7 Nærmere om Reindriftsavtalen 2016/2017
7.1 Økonomisk ramme og periode
Det foreslås at bevilgningen for Reindriftsavtalen 2016/2017 settes til 114,5 mill. kroner. Avtalen vil tre i kraft 1. juli 2016, og gjelde til 30. juni 2017. Reindriftsavtalens økonomiske ramme og fordeling gjelder budsjettåret 2017. Bevilgningene innarbeides i statsbudsjettet på ordinær måte gjennom Prop. 1 S (2016–2017) for Landbruks- og matdepartementet. Foreliggende proposisjon om reindriftsavtalen fremmes som tidligere for behandling i vårsesjonen.
7.2 Priser
Fram til og med Reindriftsavtalen 2001/2002 definerte man en målpris for reinkjøtt. Målprisen var ikke en maksimalpris, men en pris som avtalepartene mente var mulig å oppnå i markedet under de aktuelle markedsforhold. Importvernet for reinkjøtt var koblet til reindriftsavtalens målprissystem ved at målprisen var styrende for utløsning av administrativ tollnedsettelse og størrelsen på tollsatsene ved slik nedsettelse. Under forhandlingene om Reindriftsavtalen 2002/2003 ble imidlertid avtalepartene enige om å oppheve målprisen for reinkjøtt fra og med dette avtaleåret. Dette innebærer fri prisdannelse for reinkjøtt innenfor den beskyttelse importvernet gir. Denne ordningen videreføres for Reindriftsavtalen 2016/2017. Det vises til nærmere omtale av importordninger under punkt 7.7.
7.3 Utviklings- og investeringstiltak
7.3.1 Økonomisk ramme
For Reindriftsavtalen 2016/2017 foreslås en reduksjon av bevilgningen til RUF fra 35,6 mill. kroner til 31,6 mill. kroner. Ut fra fondets økonomiske situasjon, foreslås tildelingsrammen satt lik bevilgningsrammen. Avtalepartene legger til grunn at RUF-styret skal utøve sin myndighet med utgangspunkt i tildelingsrammen, og at styret selv legger opp en plan for disponering av ikke-øremerkede midler som kan understøtte målsettingene for reindriftspolitikken. Så fremt annet ikke er bestemt av avtalepartene, skal frigjøring av tidligere gitte bevilgninger over fondet inngå som en styrking av fondets egenkapital.
7.3.2 Kvinnerettede tiltak
Avtalepartene er enige om at det ikke øremerkes særskilte midler til kvinnerettede tiltak i Reindriftsavtalen 2016/2017, men understreker at dette ikke utelukker reindriftskvinnene fra å søke RUF om prosjektmidler, eller at NRL som organisasjon søker om midler til kvinnerelaterte utviklingsprosjekter.
Avtalepartene er enige om at arbeidet med likestilling i reindriften krever innsats fra flere aktører. Dette gjelder både fra det offentlige ved utforming av virkemidler, fra næringen selv og gjennom næringsorganisasjonen.
NRL har utarbeidet en strategi for likestilling i reindriften med konkrete oppfølgingspunkter. Framover vil det være av sentral betydning at NRL arbeider aktivt og målrettet med strategien, samt at NRL foretar en prioritering av de ulike tiltakene. Særlig trekkes frem viktigheten av at NRL legger til rette for økt kvinneandel i egen organisasjon. Dette gjelder både i NRLs styre og i lokallagene.
7.3.3 Forskning og utvikling
Avtalepartene er enige om at det ikke øremerkes midler til forskning og utvikling i 2016. Det forutsettes at RUF-styret snarlig avklarer hvordan årets avsetting skal brukes.
Forskning finansiert over reindriftsavtalen skal bidra til forskning på rein og reindrift og hvor hensikten er å fremskaffe kunnskap som kan bidra til å nå målet om en økologisk, økonomisk og kulturell bærekraftig reindrift. Forskningen skal produsere ny kunnskap eller dokumentere tradisjonell kunnskap. Det skal i hovedsak satses på forskning som er næringsrettet.
