for årskull som omfattes av folketrygdloven kapittel 20

På bakgrunn av Prop. 71 L (2019–2020) Endringer i lov om Statens pensjonskasse, samordningsloven og enkelte andre lover (innfasing av nettoberegnet ektefellepensjon) og Innst. 295 L (2019–2020) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i lov om Statens pensjonskasse, samordningsloven og enkelte andre lover (innfasing av nettoberegnet ektefellepensjon) vedtok Stortinget regler om beregning av enke- og enkemannspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning fra fylte 67 år for årskull som er født fra og med 1954. Endringen besto i at bruttoberegnet ektefellepensjon erstattes av nettoberegnet ektefellepensjon fra 67 år med en andel som tilsvarer andelen alderspensjon gjenlevende vil motta etter folketrygdloven kapittel 20. Den nettoberegnede ektefellepensjonen som erstatter bruttoberegnet ektefellepensjon, gis med ulike satser for dem som har rett til behovsprøvd ektefellepensjon og dem som har rett til ikke-behovsprøvd ektefellepensjon. For dem med behovsprøvd ektefellepensjon utgjør satsen 9 prosent av pensjonsgrunnlaget, mens den for dem med ikke-behovsprøvd ektefellepensjon utgjør 27 prosent av pensjonsgrunnlaget. Formålet med bestemmelsene er å unngå komplekse samordningsregler av bruttoberegnet enke- og enkemannspensjon med alderspensjon fra folketrygden etter folketrygdloven kapittel 20.

2.3 Gjeldende rett

2.3.1 Enke- og enkemannspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning

Enke- og enkemannspensjon (i teksten også kalt ektefellepensjon) fra offentlig tjenestepensjonsordning kan deles i tre kategorier: nettoberegnede, brutto behovsprøvde og brutto ikke-behovsprøvde ektefellepensjoner.

Netto enke- og enkemannspensjon regnes som ni prosent av pensjonsgrunnlaget til avdøde ved full opptjeningstid, men også 27 prosent av pensjonsgrunnlaget i enkelte tilfeller, se punkt 2.2.6 ovenfor. Pensjonen avkortes forholdsmessig ved redusert opptjeningstid. Beløpet skal ikke samordnes med ytelser fra folketrygden eller avkortes mot egen inntekt. Netto ektefellepensjon ble innført i 2001. I en lang overgangsperiode gjelder imidlertid også de tidligere reglene om bruttoberegnet enke- og enkemannspensjon for enkelte grupper.

Bruttoberegnet enke- og enkemannspensjon beregnes som 39,6 prosent av pensjonsgrunnlaget til avdøde ved full opptjeningstid. Ved kortere opptjeningstid avkortes pensjonen forholdsmessig. De behovsprøvde ektefellepensjonene avkortes mot arbeidsinntekt og reduseres ved egen tjenestepensjon. De ikke-behovsprøvde ektefellepensjonene avkortes ikke mot arbeidsinntekt eller egen tjenestepensjon. De ikke-behovsprøvde ektefellepensjonene har også gunstigere samordningsregler enn de behovsprøvde pensjonene. Både behovsprøvd og ikke-behovsprøvd bruttoberegnet ektefellepensjon skal samordnes med gjenlevendepensjon, uføreytelser og alderspensjon fra folketrygden. Det gjøres blant annet fradrag for gjenlevendetilleggene i uføretrygd og alderspensjon fra folketrygden.

Ettersom kvinner i gjennomsnitt lever lengre enn menn, og kvinner i gjennomsnitt er yngre enn menn når ekteskap inngås, er et klart flertall av mottakerne av ektefellepensjon kvinner. Overgangsreglene for netto- og bruttopensjon forsterker kjønnsdimensjonen og innebærer at det er klart flere kvinner enn menn blant dem som har rett til bruttoberegnet ektefellepensjon, særlig for de ikke-behovsprøvde rettighetene. En gjennomgang Statens pensjonskasse har gjort, viser at omlag 68 prosent av de i underkant av 50 000 mottakerne av ektefellepensjon fra Statens pensjonskasse har en brutto ikke-behovsprøvd ektefellepensjon. Ca. 17 prosent av de etterlatte har en brutto behovsprøvd ektefellepensjon, mens ca. 15 prosent har en netto ektefellepensjon. Av det totale antallet med enke- eller enkemannspensjon er ca. 79 prosent av de etterlatte kvinner. Av alle kvinnene med rett til enkepensjon har omlag 76 prosent brutto ikke-behovsprøvd enkepensjon.

