2 Politiske føringer
2.1 Grunnlaget for forhandlingene
Reindriftsavtaleforhandlingene gjennomføres etter de bestemmelser som er gitt i Hovedavtalen for reindriften. Hovedavtalen ble inngått mellom Staten ved Landbruksdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund den 26. februar 1993. I henhold til avtalens § 2 skal Landbruks- og matdepartementet (LMD) og NRL føre forhandlinger om en løpende reindriftsavtale med tiltak som tar sikte på en utvikling av reindriftsnæringen i samsvar med de til enhver tid vedtatte mål og retningslinjer for reindriftspolitikken. Tiltakene skal omfatte økonomiske virkemidler. Partene skal også kunne kreve forhandlinger om faglige, sosiale, organisasjonsmessige og andre spørsmål av betydning for en utvikling av næringen mot de mål som er fastsatt for reindriftspolitikken.
I tilfelle brudd i forhandlingene, fremmer Staten, ved LMD, på eget grunnlag overfor Stortinget forslag om de tiltak og økonomiske rammer som skal gjelde for kommende avtaleperiode.
2.2 Mål for reindriftspolitikken
Mål og retningslinjer for reindriftspolitikken er trukket opp i St.meld. nr. 28 (1991–92) En bærekraftig reindrift, og av Stortinget i Innst. S. nr. 167 (1991–1992). I innstillingen konkretiseres «En bærekraftig reindrift» gjennom målene om en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift. Målene står i innbyrdes sammenheng; økologisk bærekraft gir grunnlag for økonomisk bærekraft, og sammen gir økologisk og økonomisk bærekraft mulighet for å ivareta og utvikle kulturell bærekraft.
I etterkant av behandlingen av St.meld. nr. 28 (1991–92) har Stortinget to ganger i året behandlet reindriftspolitikken – ved den årlige reindriftsavtaleproposisjonen og ved behandlingen av det årlige statsbudsjettet. Regjeringen og Stortinget har videreført hovedlinjene i meldingen, men det er også gjennomført løpende og nødvendige tilpasninger, og nye momenter i forvaltningen av reindriften har blitt vektlagt.
Våren 2012 behandlet Stortinget Meld. St. 9 (2011–2012). Ved behandlingen av meldingen sluttet Stortingets flertall seg til regjeringens reindriftspolitikk. I innstillingen viste Næringskomiteen til at regjeringen vil sikre ei bærekraftig reindriftsnæring gjennom tilpasset reintall, reduserte tap og økt produksjon. I den forbindelse understreket komiteen betydningen av at reintallet reduseres i de områder der det er for mye rein, og at dette også er svært viktig for å ivareta hensynet til dyrevelferd.
Det er en politisk målsetting om å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv. I den forbindelse ønsker regjeringen å legge til rette for de utøverne som har reindrift som hovedvirksomhet.
I regjeringens politiske plattform vises det til at reindriften er en viktig næring i deler av landet. Den sikrer matproduksjon og utgjør livsgrunnlaget for mange mennesker. Videre vises det til at næringen er en forutsetning for samisk kultur og samfunnsliv. Følgende tiltak er konkretisert i plattformen:
Legge frem en stortingsmelding om bærekraft i reindriften.
Endre reindriftsloven slik at økologisk bærekraft prioriteres.
Sikre rammevilkår som gjør at næringen på sikt blir mindre avhengig av overføringer.
Likebehandle bønder og reineiere når det gjelder avgifter på driftsmidler.
Gjennomføre forenklinger i landbruksbyråkratiet.
Det vises også til samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig folkeparti hvor det bl.a. fremgår at avtaleinstituttet i landbruket opprettholdes. Videre at det skal legges vekt på forutsigbarhet og reformer som kan gi økt lønnsomhet.