Avtalepartene viser til at det er betydelig forskning som er gjennomført på reindriftsområdet. Videre at det er viktig at dette arbeidet gjøres kjent og kommer reindriften og myndighetene til nytte. I den forbindelse skal Landbruksdirektoratet i forbindelse med forskriftsmøtet i mai/juni orientere om mulighetene for, og hvordan en eventuelt kan gjøre forskningsmateriale mer tilgjengelig for reindriftsutøverne og myndighetene.
7.3.4 Konfliktforebyggende tiltak
Det avsettes 1,45 mill. kroner til konfliktforebyggende tiltak i forhold mellom reindrift og annen berørt part.
Hovedformålet med de konfliktforebyggende tiltakene er å redusere konfliktene mellom reindriften og det øvrige landbruket. I «Forskrift om tilskudd til konfliktforebyggende tiltak i forholdet mellom reindrift og annen berørt part», er administrasjonen og avgjørelsesmyndigheten lagt til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, og med Landbruks- og matdepartementet som klageinstans.
Avtalepartene påpeker viktigheten av at Fylkesmannen i Sør-Trøndelag foretar en grundig kvalitetssikring og prioritering av innkomne søknader sett ut i fra formålet med ordningen. Avtalepartene viser til at maksimal støttesats er 80 pst. og at Fylkesmannen i Sør-Trøndelag kan differensiere støttesatsen ut fra tiltakets omfang og forventet effekt.
Avtalepartene legger til grunn at man i forbindelse med det kommende jordbruksoppgjøret overfører til Fylkesmannen minst tilsvarende bevilgning på 1,45 mill. kroner fra jordbruksavtalen til samme formål.
7.3.5 Utviklingsprogrammet
Det avsettes 5,5 mill. kroner til Utviklingsprogrammet.
I forbindelse med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2014/2015, ble avtalepartene enige om å samordne Reinprogrammet med Utviklingsprogrammet for grønt reiseliv og lokalmat (Endret navn til Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert – vekst og utvikling). Bakgrunnen for sammenslåingen var at partene vurderte det slik at begge programmene har tilnærmet lik innretning, kundene har de samme utfordringene og at reinkjøttbedriftene har en del å hente på en tettere samordning av programmene. Videre var en samordning også en oppfølging av regjeringens målsetting om en forenkling av landbruksbyråkratiet og virkemiddelapparatet.
Ved en sammenslåing satte avtalepartene som en forutsetning at reindriften gis representasjon i styringsgruppen for Utviklingsprogrammet. Videre at Innovasjon Norge fortsatt utøver en aktiv innsats og tilrettelegging overfor programmets reinkjøttkunder, og har stor oppmerksomhet på å få fram de muligheter som finnes i programmet og Innovasjon Norge for øvrig.
Styringsgruppen for Reinprogrammet behandlet sin sluttrapport under sitt siste møte 27. november 2014. I sluttrapporten påpekte styringsgruppen at det var to sentrale formål med rapporten. Det ene var å gi en status- og sluttrapport når Reinprogrammet ble avviklet. Det andre formålet var å gi innspill til styringsgruppen og administrasjonen av det nye programmet, innspill som styringsgruppen for Reinprogrammet mener er viktig for både å ivareta og utvikle Reinprogrammets eksisterende og potensielle kunder. I tillegg ble det forutsatt at erfaringene som fremkommer i rapporten og innspillene fra styringsgruppen vil være sentrale momenter i arbeidet med å utvikle nytt programnotat, og i utviklingen av styringen og administrasjonen av det nye programmet.
I forbindelse med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2015/2016 sluttet avtalepartene seg til styringsgruppens anbefalinger, og forutsatte at styringsgruppen og administrasjonen for Utviklingsprogrammet følger opp og ivaretar gitte anbefalinger. Avtalepartene sluttet seg også til styringsgruppens anbefalinger om at reindriftsavtalens økonomiske andel blir øremerket i det nye programmet. Dette gjaldt også gjenstående bevilgning på Reinprogrammet.
Avtalepartene er enige om å videreføre dagens satsingsområder, og forutsetter at avtalepartenes føringer følges opp av styringsgruppen og administrasjonen for Utviklingsprogrammet.
Med bakgrunn i et betydelig mindreforbruk av øremerket andel til reindriften over Utviklingsprogrammet, har avtalepartene funnet det forsvarlig å redusere rammen over Reindriftsavtalen 2016/2017.
7.3.6 Fagbrevordningen
Det settes av 2,0 mill. kroner til fagbrevordningen.