Skillet mellom behovsprøvd og ikke-behovsprøvd ektefellepensjon i Statens pensjonskasse ble innført i 1976 da de behovsprøvde reglene ble innført. Den ikke-behovsprøvde ytelsen gjaldt lenge bare for kvinner som var gift med menn med medlemskap før 1. oktober 1976. I 2010 ble ordningen utvidet til å gjelde også etterlatte etter kvinnelige medlemmer, men bare for den opptjeningstiden avdøde hadde fra og med 1. januar 1994. Utvidelsen innebar altså en delt beregning, der en del er behovsprøvd og en del er ikke-behovsprøvd. Det ble samtidig gjort en innsnevring i gruppen som er omfattet av den ikke-behovsprøvde ytelsen.

Bruttoberegnet ektefellepensjon etter lov om Statens pensjonskasse, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og lov om pensjonsordning for sykepleiere gjelder i dag for følgende grupper:

• Når dødsfallet skjedde før 1. januar 2001, var alle gjenlevende ektefeller omfattet av reglene for bruttoberegnet ektefellepensjon. Enker etter mannlig medlem med medlemskap før 1. oktober 1976, hadde rett til ikke-behovsprøvd enkepensjon.

• Når dødsfallet skjedde mellom 1. januar 2001 og 31. januar 2010, hadde følgende grupper rett til bruttoberegnet ektefellepensjon:

  • Gjenlevende ektefelle født før 1. juli 1950, og avdøde ektefelle var medlem før 1. juli 2000.

  • Enker etter mannlig medlem med medlemskap før 1. oktober 1976 hadde uansett rett til bruttoberegnet ikke-behovsprøvd enkepensjon.

• Når dødsfallet skjer etter 31. januar 2010, er følgende grupper omfattet av bruttoberegnet ektefellepensjon:

  • Gjenlevende ektefelle født før 1. juli 1950, og avdøde ektefelle var medlem før 1. juli 2000.

  • Gjenlevende ektefelle født før 1. januar 1955 der avdøde ble medlem første gang før 1. oktober 1976, og ekteskapet ble inngått før 1. januar 2010. Enker har rett til ikke-behovsprøvd ektefellepensjon for hele pensjonen, mens øvrige har rett til slik pensjon for den del av pensjonen som er beregnet for tjenestetid etter 31. desember 1993.

• Ved lovendringen i 2010 ble det også gjort endringer med tilbakevirkende kraft for dødsfall som hadde skjedd i perioden fra 1. januar 1994.

Det er fortsatt slik at de fleste nye ektefellepensjoner er bruttoberegnet.

Tabell 2.1 viser den prosentvise fordelingen av utbetalt ektefellepensjon for aldersgruppene over og under 67 år i Statens pensjonskasse, fordelt på type ektefellepensjon.

Per 8. februar 2023 er det 424 personer med bruttoberegnet ektefellepensjon i Statens pensjonskasse som er født i 1957 eller senere.

2.3.2 Brutto alderspensjon før 67 år

De som har en lavere aldersgrense enn 70 år, kan ta ut bruttoberegnet alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning før 67 år. Den lavere aldersgrensen kalles ofte særaldersgrense, og er enten 65, 63 eller 60 år. Dersom summen av alder og tjenestetid er minst 85 år, kan uttaket av alderspensjon skje inntil tre år før den lavere aldersgrensen. Avtalefestet pensjon (AFP) i perioden mellom fylte 65 og 67 år beregnes også normalt som en alderspensjon. Full brutto alderspensjon utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Kravet til full opptjeningstid er 30 år. Har medlemmet mindre tjenestetid enn 30 år, avkortes alderspensjonen forholdsmessig.

