4 Departementets vurderinger og forslag

4.1 Mødre- og fedrekvotene

Foreldrepengeordningen er viktig for å sikre barn en god og trygg start i livet, og for at mødre og fedre kan kombinere omsorgen for barnet med yrkesaktivitet.

Stortingets flertall har bedt regjeringen om å fremme en sak om å utvide fedrekvoten fra 10 til 14 uker. Etter ordlyden i Stortingets vedtak er det kun fedrekvoten som skal økes.

I regjeringens politiske plattform fremgår det at regjeringen vil dele foreldrepermisjonen i tre like deler. Departementet tolker dette som at den betalte foreldrepengeperioden etter folketrygdloven skal deles i tre like deler. Forslagene innebærer ikke endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om foreldrepermisjon. En tredeling av stønadsperioden ved 100 prosent uttak, innebærer at mødre- og fedrekvoten blir 15 uker og fellesperioden 16 uker.

På denne bakgrunn foreslår departementet at mødre- og fedrekvoten utvides fra 10 til 15 uker. Forslaget innebærer ikke en utvidelse av den samlede foreldrepengeperioden. Utvidelsen av mødre- og fedrekvoten medfører at fellesdelen reduseres, slik at det blir færre uker foreldrene kan fordele fritt mellom seg. Etter endringen vil fellesperioden bli 16 uker ved 100 prosent uttak, og 26 uker ved 80 prosent uttak.

Erfaringsmessig tar ikke alle fedre ut hele eller deler av fedrekvoten. Dersom det ikke foreligger hjemmel til å overføre disse ukene til mor, vil foreldrene derfor miste disse ukene.

4.2 Økt stønadsperiode til flerlingforeldre

I forbindelse med Stortingets behandling av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018, la Stortinget føringer knyttet til to forslag om økt støtte til flerlingforeldre, jf Innst. 14 S (2017–2018). Familie- og kulturkomiteen vedtok statstbudsjettet for 2018 den 12. desember 2017. Forslagene krever lovendringer. Dagens bestemmelser gir flerlingforeldre 5 eller 7 uker ekstra stønadsdager (ved 100 eller 80 prosent uttak) for hvert barn mer enn ett som fødes eller adopteres. Med de nye forslagene vil det være én bestemmelse for tvillingforeldre, og én bestemmelse for foreldre som får tre eller flere barn.

Foreldrene kan ta ut de ekstra flerlingukene samtidig, jf. ftrl. § 14-10 sjette ledd, andre punktum.

Ekstra uker til tvillingforeldre

Stortinget ga ved behandlingen av statsbudsjettet for 2018 følgende føring knyttet til rettigheter for tvillingforeldre, jf Innst. 14 S (2017–2018):

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten og innfører fire måneders ekstra foreldrepermisjon for tvillingforeldre, med virkning fra 1. juli 2018.»

Departementet tolker dette som at Stortinget ønsker fire måneder ekstra med foreldrepenger. Når det gjelder utformingen av regelendringene, har departementet lagt vekt på sammenhengen i regelverket, og at tvillingforeldre skal kunne velge å ta ut de ekstra ukene ved både 100 prosent eller 80 prosent uttak.

I dag får flerlingforeldre 5 uker ekstra per barn mer enn ett ved 100 prosent uttak, og 7 uker ved 80 prosent uttak. Departementet legger til grunn at Stortingets føring innebærer at det gis 17 uker ekstra stønadsdager ved 100 prosent uttak (85 stønadsdager), og 21 uker ekstra stønadsdager ved 80 prosent uttak (105 stønadsdager). Fire måneder tilsvarer 17 uker, og det utbetales foreldrepenger for fem dager per uke. Ved beregning av antallet uker for foreldre med 80 prosent uttak har departementet tatt utgangspunkt i at den samlede utbetalingen bør være mest mulig lik, uavhengig av om foreldrene velger 80 eller 100 prosent uttak. Samtidig har departementet lagt til grunn at man skal opprettholde et regelverk der permisjonen fastsettes i hele uker. Dette tilsier at tvillingforeldre som velger 80 prosent uttak gis rett til 21 ekstra stønadsuker.

Dobbel stønadsperiode til foreldre som får tre eller flere barn i samme fødsel eller som adopterer tre eller flere barn

Stortinget ga ved behandlingen av statsbudsjettet for 2018, følgende føring knyttet til trilling- og flerlingforeldre, jf. Innst. 14 S (2017–2018):

«Komiteens flertall […] viser videre til en bevilgning på 1 mill. kroner til dobbelpermisjon for trilling- og flerlingforeldre, med virkning fra 1. juli 2018.»