Formålet med fagbrevordningen er å utdanne ungdom til dyktige fagarbeidere i reindrift, samt videreutdanne lærebedrifter med sikte på å ta fagbrev og kompetansebevis etter fagopplæringsloven.
For å koordinere og effektivisere de tilsluttede lærebedriftenes opplæringer av lærekandidater i reindrift, ble opplæringskontoret opprettet i februar 2002. Opplæringskontoret er godkjent av fagopplæringsnemdene i Finnmark, Troms, Nordland, Nord- og Sør-Trøndelag fylker. Opplæringskontoret skal arbeide aktivt for å rekruttere lærlinger og lærekandidater i reindrift, og motivere lærebedrifter til å ta imot lærlinger.
Avtalepartene er enige om at fagbrevordningen er en viktig ordning.
Avtalepartene har gitt tydelige signaler om at fagbrevordningen vil bli avviklet dersom Opplæringskontoret ikke finner andre finansieringskilder. Bakgrunnen for dette er at avtalepartene ikke finner det naturlig at en slik ordning blir finansiert over en næringsavtale. Gitte tydelige signaler fra avtalepartene er ikke fulgt opp av Opplæringskontoret.
Avtalepartene understreker at det er Opplæringskontoret som har ansvaret for å finne andre finansieringskilder. Fram mot neste års forhandlinger skal NRL bistå Opplæringskontoret aktivt med å finne andre finansieringskilder. Landbruks- og matdepartementet kan på sin side bistå med å følge opp saken overfor andre departement etter initiativ fra Opplæringskontoret.
Dersom annen finansering ikke er avklart i forkant av forhandlingene om Reindriftsavtalen 2017/2018, legges det opp til en styrt avvikling av dagens ordning finansiert over reindriftsavtalen.
Som et ledd i arbeidet med å styrke kvinnenes stilling i reindriften, skal Opplæringskontoret videreføre prioriteringen av kvinner blant kommende lærlinger og instruktører. I tillegg påpeker avtalepartene viktigheten av å sikre en geografisk fordeling av lærlingene.
7.3.7 Markedstiltak
Det settes av 4,0 mill. kroner til Markedsutvalget for reinsdyrkjøtt.
Avtalepartene er enige om at hovedoppgaven for Markedsutvalget er å sikre norsk reinkjøtt positiv oppmerksomhet og kjøpsutløsende adferd hos sluttbruker. I tillegg skal Markedsutvalget ta på seg formidling av markedsrelevante problemstillinger til andre aktører. Markedsutvalget skal fortsatt benytte Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK) som strategisk samarbeidspartner til gjennomføring av valgte markedsaktiviteter.
Avtalepartene påpeker at fremover kan ikke aktørene basere seg kun på midler over reindriftsavtalen til generisk markedsføring. Med bakgrunn i at det ikke er omsetningsavgift på reinkjøtt, må bedriftene selv bidra med midler til merkenøytral markedsføring. Det vil derfor være nødvendig at Markedsutvalget har dialog med reinkjøttbransjen om mulige bidrag. Utover den merkenøytrale markedsføringen påpeker avtalepartene viktigheten av at den enkelte bedrift tar større ansvar for å øke sin markedskompetanse og markedsføring av egne produkter.
Markedsutvalget har i samarbeid med Utviklingsprogrammet årlig gjennomført et seminar for reinkjøttbedriftene. Markedsutvalget skal videreføre samarbeidet med Utviklingsprogrammet om et bransjetreff også i 2017.
Avtalepartene slutter seg til Markedsutvalgets forslag til aktiviteter og budsjett for 2016. Markedsutvalgets mindreforbruk fra 2015 overføres til 2016.
Markedsutvalgets aktiviteter i 2017 må tilpasses innenfor gitt bevilgning og en eventuell overføring av et mindreforbruk fra 2016.
Aktiviteten i Markedsutvalget har vært større enn først antatt. Ut fra den posisjonen reinkjøttet har hatt i markedet, har dette vært nødvendig. Aktiviteten har vært større både for medlemmene og for sekretariatet. Fortsatt kreves det et høyt aktivitetsnivå fra Markedsutvalgets medlemmer og fra sekretariatet. Avtalepartene er derfor enige om at Markedsutvalget gis mulighet til å omdisponere inntil 50.000 kroner i budsjettet for 2016 for å kompensere for ekstra arbeidsbelastning og økt reiseaktivitet. I tillegg kan ytterligere 150.000 kroner omdisponeres for å legge til rette for at sekretariatet gis mulighet til å følge opp de oppgaver som blir besluttet gjennomført av utvalget.