I dag utgjør samordningsfradraget etter samordningsloven for dem med særalderspensjon som er beregnet etter full tjenestetid og som samtidig har en gjenlevendeytelse i folketrygden, tre fjerdedeler av folketrygdens grunnbeløp og eventuelt særtillegg. Er tjenestetiden kortere enn full tid, gjøres det en forholdsmessig reduksjon av samordningsfradraget. Tilsvarende gjelder når folketrygdytelsen er redusert som følge av kortere trygdetid enn 40 år. I tilfeller der ektefellepensjonen er redusert for arbeidsinntekt, skal samordningsfradraget i tjenestepensjonen også reduseres etter samme prosentsats som pensjonen fra folketrygden er redusert med, likevel slik at dersom tjenestepensjonen er gradert, benyttes den laveste av gradene. Når det gjelder AFP, kan ikke denne mottas samtidig med en gjenlevendeytelse fra folketrygden, jf. folketrygdloven § 17-11 første ledd bokstav c.

2.3.3 Brutto uførepensjon med lav uføregrad

Reglene for uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning ble lagt om fra 1. januar 2015. Endringen innebar at uføreytelsen normalt er en nettopensjon som kommer i tillegg til folketrygdens ytelser uten samordning. Det er likevel åpnet for at offentlig tjenestepensjonsordning kan tilstå uførepensjon selv om folketrygden ikke tilstår noen uføreytelse. Det gjelder i tilfeller der uføregraden er lavere enn minstekravet til uføregrad i folketrygden. I offentlig tjenestepensjon kreves det minst 20 prosent uføregrad.

I de tilfellene det er snakk om en lav uføregrad, og det ikke foreligger rett til en folketrygdytelse, vil uførepensjonen bli beregnet med en tilleggssats, og disse omtales i proposisjonen her som en bruttoberegnet tjenestepensjon. Full uførepensjon utgjør i slike tilfeller a) 25 prosent av grunnbeløpet, begrenset til 6 prosent av pensjonsgrunnlaget og b) 69 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 12 ganger grunnbeløpet.

I dag samordnes en brutto uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning med pensjon til gjenlevende ektefelle fra folketrygden. Samordningsfradraget er inntil tre fjerdedeler av folketrygdens grunnbeløp og eventuelt særtillegg. Samordningsreglene framgår av samordningsloven. Er tjenestetiden kortere enn full tid, skjer det en forholdsmessig reduksjon av samordningsfradraget. Det gjøres også en reduksjon av samordningsfradraget når folketrygdytelsen er redusert som følge av kortere trygdetid enn 40 år og når tjenestepensjonen er beregnet etter en stillingsandel som er lavere enn 100 prosent. I tilfeller der ektefellepensjonen er redusert for arbeidsinntekt, skal samordningsfradraget i tjenestepensjonen dessuten også reduseres etter samme prosentsats som pensjonen fra folketrygden er redusert med, likevel slik at dersom tjenestepensjonen er gradert, benyttes den laveste av gradene.

2.3.4 Oppsatt brutto alderspensjon for dem som er omfattet av ny offentlig tjenestepensjonsordning (årskull fra og med 1963-kullet)

Som nevnt ovenfor i punkt 2.2.4, er det vedtatt en ny alderspensjonsordning i de offentlige tjenestepensjonsordningene for medlemmer født i 1963 eller senere. For opptjeningstid etter 2019, gis det en nettoberegnet alderspensjon, kalt påslagspensjon. Denne ytelsen kan tas ut fra fylte 62 år.

For opptjeningstid før 2020 gis det en oppsatt pensjonsrett dersom samlet pensjonsopptjening i ny og gammel ordning er minst tre år. Den oppsatte pensjonen beregnes av medlemmets pensjonsgrunnlag per 31. desember 2019. Har medlemmet per denne datoen lengre tjenestetid enn 30 år, skal gjennomsnittlig stillingsandel beregnes med utgangspunkt i de 30 årene med høyest stillingsandel. Alderspensjonen skal levealdersjusteres ved hjelp av et justeringstall som fastsettes med utgangspunkt i delingstallet som gjelder i folketrygden. Justeringstallet framkommer ved å dividere delingstallet med 13,42. Det er justeringstallet ved uttak av pensjonen som skal legges til grunn. Alderspensjonen gis tidligst fra og med måneden etter den måneden melding om uttak blir gitt, likevel tidligst fra og med måneden etter fylte 62 år. Dersom pensjonen ikke er tatt ut innen medlemmet fyller 75 år, utbetales pensjonen fra og med måneden etter fylte 75 år. Det er et vilkår at medlemmet mottar alderspensjon fra folketrygden på uttakstidspunktet. Pensjonen kan ikke tas ut gradert eller stanses. Barnetillegg gis tidligst fra måneden etter fylte 65 år. Pensjonen kan kombineres med arbeidsinntekt uten at den blir avkortet.