Foreldre som får tre eller flere barn i samme fødsel, eller som adopterer tre eller flere barn, skal etter Stortingets føring få dobbel permisjon. Departementet tolker dette som dobbel stønadsperiode med foreldrepenger. Ved fødsler er foreldrepengeperioden 49/59 uker, mens den ved adopsjoner er 46/56 uker. Ved fødsler må mor av medisinske årsaker ta ut minst tre uker av perioden før fødselen. Dette behovet er ikke til stede ved adopsjoner, derfor er foreldrepengeperioden ved adopsjoner tre uker kortere. Det er ikke naturlig å utvide foreldrepengeperioden med et ukeantall som tilgodeser de tre ukene i forkant av fødselen to ganger. Departementet foreslår derfor at foreldrepengeperioden utvides med 46/56 uker. Utvidelsen vil være den samme ved fødsler og adopsjoner.

Foreldrepengeperioden vil da bli utvidet med 46 uker (230 stønadsdager) ved 100 prosent uttak eller 56 uker (280 stønadsdager) ved 80 prosent uttak. Foreldrene kan ta ut de ekstra ukene samtidig.

Særlig om foreldrepenger ved flerlingfødsler når ett eller flere barn dør i stønadsperioden

Slik departementet leser Stortingets føringer om flerlingukene, er et hovedhensyn at foreldrene skal få anledning til å ta ut flere stønadsdager samtidig når de får flere enn ett barn. Foreldrene kan ta ut flerbarnsukene samtidig, jf. ftrl. § 14-10 sjette ledd andre punktum, jf. første punktum.

Stønadsperioden blir avkortet hvis et barn dør i løpet av foreldrepengeperioden. Det følger av § 14-9 sjette ledd at foreldrepenger blir gitt opptil 30 dager av den gjenværende stønadsperioden. Det oppstår særlige tilfeller der et barn dør i stønadsperioden, og ett eller flere barn fortsatt lever.

Arbeids- og velferdsdirektoratets praksis i dag er at foreldrene ved flerlingfødsler/-adopsjoner beholder ekstraukene hvis ett (eller flere) av barna dør, så lenge ett av barna fortsatt lever. Ekstraukene er 5/7 uker per barn, avhengig av om det er valgt 100 eller 80 prosent uttak. Lovforslaget i denne proposisjonen medfører en vesentlig utvidelse av flerlingukene. Hvis dagens praksis skulle videreføres, vil foreldre i disse tilfellene få en vesentlig større utvidelse av stønadsperioden enn i dag: Tvillingukene er 17/21 uker og tillegget for tre eller flere barn er 46/56 uker. Departementet mener at det ikke er rimelig at foreldrene beholder flerlingtilleggene fullt ut i disse tilfellene.

For de tilfellene der ett av barna dør i stønadsperioden, og ett barn fortsatt lever, beholder foreldrene 30 stønadsdager (6 uker) av flerlingtillegget for det barnet som dør, slik som ordningen er for foreldre til ett barn, når barnet dør.

Særlig om fars uttak av flerbarnsukene når mor ikke har opptjent rett til foreldrepenger

Etter dagens regelverk er det slik at der kun far har opptjent rett til foreldrepenger, må mor være i aktivitet etter § 14-13 for at far skal kunne ta ut foreldrepenger. Utvidelsene ved flerbarnsfødsler kan tas ut uten hinder av dette, jf. ftrl § 14-13 sjette ledd. Far skal kunne ta ut flerbarnsukene ved flerlingfødsler og adopsjoner, selv om mor ikke har opptjent rett til foreldrepenger. I tilfeller der mor ikke har opptjent rett til foreldrepenger og mottar uføretrygd, kan far motta foreldrepenger i samme antall uker som fedrekvoten i tillegg til flerlingukene.

4.3 Fleksibel kontantstøtte

I budsjettbehandlingen 12. desember 2017 vedtok Stortinget nye satser for kontantstøtte, som skal gjelde fra og med 1. august 2018.

Den 22. november 2017 inngikk Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og KrF et budsjettforlik hvor fleksibel kontantstøtte var ett av punktene:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det gjennom budsjettforliket foreslås en innføring av fleksibel kontantstøtte for 42 mill. kroner, hvilket vil gjøre det enklere for foreldre å gi ettåringer en gradvis start på barnehagelivet og bidra til å øke familiers valgfrihet.»

I Innst. 14 S (2017–2018), forslag til romertallsvedtak IV, står de nye satsene for kontantstøtte beskrevet:

«Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre § 7 kan betale ut kontantstøtte med disse beløpene for barn i alderen 13–23 måneder:

Departementet foreslår lovendringer i tråd med Stortingets budsjettbehandling.