7.3.8 Pramming av rein
Det settes av 5,3 mill. kroner til pramming av rein.
Avtalepartene ble ved Reindriftsavtaleforhandlingene for 2010/2011 enige om at pramming av rein fremdeles skal administreres av staten ved daværende Reindriftsforvaltningen, og at kostnadene ved prammingen skal dekkes over Reindriftsavtalen.
Når det gjelder administrasjonskostnadene, legges det fortsatt opp til at disse dekkes gjennom en avgift per rein som belastes den enkelte reineier. Prammeavgift fra den enkelte reineier er 12 kroner per rein, og innbetales direkte til RUF. Regnskapstall viser at administrasjonskostnadene er på 250.000–300.000 kroner per år. Det prammes om lag 30.000 rein per år, og med en prammeavgift på 12 kroner per rein gir dette en sum på 360.000 kr per år. Dette innebærer at prammeavgiften dekker prammeutgiftene, noe som også er intensjonen med avgiften.
I forbindelse med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2014/2015, ble avtalepartene enige om å etablere en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å gå gjennom ordningen med pramming av rein. Dette hadde sin bakgrunn i at kostnadene til pramming av rein har økt betydelig de senere årene, og at avtalepartene er enige om at pramming på sikt bør fases ut av reindriftsavtalen. Arbeidsgruppen skulle bl.a. vurdere det framtidige behovet for pramming av rein, og andre mulige flyttemetoder.
Arbeidsgruppen har i sin rapport foreslått at ordningen med pramming av rein på våren opprettholdes som i dag. Når det gjelder prammingen på høsten, foreslås det at gjeldende seilingsplan avkortes.
I forbindelse med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2015/2016 ble avtalepartene enige om at det ved utlysning av fremtidige anbud legges inn en justering av seilingsplanen i samsvar med prammegruppas forslag.
Avtalepartene legger til grunn at ved fremtidig pramming reduseres antall prammedøgn fra 50 til 24.
7.3.9 Reindriftsanlegg
Avtalepartene er enige om at det ikke øremerkes midler til reindriftsanlegg over Reindriftsavtalen 2016/2017.
Med reindriftsanlegg menes slakteanlegg og permanente gjerder-/anlegg. Tilskudd til reindriftsanlegg kan innvilges til siidaandeler, siida, reinbeitedistrikt og tamreinlag. Tilskudd ytes kun til reindriftsanlegg som er beskrevet i godkjente bruksregler og utarbeidede distriktsplaner.
Avtalepartene er enige om å videreføre gjeldende regelverk og satser for tilskudd til anlegg.
7.3.10 Lærings- og omsorgsbaserte tjenester
I forbindelse med Reindriftsavtalen 2015/2016 ble avtalepartene enige om å oppnevne en arbeidsgruppe som skal utarbeide en prosjektplan for lærings- og omsorgsbaserte tjenester i reindriften. Prosjektperioden er tre år, og det ble satt av 1. mill. kroner over Reindriftsavtalen 2015/2016 til det første året av prosjektperioden.
Avtalepartene er enige om at arbeidsgruppen under forskriftsmøtet i mai/juni skal redegjøre nærmere for arbeidet med utarbeidelse av prosjektrapport, samt fremdriftsplan for det videre arbeid.
Avtalepartene er enige om å sette av 250.000 kroner over Reindriftsavtalen 2016/2017 for å dekke utgiftene til sekretær for dette prosjektet.
7.3.11 Nytt klassifiseringssystem
Det settes av 600.000 kroner over Reindriftsavtalen 2016/2017 til drift av nytt klassifiseringssystemet.