I samordningsloven § 24 c er det innført samordningsregler for denne bruttopensjonen mot alderspensjon fra folketrygden etter folketrygdloven kapittel 20.

2.3.5 Pensjoner fra personskadetrygd

Personskadetrygdene yter pensjon etter særlovgivningen om yrkesskadetrygd og krigspensjonering. Det gjelder ytelser etter lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner, lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner og lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd. Lov om yrkesskadetrygd regulerer yrkesskadedekning og ulike stønader i forbindelse med yrkesskader som har inntruffet før 31. desember 1970, gitt at skaden er meldt inn før 31. desember 1989. Skader som har inntruffet eller er blitt innmeldt etter dette, reguleres av folketrygdlovens regler om yrkesskadedekning.

De aller fleste som i dag mottar pensjon fra personskadetrygdene, har alderspensjon fra folketrygden. Det vil likevel kunne forekomme enkelte tilfeller der det gis ektefellepensjon fra personskadetrygdene til personer som ennå ikke er fylt 67 år per 1. januar 2024. Det gjelder tilfeller der det er en gjenlevendeytelse fra personskadetrygden og folketrygden når reformen trer i kraft, og tilfeller der dødsfallet skjer etter ikrafttredelsen og folketrygdytelsen vil være den nye omstillingsstønaden.

Ifølge opplysninger fra Arbeids- og velferdsdirektoraret er det i dag ingen personer som har en ytelse etter lov om yrkesskadetrygd som også mottar gjenlevendeytelse fra folketrygden. Det er svært få som har kombinasjonen gjenlevendeytelse fra folketrygden og pensjon etter lov om krigspensjonering for militærpersoner eller lov om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner.

2.4 Høring

2.4.1 Høringsnotatet

Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte 9. desember 2022 på høring et forslag om endringer i samordningsreglene for offentlig tjenestepensjon og personskadetrygd som følge av etterlattereformen i folketrygden. Fristen for merknader ble satt til 26. januar 2023.

Oppsummert omtalte høringsnotatet følgende forhold:

• Samordning av bruttoberegnet enke- eller enkemannspensjon, alderspensjon og uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen med omstillingsstønad.

• Fortsatt samordningsfradrag i bruttoberegnet enke- eller enkemannspensjon fra tjenestepensjonsordningen ved opphør av omstillingsstønad eller gjenlevendepensjon fra folketrygden.

• Endring av samordningsfradraget for bruttoberegnet enke- eller enkemannspensjon, alderspensjon eller uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen når gjenlevendeytelsen i folketrygden regnes om til en omstillingsstønad.

• Fortsatt regulering av samordningsfradraget i tjenestepensjonsordningen som øvrig pensjon selv om gjenlevendefordelene i egen alderspensjon eller uføretrygd i folketrygden ikke reguleres.

• De foreslåtte samordningsreglene ble foreslått å også skulle gjelde personskadetrygdene.

• Lovtekniske tilpasninger.

I høringsbrevet ble det også stilt spørsmål om de foreslåtte samordningsreglene mellom bruttoberegnet ektefellepensjon og etterlatteytelser fra folketrygden heller burde vært erstattet av nettoberegnet ektefellepensjon fra tjenestepensjonsordningene. Gjennom en slik konvertering vil en unngå kompliserte samordningsregler.

