5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Senteret ble etablert i 1975, og Norge har deltatt i Cedefops aktiviteter gjennom en bilateral avtale siden 1996. Ved å innlemme forordningen om Cedefop i EØS-avtalen, strømlinjeformes betalingen fra EØS/EFTA-statene til underliggende EU-byråer. Det anses positivt både av EØS/EFTA-statene og av Europakommisjonen. Innlemmelsen er derfor først og fremst en administrativ forenkling av EØS/EFTA-statenes innbetaling av kontingent til Cedefop.

Forordningen forplikter EØS/EFTA-statene til å bidra til å finansiere Cedefops aktiviteter, og til å delta i Cedefops styre uten stemmerett.

Dagens bilaterale avtale mellom Kunnskapsdepartementet og Cedefop har blitt forvaltet av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Avtalen ble inngått i 1996, som en utvidelse av en bilateral avtale fra 1994 om deltakelse i enkelte av Cedefops aktiviteter. Avtalen innebar deltakelse i alle Cedefops aktiviteter, og Kunnskapsdepartementet har siden den gang betalt årlig kontingent for deltakelsen. Innlemmelse av kontingent i EØS-avtalen vil i praksis bety en videreføring av deltakelsen som er nedfelt i den bilaterale avtalen. Det omfatter full deltakelse i byråets aktiviteter.

EØS/EFTA-statenes finansielle bidrag til Cedefop bestemmes i henhold til EØS-avtalens artikkel 82 nr. 1 bokstav a) og protokoll 32. Bidraget reflekterer den relative andelen hver stats BNP utgjør i forhold til summen av dette beløpet og EU-statenes BNP samlet, og kalles proporsjonalitetsfaktor. De årlige utgiftene vil utgjøre om lag 5–6 mill. kroner. Deltakelsen i Cedefop finansieres innenfor rammen av Kunnskapsdepartementets budsjett.