Nytt klassifiseringssytem ble innført fra høsten 2015. Det er utarbeidet et regelverk for systemet. Regelverket er samlet i en Klassifiseringshåndbok for reinsdyrslakt. Regelverket inneholder også regler for pussing av slakt, definerer hvordan et reinsdyrslakt skal se ut ved veiing, regelverk for tidspunkt for varmveiing av slakt, varmvektssvinn og regelverk for merking av reinsdyrslakt. Det er også vedtatt regelverk for aspirantopplæring og sertifisering av nye klassifisører, etterutdanning av godkjente klassifisører og regelverk for klassifiserings- og pussekontroller ved reinsdyrslakteriene.
7.3.12 Reindriftsfaglig medvirkning og deltagelse i regional forvaltning
I forbindelse med avvikling av områdestyrene og overføring av den regionale forvaltningen av reindriften til fylkesmannen, ble det besluttet at de aktuelle fylkesmennene skal etablere ordninger som legger til rette for samisk og reindriftsfaglig medvirkning i den regionale forvaltningen.
Avtalepartene ser det som viktig at det støttes opp om ordninger som legger til rette for samisk og reindriftsfaglig medvirkning i den regionale forvaltningen. Med dette som utgangspunkt, er avtalepartene enige om at det avsettes midler over RUF som gir reindriften mulighet til å søke økonomisk støtte til deltakelse i den regionale forvaltningen.
Fylkesmannen kan dekke reiseutgifter for reindriftens deltagelse under møter og samlinger i regi av fylkesmennene. Fylkesmannen vil få refundert utgiftene fra Reindriftens utviklingsfond.
7.3.13 Fjerning av gammelt gjerdemateriell og ulovlige gjerder
I samtlige reinbeiteområder ligger det betydelige mengder med gammelt gjerdemateriell som bør fjernes. Avtalepartene er enige om at de som har oppført ulovlige gjerder også har et ansvar for å fjerne dem, men at dette i flere distrikter i liten grad er fulgt opp. Gjerdemateriell som blir liggende er til hinder og skade for både vilt og personer som ferdes i naturen. Gammelt gjerdemateriell som kan knyttes til reindriften kan også være et omdømmeproblem.
I forbindelse med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2015/2016 ble avtalepartene enige om å iverksette et prosjekt som har som formål å få fjernet gammelt gjerdemateriell. Ordningen er tidsbegrenset og knyttet til driftsåret 2015/2016. Ordningen gjelder for Troms og Nordland reinbeiteområder.
For Reindriftsavtalen 2016/2017 har avtalepartene valgt å prioritere Nord-Trøndelag reinbeiteområde.
Utover en avsetning på 1,0 mill. kroner over Reindriftsavtalen 2016/2017, overføres et evt mindreforbruk fra gjeldende ordning for Troms og Nordland til fjerning av gammelt gjerdemateriell og ulovlige gjerder i Nord-Trøndelag reinbeiteområde.
7.3.14 Utvikling av NRL som organisasjon
Avtalepartene er enige om at det settes av prosjektmidler til organisasjonsutvikling i NRL. Formålet med prosjektet er å utvikle NRL til å bli en mer kunnskapsbasert og profesjonell organisasjon, og derigjennom en viktig bidragsyter for å nå gitte reindriftspolitiske mål.
NRL må søke prosjektmidler over RUF på ordinær måte. Dette innebærer at søknader fra NRL må tilfredsstille RUF sine krav. Søknader til RUF skal inneholde en fullstendig prosjektplan, herunder mål og rammer for prosjektet, organisering av prosjektet, risikofaktorer, framdriftsplan, ressurser, samt rapporteringskrav underveis i prosjektet. I tillegg skal det foreligge en sluttrapport i etterkant av at prosjektet er gjennomført.
I forbindelse med forskriftsmøtet i mai/juni skal NRL legge frem status i arbeidet med utviklingen av NRL som organisasjon, samt en plan for det videre arbeidet.
7.3.15 Tråante
Avtalepartene ser det som viktig at reindriften blir synlig og er representert under Tråante 2017.
Avtalepartene er enige om å sette ned en arbeidsgruppe fra Markedsutvalget, Utviklingsprogrammet og Reindriftens utviklingsfond som får i oppdrag å planlegge og gjennomføre tiltak som bidrar til økt oppmerksomhet omkring reinkjøtt og reindriften under Tråante 2017. Arbeidet skal ledes av Markedsutvalget. Utover omdisponerte midler fra prosjektet «Rein-helten på vidda», kan midler fra Markedsutvalget, Utviklingsprogrammet og Reindriftens utviklingsfond brukes til relevante aktiviteter.