Høringen ble publisert på departementets hjemmeside 9. desember 2022, slik at den var allment tilgjengelig. Høringsnotatet ble dessuten sendt direkte til følgende instanser:

• Departementene

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

• Finanstilsynet

• Forbrukerombudet

• Forbrukerrådet

• Konkurransetilsynet

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Regelrådet

• Skattedirektoratet

• Statens seniorråd

• Statistisk sentralbyrå

• Statens pensjonskasse

• Trygderetten

• Pensjonsordningen for apotekvirksomhet

• Pensjonsordningen for sykepleiere

• Pensjonstrygden for fiskere

• Pensjonstrygden for sjømenn (nå Maritim Pensjonskasse)

• Oslo kommune

• Den Norske Opera & Ballett

• Akademikerne

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Den Norske Aktuarforening

• Fellesforeningen for AFP

• Finans Norge

• Forsvar offentlig pensjon

• Forsvarets seniorforbund

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

• Gabler AS

• Hovedorganisasjonen Virke

• Kommunal Landspensjonskasse (KLP)

• KS – Kommunesektorens organisasjon

• Landsforbundet for offentlige pensjonister

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• LO Kommune

• LO Stat

• NITO

• Norsk Pensjon AS

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Oslo Pensjonsforsikring AS

• Pensjonistforbundet

• Pensjonskasseforeningen

• Pensjonskontoret

• Regnskap Norge

• Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)

• Samfunnsbedriftene

• Senior Norge

• Seniorenes Fellesorganisasjon

• Senter for seniorpolitikk

• Uføres Landsorganisasjon

• Unio

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Følgende instanser har hatt realitetsmerknader til forslagene som ble sendt på høring:

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Statens pensjonskasse

• Den Norske Aktuarforening

• FØL Norge

• Gabler AS

• Kommunal Landspensjonskasse

• Landsforbundet for offentlige pensjonister

• LO Kommune/LO Stat (felles høringssvar)

• NITO

• Oslo Pensjonsforsikring AS

Disse høringsinstansene har meddelt at de ikke har merknader:

• Forsvarsdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Landbruks- og matdepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

• Statistisk sentralbyrå

• Hovedorganisasjonen Virke

2.4.2 Generelle merknader fra høringsinstansene

Statens pensjonskasse støtter forslagene som er lagt fram. De påpeker at dagens samordningsregler er svært kompliserte, men mener at høringsforslaget på en god måte ikke kompliserer regelverket ytterligere.

Den Norske Aktuarforening påpeker at det kan være uheldig å sende ut flere endringsforslag til etterlattereformen på ulike tidspunkt. De støtter mange av forslagene i høringsnotatet, men ikke forslaget om å gjøre fradrag i tjenestepensjonen for andre beløp enn det som reelt blir utbetalt eller som ikke blir utbetalt i det hele tatt. De støtter den delen av forslaget som innebærer å videreføre dagens regler og den delen av forslaget som ikke tar hensyn til omstillingsstønaden ved beregning av tjenestepensjonen.

FØL Norge mener forslagene vil ramme veldig mange av dem som har minst fra før, og at flere vil ende opp på minsteytelser. De mener de offentlige tjenestepensjonsordningene må styrkes. Til forslaget om at ytelsen skal avkortes forholdsmessig, stiller de spørsmål ved om det er tatt hensyn til renter og prisvekst i samfunnet. Videre mener de at regelverket bør mykes opp for dem som ikke har 40 års opptjening ved dødsfallet. FØL Norge mener det ikke er riktig å knytte en aktivitetsplikt for å motta etterlatteytelser.

Gabler viser til at selv om ikrafttredelsestidspunktet er forskjøvet til 2024, er det likevel knapt med tid for systemleverandørene til å implementere alle de nødvendige endringene. De viser til at departementet har sendt ut høringsforslag porsjonsvis, og peker i den forbindelse på at det er svært krevende å holde oversikten over alle endringene og endringsforslagene. Gabler uttaler at ektefellepensjon er den mest kompliserte ytelsen i offentlig tjenestepensjonsordning, og at kompleksiteten øker ytterligere når ektefellepensjonen i tillegg ytes i kombinasjon med andre tjenestepensjoner. Det er en krevende øvelse å prøve å forutse alle tenkelige situasjoner, og de uttaler at det må være en målsetting å unngå at regelverket blir for komplisert.

