2 Bakgrunnen for lovforslagene
Den tidligere hjemmelen til å kreve uttømmende politiattest fra fylkesnemndsledere ble opphevet ved opphevelsen av strafferegisterloven og tilhørende strafferegisterforskrift i 2014. Dette var en utilsiktet konsekvens av innføringen av politiregisterloven. Formålet med forslaget er å videreføre tidligere rettstilstand. Departementet viser i denne forbindelse også til at Stortinget ved sin behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) i vedtak nr. 606, 25. april 2017 anmodet følgende:
«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for å kreve politiattest for yrkesgrupper som er i kontakt med barn, men som ikke faller inn under særlovgivningen.»
Barne- og likestillingsdepartementet har innhentet innspill fra Bufdir og saken er til vurdering i departementet.
Stortinget vedtok 24. november 2016 ny lov om folkeregistrering. Loven trådte i kraft 1. oktober 2017. Den tidligere folkeregisterloven av 1970 inneholdt en egen bestemmelse om utlevering av folkeregisteropplysninger til offentlige myndigheters bruk i egen virksomhet. Den nye loven medfører at utlevering av taushetspliktige opplysninger fra Folkeregisteret må ha hjemmel i særlovgivningen. Dette er gjort greie for i Prop. 164 L (2015–2016) Lov om folkeregistrering, se særlig kapittel 18. For å kunne utføre oppgavene de er pålagt, trenger offentlige myndigheter i visse tilfeller opplysninger fra Folkeregisteret som er omfattet av taushetsplikt. I tillegg til å innhente opplysninger etter samtykke, gir bestemmelsen om opplysningsplikt i barnevernloven § 6-4 barneverntjenesten og andre barnevernmyndigheter adgang til å innhente taushetsbelagte opplysninger blant annet fra Folkeregisteret i nærmere bestemte tilfeller. Formålet med forslaget er å tydeliggjøre barnevernets mulighet til å innhente nødvendige taushetspliktige opplysninger fra Folkeregisteret.
De foreslåtte lovendringene er en videreføring av tidligere rettstilstand og oppfølging av henholdsvis folkeregisterloven og politiregisterloven. Departementet har derfor lagt til grunn at det åpenbart ikke er nødvendig å sende forslagene på alminnelig høring, jf. punkt 3-3 i utredningsinstruksen.