I forbindelse med forskriftsmøtet i mai/juni skal arbeidsgruppen legge fram en prosjektplan med budsjett.
7.3.16 Tilskudd til feltbarnehager
Avtalepartene er enige om at det kan søkes om støtte til feltbarnehager i forbindelse med større aktiviteter i reindriften, herunder slakting og merking av rein. Formålet er å legge til rette for at flere i familien kan delta i reindriftsaktiviteter og bidra til kunnskapsoppbygging hos barn.
Det skal fastsettes støttesatser og utarbeides eget regelverk for ordningen. Regelverket utarbeides og fastsettes sammen med øvrig regelverk for Reindriftsavtalen 2016/2017.
7.3.17 Andre ordninger som sorterer under RUF
Utover de ordningene som er omtalt ovenfor, er avtalepartene enige om at det ikke gjennomføres endringer i de øvrige ordningene som i dag sorterer under Reindriftens utviklingsfond.
7.4 Kostnadssenkende og direkte tilskudd
Avtalepartene ser det som viktig å videreføre stimuleringen til reell markedsrettet produksjon og verdiskaping, og på den måten legge til rette for de reindriftsutøverne som har reindrift som hovedvirksomhet.
Med bakgrunn i behovet for økt slakting og omsetning kommende slaktesesong, har avtalepartene valgt å videreføre prioriteringen av de produksjonsrettede tilskuddene.
Høsten 2015 ble det innført et nytt rapporterings- og klassifiseringssystem for reinsdyrkjøtt. Avtalepartene er enige om at innføringen av nytt system har vært vellykket. Nytt klassifiseringssystem har bidratt til større forutsigbarhet for reineieren, og systemet premierer levering av slakterein med god kjøttfylde. Dette stimulerer reineierne til å øke inntjeningen av den enkelte rein. Allerede høsten 2015 har avtalepartene sett positive effekter av nytt klassifiseringssystem ved økt slakting av kalv og økt bevisstgjøring omkring levering av rein med god kjøttfylde.
Avtalepartene er enige om at det er viktig at reindriftsavtalens virkemidler støtter opp om og stimulerer reineieren til å levere rein med god kjøttfylde, og at man på sikt vil vurdere å knytte de direkte tilskuddene til klassifiseringssystemet.
Det foreslås en bevilgning på 74,2 mill. kroner for avtaleåret 2016/2017 til ulike direkte tilskudd. Dette er en økning på 5,5 mill. kroner i forhold til gjeldende avtale.
7.4.1 Generelle vilkår
De siste årene har det blitt reist spørsmål om rein slaktet i Finland gir grunnlag for tilskudd over reindriftsavtalen. Med bakgrunn i at norske myndigheter ikke har mulighet til å gå inn og kontrollere slakterier utenfor Norges grenser, vil det ikke bli gitt tilskudd for rein slaktet i utlandet over Reindriftsavtalen 2015/2016.
For å sikre tilstrekkelig kontroll av slaktet rein som danner grunnlag for tilskudd over reindriftsavtalen, og for å legge til rette for at norsk reinsdyrkjøtt kommer forbrukere i Norge til gode, har avtalepartene valgt å innføre et generelt vilkår om at tilskudd over avtalen utbetales kun for norsk produksjon levert norske mottaksanlegg.
For øvrig videreføres de generelle vilkårene i gjeldende avtale.
Dersom tilslaget på de ulike ordningene fører til at rammen overstiges, skal avtalepartene komme sammen for å finne inndekning innenfor reindriftsavtalens rammer.
7.4.2 Distriktstilskudd
Distriktstilskuddet skal bidra til å gi distriktene og tamreinlagene økonomisk grunnlag for å ivareta sitt ansvar og sine oppgaver med utvikling av reindriften i en bærekraftig retning. Dette innebærer bl.a. å få et reintall i balanse med beitegrunnlaget, sikring av reindriftens arealer, økt lønnsomhet, samt å legge til rette for en kriseberedskap.
Gjeldende satser videreføres.
Det foreslås en bevilgning på 10,4 mill. kroner til distriktstilskudd for Reindriftsavtalen 2016/2017. Dette er tilsvarende ramme som i gjeldende avtale.