2.3 Reindriftsavtalen som reindriftspolitisk virkemiddel
Reindriftsavtalen er, ved siden av reindriftsloven, det viktigste redskapet for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken. I forhandlingene om reindriftsavtalen drøftes sentrale økonomiske spørsmål som knytter seg til utviklingen i næringen. Her fastsettes retningslinjene for bruken av de økonomiske virkemidlene – blant annet ut fra reindriftslovens intensjon og bestemmelser, og ut fra de behov og utfordringer næringen til enhver tid står overfor.
Fra og med reindriftsavtalen 2003/04 er tilskuddsordningene lagt vesentlig om. Tilskuddene til siidaandeler og tamreinlag er endret fra ordninger som i stor grad var faste beløp per siidaandel, til ordninger som premierer produksjon og verdiskaping. Dette innebærer at mens ordningene tidligere var knyttet opp mot et minstekrav til produksjon (kg), er dagens ordninger knyttet til verdien av det som produseres (kr). Videre er det oppmerksomhet på tiltak som skal legge til rette for økt slakting og omsetning av reinkjøtt.
Ved inngåelsen av de to siste reindriftsavtalene er det gjennomført en rekke forenklingstiltak. Flere ordninger er avviklet og ingen nye ordninger er etablert. I tillegg er det gjennomført tiltak for å styrke siidaandellederens stilling, og derigjennom lagt til rette for de reindriftsutøverne som har reindrift som hovedvirksomhet. Her vises det til at de produksjonsrettede tilskuddene har blitt prioritert på bekostning av tilskudd som ikke direkte stimulerer til økt slakting og omsetning. Også innenfor Reindriftens utviklingsfond (RUF) er tiltak som legger til rette for økt slakting og omsetning, blitt prioritert.
Gjennom reintallsprosessen har det blitt mulig å knytte sammen virkemidlene over reindriftsavtalen og reindriftsloven. De to siste avtalene har støttet opp om de som har fulgt opp gitte reduksjonsvedtak, mens de som ikke har fulgt reduksjonskravene heller ikke har vært tilskuddsberettiget.
2.4 Inneværende reindriftsavtale
Inneværende reindriftsavtale for 2015/2016 innebærer økonomiske tiltak i reindriftsnæringen på i alt 113 mill. kroner. Dette er en økning på 1,5 mill. kroner i forhold til Reindriftsavtalen 2014/2015.
Reindriftsavtalen 2015/2016 sitt hovedmål er å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv.
Ved Stortingets behandling av Prop. 68 S (2014–2015) Reindriftsavtalen 2015/2016, og endringer i statsbudsjettet 2015 m.m. leverte næringskomiteen en samlet innstilling, jf. Innst. 255 S (2014–2015). Komiteen er enig med regjeringen i at den fremforhandlede avtalen gir grunnlag for økt inntjening og verdiskaping hos den enkelte reineier. Komiteen viser videre til at avtalen viderefører den dreining man har hatt de siste årene ved vektlegging av næringsretting og tilrettelegging for de som har reindrift som hovedvirksomhet, og at det er bred politisk enighet om en slik prioritering.
2.5 Satsingsområder for Reindriftsavtalen 2016/2017
Utgangspunktet for forhandlingene om Reindriftsavtalen 2016/2017 har vært at det skal forhandles med sikte på en forhandlingsløsning, og at forhandlingene gjennomføres i tråd med regjeringens politiske plattform og samarbeidsavtalen med V og KRF. Videre at forhandlingene baseres på Stortingets behandling av de siste års reindriftsavtaler og budsjettproposisjoner, samt den situasjonen man står overfor i næringen.
Det er en politisk målsetting å videreføre og styrke arbeidet med å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv. I tråd med regjeringens politiske plattform er det derfor lagt opp til å prioritere tiltak som legger til rette for en økologisk bærekraftig reindrift.
