5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget om utvidelsen av mødre- og fedrekvotene antas ikke å ha konsekvenser for utgiftene til foreldrepenger. Basert på observert uttak av foreldrepenger i perioden med 14 ukers fedrekvote fra 1. juli 2013 til 1. juli 2014, antar Arbeids- og velferdsdirektoratet at endringen av kvotene vil medføre at fedre tar ut flere foreldrepengedager og mødre reduserer sitt uttak.

Fedre har fortsatt et noe høyere opptjeningsgrunnlag enn mødre, og vil derfor i gjennomsnitt få utbetalt mer i foreldrepenger. Det innebærer isolert sett at utgiftene til foreldrepenger vil øke. Basert på tidligere observert uttaksmønster antas det at en økning i fedrekvoten vil medføre at det totale antallet foreldrepengedager som tas ut vil reduseres, og at en dermed får en reduksjon av utgiftene. Dette skyldes at en viss andel fedre ikke tar ut fedrekvoten, og at andre bare tar ut deler av den. Foreldrepengedagene i fellesperioden tas derimot tilnærmet fullt ut. Arbeids- og velferdsdirektoratet antar at de to ovennevnte effektene vil oppveie hverandre, og at en økning i kvotene derfor ikke vil ha budsjettvirkning på sikt.

Dersom omleggingen fører til at uttaket av foreldrepengedager skyves ut i tid, vil en kunne få en reduksjon i utbetalingene av foreldrepenger i 2018. Basert på erfaringstall legger Arbeids- og velferdsdirektoratet til grunn at en ikke vil få en slik effekt.

Utvidelsen av mødre- og fedrekvoten krever administrative tilpasninger og endringer i IKT-systemene i Arbeids- og velferdsetaten. Endringene kan tre i kraft 1. juli 2018. Det er lagt til grunn at de administrative merkostnadene kan håndteres innenfor gjeldende budsjettrammer.

Forslaget om fleksibel kontantstøtte fra 1. august 2018 anslås å gi merutgifter på om lag 42 mill. kroner i 2018, og en helårseffekt på 79 mill. kroner. Forslaget antas å føre til økte økonomiske og administrative kostnader. Forslaget vil i tillegg til økte administrative kostnader til behandling av saker, også medføre behov for endringer av rundskriv, vedtaksbrev, skjema mv. Vurderingen forutsetter at endringen innebærer en omlegging til fem satser og tilsvarer kontantstøtteordningen slik den var før 1. august 2012. Kunnskapsdepartementet antar at den samlede etterspørselen etter barnehageplasser vil påvirkes lite av at det innføres fleksibel kontantstøtte.

Forslaget om fire måneder ekstra stønadsdager til tvillingforeldre fra 1. juli 2018 ble ved Stortingets behandling av statsbudsjettet anslått til å gi en merkostnad på 100 mill i 2018, jf. Innst. 14 S (2017–2018). I dette anslaget var det ikke tatt tilstrekkelig hensyn til at til at det vil ta tid før regelendringen får full effekt. Arbeids- og velferdsdirektoratet har foretatt nye beregninger av de budsjettmessige effektene av regelendringen. Direktoratet anslår at forslaget vil gi merkostnader på omlag 30 mill. kroner i 2018, 80 mill. kroner i 2019 og 120 mill. kroner i 2020. Forslaget om dobbel stønadsperiode til trilling- og flerlingforeldre fra 1. juli 2018 anslås på usikkert grunnlag å gi en merkostnad på 1 mill. kroner i 2018 og 5 mill. kroner ved full effekt.

Forslagene om økt stønadsperiode for tvillingforeldre og dobbel stønadsperiode ved fødsler/adopsjoner med tre eller flere barn fra 1. juli 2018, antas å kreve utvikling og tilpasninger både i dagens saksbehandlingsløsninger og i ny, modernisert selvbetjeningsløsning.

Det er lagt til grunn at de administrative merkostnadene kan håndteres innenfor gjeldende budsjettrammer.