Gabler støtter en overgang fra bruttoberegnet til nettoberegnet ektefellepensjon i tilfeller der gjenlevende innvilges omstillingsstønad. Gabler viser til at skjæringspunktet for dem som vil kunne motta omstillingsstønad, er 1. februar 1957, og at det vil være en meget liten gruppe som forslaget om samordningsregler for brutto ektefellepensjon og omstillingsstønad er aktuelt for. Det skyldes at de fleste offentlige tjenestepensjonsordningene har begrenset retten til ikke-ervervsprøvde bruttoberegnede ektefellepensjoner til personer født før 1955 dersom dødsdatoen er senere enn i januar 2010. For ervervsprøvde ektefellepensjoner gjelder det at etterlatte må være født før 1. juli 1950 dersom dødsfallet fant sted senere enn 31. desember 2000. Ordningene vil dermed etter 2023 ikke sette i gang nye bruttoberegnede ektefellepensjoner der rettighetshaver er under 67 år. Det kan dermed stilles spørsmål ved om det er hensiktsmessig å ha samordningsregler for de meget få tilfellene hvor dette likevel kan tenkes å være aktuelt for.

Gabler ber departementet utdype om også alderspensjon fra særordningene for sjøfolk og fiskere skal samordnes mot omstillingsstønad. Etter hva Gabler kjenner til, samordner disse ordningene i dag sine ordinære førtidsalderspensjoner mot gjenlevendepensjon og overgangsstønad etter någjeldende kapittel 17 i folketrygdloven.

Kommunal Landspensjonskasse (KLP) anser at det ikke er behov for nye samordningsregler for samordning av brutto ektefellepensjon for nye tilfeller etter 2023. Alle de som er aktuelle for å motta omstillingsstønad, vil ikke kunne motta brutto ektefellepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger, bare nettoberegnet enke- eller enkemannspensjon. For løpende tilfeller når nye regler trer i kraft, foreslår KLP at brutto tjenestepensjon regnes om til nettoytelse, dersom gjenlevendeytelsen fra folketrygden faller bort.

NITO mener prinsippene i samordningsregelverket i størst mulig grad må videreføres. Der det ikke er mulig å gjenskape virkningen av gjeldende samordningsregler fullt ut, må samordningsreglene tilpasses slik at resultatet for tjenestepensjonen i størst mulig grad blir det samme som tidligere. De mener det kan være en god løsning at nye tilfeller etter 2023 får ektefellepensjon beregnet som en nettoytelse fra tjenestepensjonsordningen. De tar også opp at samboere bør ha rett til ektefellepensjon fra de offentlige tjenestepensjonsordningene, men viser også til at temaet hører hjemme i en samlet gjennomgang av reglene for ektefellepensjon. De viser til at avviklingen av gjenlevendetillegget for alderspensjon og uføretrygd til gjenlevende i folketrygden, innebærer en avvikling som ikke erstattes av noen andre ytelser, og at tjenestepensjonsordningene derfor bør styrkes gjennom å utvide ordningen til også å omfatte samboere. De viser også til Etterlatteutvalgets uttalelse om dette i NOU 2017: 3.

Oslo Pensjonsforsikring (OPF) har svært få pensjonister som er født etter 1954 som har bruttoberegnet enke- eller enkemannspensjon, og samtlige ble innvilget ektefellepensjonen senest i 2010. OPF kan ikke se at disse pensjonistene vil få sin brutto ektefellepensjon samordnet med omstillingsstønad fra folketrygden, riktignok med unntak av dem som vil kunne få ytelsen fra folketrygden omregnet til omstillingsstønad etter en overgangsperiode. For denne gruppen, og for tilfeller der gjenlevendepensjonen fra folketrygden faller bort, mener OPF at omregning til nettopensjon framstår som administrativt enklere og derfor som den mest hensiktsmessige løsningen. De viser til at for overgangskullene i folketrygden (1954–1962-kullene) vil brutto ektefellepensjon uansett delvis regnes om til nettopensjon ved fylte 67 år, med gradvis økende andel for hvert årskull, mens årskullene fra og med 1963-kullet vil få hele sin brutto ektefellepensjon omregnet til nettopensjon fra samme tidspunkt.

Landsforbundet for offentlige pensjonister (LOP) er glad for at etterlattereformen ikke medfører endringer i hvilke pensjoner den enkelte har rett til fra offentlig tjenestepensjonsordning. LOP støtter at nye tilfeller etter 2024 får ektefellepensjonen beregnet som en nettoytelse fra tjenestepensjonsordningen, gitt at ytelsene for den enkelte etterlatte ikke blir vesentlig forringet.

