1 Proposisjonens hovedinnhold

1.1 Styrking av seniorperspektivet i alle sektorer i samfunnet

Norge har siden midten av 1900-tallet hatt en sterk økning i levealderen. Bedret økonomi, bedre levekår, bedre utdanning og en forbedret helse- og omsorgstjeneste har bidratt til at levealderen har steget jevnt. Denne stigningen ser ut til å fortsette. Andelen eldre i befolkningen øker og de fleste lever lenge med god funksjonsevne. Både for den enkeltes livskvalitet og for samfunnets bærekraft, tilsier en utvikling med lengre liv at vi må stimulere til økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv for eldre mennesker.

I tråd med EUs satsing på «Active ageing and solidarity between generations», har regjeringen som mål å legge forholdene bedre til rette for å styrke eldres deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

Flere eldre ønsker å bidra i samfunnet og å kunne være i arbeid lengre enn tidligere. For mange vil det å være i arbeid bidra til en mer aktiv tilværelse, bidra til kontakt med andre mennesker og gi bedre trivsel og helse. I tillegg til at deltakelse i arbeidslivet er stimulerende og meningsfylt for den enkelte, har samfunnet behov for eldres innsats i en rekke sektorer hvor det er rekrutteringsutfordringer. Lengre deltakelse i yrkeslivet fører dessuten til at samfunnet kan dra veksler på verdifulle erfaringer og kunnskap som eldre yrkesaktive har opparbeidet gjennom et langt yrkesliv. Lengre yrkesliv vil samtidig innebære økt vektlegging av livslang læring, bruk av digitale verktøy og betydningen av å holde seg faglig oppdatert.

Regjeringen ønsker at flere eldre skal kunne fortsette flere år i arbeid, og vil legge til rette for at flere skal få mulighet til å arbeide lengre. Regjeringen har tatt et viktig skritt for lengre yrkesliv gjennom forslaget om å heve aldersgrensene i arbeidsmiljøloven i Prop. 48 L (2014–2015) Endringer i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven (arbeidstid, aldersgrenser, straff mv.). I proposisjonen foreslås det å heve arbeidsmiljølovens alminnelige grense for adgang til opphør av arbeidsforhold grunnet alder fra 70 til 72 år. Videre foreslås det at virksomhetenes adgang til å ha bedriftsinterne grenser for opphør som hovedregel ikke skal kunne være lavere enn 70 år. I tillegg signaliseres det at det på sikt bør vurderes tilpasninger i arbeidslivet med sikte på å ytterligere heve aldersgrensen for adgang til oppsigelse på grunn av alder. I den politiske plattformen har regjeringen videre varslet at den vil gå gjennom alle lovbestemte aldersgrenser i arbeidslivet i samråd med partene i arbeidslivet.

At vi blir flere eldre berører alle samfunnssektorer, og regjeringen vil fremme en politikk for aktive eldre og utforme en moderne eldrepolitikk. Dette er nærmere omtalt i Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter.

1.2 Endring av aldersgrensen for bortfall av helsepersonells autorisasjon mv.

I dag bortfaller autorisasjonen, lisensen og eventuelt tilnyttet spesialistgodkjenning når helsepersonell fyller 75 år. Personer over 75 år kan likevel på visse vilkår få lisens, herunder lisens for å drive organisert pasientrettet virksomhet.

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i denne proposisjonen å heve aldersgrensen for bortfall av helsepersonells autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning fra 75 til 80 år. Departementet foreslår videre at dagens ordning med adgang til å søke om lisens, videreføres for personer over 80 år. Det foreslås også en overgangsordning for personer som er mellom 75 og 80 år når ny aldersgrense innføres. Overgangsordningen innebærer at personene må gi melding til Helsedirektoratet (Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK)) om at de ønsker gjenerverv av autorisasjon eller lisens med eventuelt tilknyttet spesialistgodkjenning, frem til de fyller 80 år.

1.3 Tekniske endringer i etterkant av vedtagelse av pasientjournalloven og helseregisterloven

I Prop. 72 L (2013−2014) Pasientjournalloven og helseregisterloven foreslo departementet å oppheve og erstatte lov 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) med to nye lover: lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven) og lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven). Stortinget sluttet seg til departementets lovforslag, jf. Stortingets lovvedtak 75 (2013–2014) og 76 (2013−2014). Lovendringene ble satt i kraft 1. januar 2015.

I etterkant av vedtagelsen av lovene har departementet blitt kjent med enkelte inkurier av teknisk karakter i helseregisterloven og arkivloven. Forslagene i kapittel 7 retter opp inkuriene. Som følge av at dette kun er lovendringer av teknisk og begrepsmessig art, har det ikke vært gjennomført høring av forslagene.