2 Dagens situasjon og beskrivelse av utbyggingen
Dagens veg er smal og svingete med til dels dårlig geometri og bæreevne. Vegbredden varierer mellom 6 og 7,5 meter, og på deler av strekningen er E16 det eneste tilbudet for gående og syklende.
Mellom Eggemoen, Nesbakken (Jevnaker sentrum) og Hadeland Glassverk har vegen en del stigning, men relativt bra standard. Fra Hadeland Glassverk og videre østover går vegen under en jernbanebru med en høydebegrensning på 3,9 meter. Dette er en flaskehals som medfører at lastebiler jevnlig kjører seg fast. Vegen går videre gjennom tettbebyggelse i skolekretsen Toso. Oppover mot Olum er vegen smal og svingete med stigning opp mot 6 pst. Denne strekningen fører til store framkommelighetsproblemer i vinterhalvåret. Mellom Eggemoen og Nesbakken varierer fartsgrensen mellom 70 og 80 km/t. Fra Nesbakken og gjennom tettbebyggelsen på Toso er fartsgrensen 50 km/t. Etter tettbebyggelsen på Toso og mot krysset med fv 240 er fartsgrensen 80 km /t. På vegen opp mot Olum er fartsgrensen 50 og 60 km/t.
På strekningen Buskerud grense – Olum har det i perioden 2005–2015 skjedd 64 ulykker med personskade. I disse ulykkene er én person drept, seks personer er alvorlig skadd og 79 personer lettere skadd.
Figur 2.1 E16 Eggemoen – Jevnaker – Olum – oversiktskart
Prosjektet omfatter bygging av 12,5 km tofelts veg med en vegbredde på 12,5 m og fartsgrense 90 km/t. Vegen bygges med midtrekkverk og strekninger med forbikjøringsfelt i én eller begge retninger. Vegen vil ligge i ny trasé med unntak av på et kort parti ved påkoblingen til eksisterende veg på Olum. Det skal bygges bruer for kryssing av Randelva og Svenåa. Videre skal det bygges to planskilte kryss, ett på Olum (kryss mellom ny E16 og eksisterende E16/fv 4) og ett ved Kleggerud (kryss mellom ny E16 og fv 241).Tilkoblingen til eksisterende E16 ved Eggemoen skjer i en midlertidig rundkjøring i påvente av videre utbygging til Nymoen.
Prosjektet fører til at gjennomgangstrafikken blir flyttet ut av Jevnaker sentrum ved at den nye vegen legges i åssiden bak sentrum.Vegen krysser fv 241 ved Kleggerud, og fv 241 vil bli hovedadkomst fra ny E16 til Jevnaker sentrum. Som del av prosjektet utbedres den 2,7 km lange strekningen av fv 241 mot Jevnaker sentrum, og strekningen får gang- og sykkelveg. Videre fra Kleggerud mot Eggemoen fortsetter E16 i ny trasé, med kryssing av Randselva på ei om lag 600 meter lang bru.
Det er lagt til grunn 80 mill. kr til tiltak på eksisterende E16 som får ny funksjon som lokalveg. Aktuelle tiltak er kryssutbedringer, bygging av gang- og sykkelveg, beplantning og fartsdempende tiltak. Tiltakene vil bidra til en mer trafikksikker veg.
Reguleringsplan for E16 på hele strekningen Eggemoen – Olum, inkl. tilknytning til Jevnaker sentrum og tiltak på eksisterende E16, ble vedtatt i mars 2015.
Det er gjennomført ekstern kvalitetssikring (KS2) av E16 Eggemoen – Jevnaker – Olum. Kvalitetssikringen har omfattet prosjektstyringsunderlag, kostnadsoverslag og trafikkgrunnlag.
Statens vegvesen har foreslått en styringsramme på 2 554 mill. 2016-kr og en kostnadsramme på 2 850 mill. 2016-kr. Den eksterne kvalitetssikreren har tilrådd rammer som er henholdsvis 84 og 90 mill. kr lavere enn det Statens vegvesen har foreslått. Forskjellen mellom de to kostnadsoverslagene er realtivt liten. Basert på erfaringer med tilsvarande prosjekter holder Statens vegvesen fast ved sitt opprinnelige forslag til styrings- og kostnadsramme. Samferdselsdepartementet slutter seg til Statens vegvesens vurdering. Omregnet til 2018-prisnivå blir styringsrammen 2 700 mill. kr og kostnadsrammen 3 010 mill. kr.
Prosjektets samfunnsøkonomiske netto nytte er beregnet til -2 072 mill. 2017-kr. Netto nytte over totale kostnader er beregnet til -0,62. Netto nytte per budsjettkrone er beregnet til -0,96.
Uten bompenger er det beregnet at netto nytte og netto nytte over totale kostnader er hhv. – 2 016 mill. 2017-kr og -0,59. Netto nytte per budsjettkrone er uten bompenger beregnet til -0,67
Ved finansiering uten bompenger fører prosjektet til en reduksjon av CO2-utslippene på 3 900 tonn i åpningsåret. Ved finansiering med bompenger er reduksjonen i CO2-utslippene beregnet til 24 200 tonn i åpningsåret.