LO Kommune/LO Stat viser i en felles uttalelse til at endringer i de lovfestede ordningene vil legge føringer for de tariffestede ordningene i øvrige deler av offentlig sektor, og at partene i offentlig sektor burde ha blitt involvert i utformingen av endringsforslagene. Deres hovedinnvending er at det ikke er tilstrekkelig belyst hvordan forslagene til endringer i samordningsreglene for bruttoberegnet ektefellepensjon og omstillingsstønad vil slå ut. Det er et komplekst regelverk, og uten eksempelberegninger er det svært vanskelig å vurdere hvordan endringer i reglene vil kunne slå ut for ulike grupper etterlatte. Bruttoberegnede enke- og enkemannspensjoner er under avvikling, og det er begrenset og avtakende antall personer som har slik ytelse. Dette taler for at det gjøres minst mulig endringer. Gitt at flertallet av mottakerne er kvinner, vil forslagene kunne bidra til å øke pensjonsgapet mellom kvinner og menn.

2.5 Overordnet om departementets oppfølging etter høringen

Når etterlattereformen i folketrygden etter planen trer i kraft fra 2024, vil gjenlevendepensjon fra folketrygden erstattes med omstillingsstønad. Ettersom den nye stønaden er beregnet ut ifra en fast sats av folketrygdens grunnbeløp og ikke lenger består av grunnpensjon og tilleggspensjon, eventuelt særtillegg, vil ikke dagens samordningsregler for offentlig tjenestepensjon og personskadetrygd kunne anvendes. Ytelsen fra folketrygden er dessuten tidsbegrenset, og den opphører senest når gjenlevende fyller 67 år.

I høringsnotatet la departementet til grunn at det kan være behov for nye samordningsregler når det etter 2023 gis omstillingsstønad i folketrygden og det samtidig foreligger rett til en bruttoberegnet offentlig tjenestepensjon. Videre ble det foreslått samordningsregler i de tilfellene enten omstillingsstønaden eller den tidligere gjenlevendeytelsen i folketrygden opphører. For personskadetrygdene ble det foreslått at tilsvarende skulle gjelde som for offentlig tjenestepensjon. Som et alternativ til nye samordningsløsninger for bruttoberegnet ektefellepensjon, nevnte departementet som et alternativ at etterlatteytelsen i de offentlige tjenestepensjonsordningene i disse tilfellene ble gitt som en nettoytelse, etter modellen som ble innført i offentlig tjenestepensjon fra 2020, jf. punkt 2.2.6 ovenfor.

Som påpekt av flere høringsinstanser vil det være uaktuelt med samordning av bruttoberegnet enke- eller enkemannspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning mot omstillingsstønad når dødsfallet skjer etter 2023. Det skyldes at de aktuelle personene vil være omfattet av reglene om nettoberegnet enke- eller enkemannspensjon. Etter departementets syn er det derfor ikke behov for nye samordningsregler for denne kombinasjonen, og denne delen av høringsforslaget blir ikke fulgt opp i proposisjonen her.

I høringen ble det også foreslått regler for samordning av alderspensjon før fylte 67 år fra offentlig tjenestepensjonsordning for omstillingsstønaden. Dette forslaget inngår i lovforslaget, se punkt 3.1.

Det ble også foreslått samordningsregler for kombinasjonen av omstillingsstønad og uførepensjon ved lav uføregrad fra offentlig tjenestepensjonsordning der det ikke er noen uføreytelse fra folketrygden. De foreslåtte reglene er de samme som ble foreslått å skulle gjelde for samordning av alderspensjon. Dette forslaget inngår også i lovforslaget, se punkt 3.2.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet la i høringsnotatet til grunn at det i dag er tilstrekkelige regler for å samordne løpende brutto tjenestepensjoner med folketrygdens gjenlevendepensjon. Dette innebærer at det ikke er behov for nye samordningsregler for denne bestanden. Tvert imot må dagens regler gjelde framover både for å ha hjemmel for å samordne og for å kunne håndtere eventuelle endringer i en eller flere av pensjonene.

