2 Bakgrunnen for lovforslaget

EUs lovgivning om avfall og avfallshåndtering består av flere ulike direktiver, forordninger og vedtak som er innlemmet i EØS-avtalen. En sentral rettsakt på området er rammedirektivet om avfall (direktiv 2008/98/EF). Direktivet definerer viktige begreper, fastsetter overordnede prinsipper og mål, og oppstiller grunnleggende krav til håndtering av avfall. Direktiv (EU) 2018/851 endrer rammedirektivet om avfall.

Endringene omfatter økte mål for forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende avfall fra næringslivet. Endringene omfatter også en presisering av hvordan materialgjenvinning skal beregnes og nye minimumskrav til produsentansvarsordninger, det vil si ordninger som skal sikre at produsenter tar ansvar for produktene når de har blitt avfall. EU-kommisjonen vil videre følge opp medlemsstatenes måloppnåelse, blant annet gjennom et system for tidlig varsling som skal sikre at land som har utfordringer identifiseres tidlig og følges opp av EU-kommisjonen slik at de gjøres i stand til å nå målene.

Et viktig formål med rammedirektivet om avfall er å beskytte miljøet og menneskers helse ved å forebygge og redusere avfallsproblemer, noe som er nødvendig for overgangen til en sirkulær økonomi. For å støtte opp om dette formålet, ble det blant annet vedtatt endringer i bestemmelsen om avfallsfasens opphør i rammedirektivet artikkel 6. Reglene for avfallsfasens opphør er viktige for å skape forutsigbarhet om når avfall som har gjennomgått gjenvinning ikke lenger er avfall. Med gjenvinning menes ethvert tiltak der hovedresultatet er at avfall kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt, eller at avfall har blitt forberedt til dette, jf. forurensningsloven § 27a fjerde ledd. Disse endringene medfører behov for endringer i definisjonen av avfall i forurensningslovens § 27 tredje ledd. I tillegg gir artikkel 6 adgang for myndighetene til å treffe vedtak om avfallsfasens opphør i enkeltsaker. Det er derfor behov for en ny hjemmel som gir forurensningsmyndigheten adgang til å avgjøre gjennom enkeltvedtak om betingelsene for avfallsfasens opphør er oppfylt i det enkelte tilfellet.

Endringene er en del av oppfølgingen av EUs handlingsplan for sirkulær økonomi fra 2015. Endringsdirektivet hadde gjennomføringsfrist i EU 5. juli 2020. Gjennomføring av bestemmelsene i direktiv (EU) 2018/851 som endrer artikkel 6 i rammedirektivet om avfall, gjør det nødvendig med lovvedtak. Det er i tillegg behov for enkelte forskriftsendringer som følge av direktivets krav. Disse vil bli fulgt opp i egne prosesser.

Rammedirektivet om avfall fastsetter bindende mål for andelen husholdningsavfall og lignende avfall fra næringslivet som skal gå til forberedelse til ombruk og materialgjenvinning for 2020, 2025, 2030 og 2035. For å sikre enhetlig rapportering og tilstrekkelig tallgrunnlag for videre arbeid, fastsetter kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2019/1004 om rapportering av husholdningsavfall og lignende næringsavfall og spillolje egne regler for beregning og rapportering av mengden.

Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2019/1004 krever ingen lovendring.