Det er nødvendig at reindriftsavtalen stimulerer og legger til rette for økt verdiskaping og omsetning av reinkjøtt. I den forbindelse vil det være av betydning at Reindriftsavtalen 2016/2017 bidrar til dette, og at kommende avtale tar høyde for en økning i slakteuttaket.
Rett i etterkant av prosessen med tilpassing av reintall, har det vært viktig å opprettholde hovedlinjene i dagens tilskuddssystem hvor de direkte tilskuddene er knyttet til verdien av det som produseres. Dette vil bidra til å skape stabilitet og forutsigbarhet om ordningene over reindriftsavtalen, og støtte opp om de reindriftsutøverne som har fulgt opp gitte reduksjonsvedtak.
De to siste reindriftsavtalene har særlig prioritert ordninger som direkte stimulerer til økt slakting og omsetning av reinkjøtt. Stimuleringseffekten har hatt en positiv effekt på slakteuttaket ved at man i 2015 hadde et uttak på om lag 77.000 rein ved listeførte slakterier. Dette er om lag 14.000 flere rein enn i 2014. Det er viktig også at Reindriftsavtalen 2016/2017 opprettholder denne stimuleringseffekten.
Høsten 2015 ble det innført et nytt rapporterings- og klassifiseringssystem for reinsdyrkjøtt. Nytt klassifiseringssystem premierer levering av slakterein med god kjøttfylde. Derigjennom stimuleres reineierne til å øke inntjeningen av den enkelte rein. Det er sentralt at Reindriftsavtalen 2016/2017 støtter opp om og forsterker denne stimuleringen.
Markedsutvalget for reinsdyrkjøtt har gjennom sitt arbeid bidratt til en positiv utvikling av markedet for reinsdyrkjøtt. Det er viktig at det fortsatt legges til rette for at arbeidet i utvalget videreføres.
Reindriften har hatt en annen utvikling enn øvrige primærnæringer når det gjelder antall utøvere. I jord- og skogbruket har antall utøvere blitt betydelig redusert de siste tiårene, mens antallet i reindriften har økt. Per i dag er situasjonen slik at det er flere som ønsker å starte med reindrift enn det er plass til. Selv under perioden med reduksjon av reintallet, har antall personer i reindriften i Finnmark økt. I denne situasjonen legges det ikke opp til å prioritere tiltak som stimulerer til økt rekruttering til næringen.
Reindriften er en familiebasert næring. Det er viktig at yngre generasjoner får delta i den daglige driften og andre reindriftsrelaterte aktiviteter. Gjennom slik deltagelse skjer det en viktig kunnskapsoverføring som ikke nødvendigvis kan læres på skolebenken, men som er av stor betydning for de som fremover skal ha sin hovedvirksomhet i reindriften. I tillegg er slik deltagelse også sentralt for ivaretakelse og utvikling av den reindriftsamiske kulturen.
For å ivareta den familiebaserte reindriften, er det sentralt at reindriften har et godt økonomisk utkomme av driften. Ved å skape seg et økonomisk handlingsrom, gis reindriften samtidig frihet til å organisere egen drift. Denne friheten er det viktig at reindriftsavtalen bidrar og legger til rette for gjennom de økonomiske virkemidlene som avtalen inneholder.
En sikring av reindriftens arealer for å opprettholde reindriftens tradisjonelle driftsmønster er en utfordring i mange områder. Et sentralt tiltak for å møte denne utfordringen er utvikling av reindriftens arealbrukskart. Arealbrukskartene vil både synliggjøre reindriftens bruk av arealer, og utviklingen av ulike type inngrep som har funnet sted innenfor reinbeiteområdene.
I henhold til regjeringens politiske plattform er det en målsetting å gjennomføre forenklinger i virkemiddelbruken. Dette er fulgt opp gjennom Reindriftsavtalen 2016/2017 ved at det bl.a. legges opp til forenklinger både i utformingen og ved praktiseringen av flere av tilskuddsforskriftene. Samtidig etableres ingen nye direkte tilskuddsordninger.