7.4.3 Tilskudd til siidaandeler og tamreinlag
Det gjøres følgende avsetninger til tilskudd til siidaandeler og tamreinlag:
a. Produksjonspremie
Det avsettes 29,5 mill. kroner til ordningen med produksjonspremie for Reindriftsavtalen 2016/2017.
Formålet med produksjonspremien er å premiere innsats, produksjon og videreforedling i næringen. Produksjonspremien bidrar også til å verdsette og synliggjøre den innsatsen som utføres i tillegg til arbeidet på fjellet.
Gjeldende satser og regelverk videreføres.
I henhold til gjeldene regelverk er det avgiftspliktig salgsinntekt av kjøtt og andre avgiftspliktige salgsinntekter fra rein tilhørende alle reineierne i siidaandelen som danner grunnlaget for beregning av produksjonspremien. Avgiftsfrie salgsinntekter og salg av livdyr inngår ikke som grunnlag for beregningen av produksjonspremien. I utgangspunktet skal heller ikke frakt – og slaktekostnader inngå i grunnlaget for beregning av produksjonspremien. Dette innebærer at det er reineierens oppgjørspris for reinskrotten som skal danne grunnlaget for beregningen av produksjonspremien.
Produksjonspremien utbetales til leder av siidaandelen. Lederen har ansvaret for å oversende næringsoppgavene fra reineierne som er registrert under siidaandelen innen fastsatt frist. For tamreinlagene vil årsregnskapene danne grunnlaget for beregningen av produksjonspremien.
b. Kalveslaktetilskudd
Det avsettes 26,6 mill. kroner til ordningen med kalveslaktetilskudd for Reindriftsavtalen 2016/2017.
Formålet med kalveslaktetilskuddet er å stimulere til at en større del av kjøttproduksjonen foregår på kalv, noe som er ressursøkonomisk gunstig. Uttak av kalv reduserer presset på vinterbeitene, og reduserer tapene i løpet av vinteren. Økt uttak av kalv bidrar også til økt produktivitet fordi tilveksten på kalv er større enn tilveksten på større dyr.
For ytterligere å stimulere til økt kalveslakt, økes satsen for kalveslaktetilskuddet fra 400 kroner til 475 kroner per kalv. Dette innebærer at kalveslaktetilskuddet har økt med 125 kroner i løpet av de siste tre reindriftsavtalene. Dette utgjør en økning på 26 pst.
For øvrig videreføres gjeldende regelverk.
c. Særskilt driftstilskudd til ungdom
Formålet med særskilt driftstilskudd til ungdom er å støtte opp om siidaandelsledere som er under 30 år, og som er under etablering og oppbygging av egen drift.
Gjeldende satser og regelverk videreføres.
Det avsettes 1,4 mill. kroner til særskilt driftstilskudd til ungdom for Reindriftsavtalen 2016/2017.
d. Ektefelle- og samboertillegg
Formålet med ektefelle- og samboertillegget er å støtte opp om den familiebaserte reindriften.
Gjeldende satser og regelverk videreføres.
Det avsettes 1,6 mill. kroner til ordningen med ektefelle- og samboertillegg for Reindriftsavtalen 2016/2017.
e. Etableringstilskudd
Etableringstilskuddet har som formål å støtte opp om reindriftsutøvere under 35 år, og som er under etablering av egen enhet. Samtidig skal tilskuddet stimulere til strukturendringer ved at siidaandeler blir overdratt til personer under 35 år.
Gjeldende satser og regelverk videreføres.
Det avsettes 1,9 mill. kroner til ordningen med etableringstilskudd over Reindriftsavtalen 2016/2017.
7.4.4 Frakttilskudd
Tilskudd til frakt av reinslakt skal bidra til utjevning av pris på reinkjøtt til reineier i ulike reinbeitedistrikt og tamreinlag, samt bidra til effektiv slakting og omsetning av reinkjøtt. Avtalepartene er enige om å utvide formålet slik at tilskuddet også bidrar til økt slakteuttak før innflytting til høst- og vinterbeitene, samt økt konkurranse om råstoffet.
Avtalepartene er enige om å justere satsene og regelverket for frakttilskuddsordningen innenfor en ramme på 2,5 mill. kroner. Nytt regelverk skal utarbeides og fastsettes sammen med øvrig regelverk til Reindriftsavtalen 2016/2017.