For tilfeller der gjenlevendeytelsen fra folketrygden (ytelse som er gitt før 2024) etter en viss periode etter 2023 opphører, legger departementet til grunn at det er formålstjenlig å utrede muligheten av å erstatte bruttoberegnet enke- eller enkemannspensjon fra tjenestepensjonsordningen med nettopensjon. Vurderingen omfatter også tilfeller der folketrygdytelsen skal regnes om til en omstillingsstønad etter folketrygdloven § 17 A-4. Høringen viste at det vil gi et svært komplisert regelverk med risiko for feilbehandling og uløste problemstillinger dersom det lages samordningsregler for bruttoberegnet ektefellepensjon og omstillingsstønad eller en fiktiv folketrygdytelse. Høringsinstansene påpekte også at det er en begrenset gruppe personer problemstillingen vil gjelde for. De aller fleste som er yngre enn 67 år og har en ektefellepensjon, har nettoberegnet enke- eller enkemannspensjon. Det store flertallet av høringsinstansene støtter at tjenestepensjonen gjøres om til en nettoytelse for de få som har bruttoberegnet ytelse. Et slikt forslag krever imidlertid ytterligere utredning og inngår derfor ikke i proposisjonen her. Departementet vil så snart som mulig vurdere temaet. Dersom det mot formodning skulle være tilfeller der folketrygdytelsen i den første tiden etter 2023 faller bort med den følge at samordningsfradraget også faller bort, mener departementet at også disse tilfellene må være omfattet av et senere lovforslag.

Gabler tar i sitt høringssvar opp spørsmålet om alderspensjon fra særordningene for sjøfolk og fiskere skal samordnes mot omstillingsstønaden. Dette spørsmålet vil departementet vurdere nærmere.

Spørsmålet om rett til etterlatteytelser for samboere i de offentlige tjenestepensjonsordningene som NITO tar opp, var ikke en del av høringsnotatet. Det ble likevel nevnt i høringsnotatet at det er grunn til å se nærmere på en modernisering av gjenlevendeytelsene i lys av folketrygdreformen, og at departementet vil komme tilbake til dette på et senere tidspunkt.

Departementet kan ikke se at forslagene i proposisjonen har uheldige likestillingsmessige konsekvenser. Departementet kan heller ikke se at forslagene i proposisjonen har uheldige konsekvenser for de forpliktelsene Norge har etter EØS-regelverket, jf. punkt 2.6 nedenfor.

Endringene i folketrygden er planlagt å tre i kraft 1. januar 2024. Departementet foreslår at tilsvarende ikrafttredelse skal gjelde for forslagene i proposisjonen her. Lovforslaget er likevel utformet slik at endringene trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer og at Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til ulik tid.

2.6 Forholdet til EØS-retten

Forordning (EF) nr. 883/2004 av 29. april 2004 om koordinering av trygdeordninger (trygdeforordningen) og forordning (EF) nr. 987/2009 av 16. september 2009 om regler for gjennomføring av forordning (EF) nr. 883/2004 (gjennomføringsforordningen) er tatt inn i EØS-avtalen vedlegg VI (henholdsvis nr. 1 og nr. 2). Disse to forordningene, samt de senere forordningene som har endret dem, er nå inkorporert i folketrygdloven § 1-3 a. Videre framgår det av folketrygdloven § 1-3 at loven skal tolkes og anvendes i samsvar med prinsippene om fri bevegelighet og lik behandling slik de kommer til uttrykk i EØS-avtalens hoveddel. Folketrygdloven § 1-3 b gjelder andre folkerettslige bestemmelser om trygdekoordinering.

Det framgår av blant annet lov om Statens pensjonskasse § 46 fjerde ledd at bestemmelsene som er gitt i eller i medhold av loven, skal fravikes i den utstrekning det er nødvendig for å overholde forpliktelser som følger av EØS-avtalens hoveddel, bilaterale avtaler som nevnt i lov om Statens pensjonskasse § 46 tredje ledd og forordninger og avtaler som nevnt i folketrygdloven §§ 1-3 a og 1-3 b.

Sentrale forpliktelser som Norge har etter trygdeforordningen og gjennomføringsforordningen, er spørsmål om lovvalg, likebehandling, sammenlegging av tid, delpensjonsprinsippet og eksportabilitet.