7.4.5 Rapportering av slaktet rein
Det avsettes 300.000 kroner til økonomisk støtte for slakterier til gjennomføring av aldersbestemmelser.
Ordningen er forankret i Forskrift om rapportering av slaktet rein hvor det åpnes for at de som slakter rein kan søke om økonomisk støtte til gjennomføring av de aldersbestemmelser som kreves.
7.5 Velferdsordninger
Det avsettes 2,6 mill. kroner over Reindriftsavtalen 2016/2017 til velferdsordninger.
Av disse avsettes 1,0 mill. kroner til ordningen med tidligpensjon. Gjeldende satser og regelverk videreføres.
Tidligpensjon i reindriften skal bidra til å lette generasjonsoverganger i reindriften for dem som har hatt hoveddelen av sine inntekter fra reindriften. Ordningen skal videre stimulere til at reintallet og sysselsettingsstrukturen tilpasses næringens ressurs- og inntektsgrunnlag.
Videre avsettes det 1,0 mill. kroner til ordningen med avløsning ved svangerskap og fødsel.
Formålet med ordningen er å bidra til å finansiere leie av avløsere i reindriften ved svangerskap og fødsel, samt styrke stillingen til reindriftskvinnene. Gjeldende satser og regelverk videreføres.
Bevilgningen til sykepengeordningen videreføres uendret med 0,6 mill. kroner. Den kollektive innbetalingen over reindriftsavtalen til sykepengeordningen dekker tilleggspremien for økte sykepenger – fra 65 pst til 100 pst av inntektsgrunnlaget for sykdom utover 16 dager. Fødselspenger dekkes også med 100 pst av inntektsgrunnlaget. Bevilgningen beregnes ut fra samlet næringsinntekt for de reineiere som inngår i ordningen. Midlene overføres sentralt til Folketrygden.
Over organisasjonstilskuddet øremerkes det 200.000 kroner til organisering og drift av HMS-tiltak for reindriftsnæringen, jf pkt 7.6. Tildelingen forutsetter en egenandel på 10 pst. fra brukerne av tjenesten. NRL skal årlig rapportere om bruken av midlene.
7.6 Organisasjonstilskudd
Organisasjonstilskuddet videreføres med 6,1 mill. kroner, herunder 200.000 kroner til HMS-tiltak i reindriften for Reindriftsavtalen 2016/2017.
Når NRL får sitt organisasjonstilskudd over statsbudsjettet, stilles det en rekke vilkår om rapportering, og til oppfølging av andre krav. Videre forutsettes det at NRL organiserer sitt arbeid slik at organisasjonen kan delta aktivt i prosesser av sentral betydning for reindriften. Tilskuddet utbetales kvartalsvis på grunnlag av oversendt årsrapport og revisorgodkjent regnskap for siste driftsår, samt budsjett og planer for 2017. Kontingentinntekter og eventuelle tilskudd/refusjoner/inntekter fra andre offentlige institusjoner skal spesifiseres både i regnskap og budsjett.
7.7 Importordninger
Det tollbaserte importvernet skal, innenfor de rammer som Norges forpliktelser i henhold til WTO-avtalen setter, praktiseres på en måte som sikrer reindriftsnæringen et rimelig vern mot konkurrerende import.
Landbruksdirektoratet kan fastsette kvoter for reinkjøtt og/eller levende rein for slakting som kan importeres med redusert toll etter samråd med Markedsutvalget for reinkjøtt og reinkjøttbransjen for øvrig. I en situasjon hvor Markedsutvalget og bransjen gir råd om å importere reinkjøtt, forutsetter Landbruks- og matdepartementet at Landbruksdirektoratet tar kontakt med departementet.
7.8 Regelverk
Regelverket for Reindriftens utviklingsfond og ordningene under punkt 7.4 fastsettes av LMD i samråd med NRL. Det forutsettes at fastsettelsen finner sted senest 1. juli 2016. Regelverket blir publisert i et eget forskriftshefte som trykkes både med norsk og samisk tekst. Videre blir regelverket lagt ut på Landbruksdirektoratets nettside, samt utsendt til samtlige siidaandelsledere.