3 Hjemmel til å kreve politiattest for fylkesnemndsledere

3.1 Gjeldende rett

Stortinget sluttet seg 11. mars 2010 ved behandling av Prop. 12 L (2009–2010) jf. Ot.prp. nr. 108 (2008–2009) til Justis- og politidepartementets forslag til ny politiregisterlov, se Innst. 139 L (2009–2010). Lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politi og påtalemyndighet (politiregisterloven) inneholder regler om vandelskontroll. Vandelskontroll, herunder krav om fremleggelse av politiattest, kan bare foretas når kontrollen har hjemmel i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov, jf. politiregisterloven § 36 første ledd. Hjemmelen for å kreve politiattest og konsekvenser av anmerkninger, reguleres i særlovgivningen.

Politiregisterloven § 37 regulerer i hvilke tilfeller det kan være aktuelt å gi hjemmel til å kreve politiattest, herunder hvilke formål som berettiger bruk av politiattest og hvilken type politiattest som kan kreves i ulike tilfeller.

Fylkesnemndene avgjør tvangssaker etter barnevernloven, helse- og omsorgstjenesteloven og smittevernloven. Nemndsledere har ansvar for å lede behandlingen og fatte vedtak i sakene, jf. barnevernloven kapittel 7.

Det er to aktuelle formål som er relevante for fylkesnemndsledere, jf. politiregisterloven § 37 første ledd nr. 2 og 4:

• manglende utelukkelse vil kunne virke støtende eller motvirke den alminnelige tillit

• utelukkelse kan forhindre at personer begår overgrep mot eller har skadelig innflytelse på mindreårige, eller bidrar til å øke tilliten til at mindreårige tas hånd om av skikkede personer.

Av Ot.prp. nr. 108 (2008–2009) s. 312 fremgår det at alternativet i første ledd nr. 2 blant annet vil gjelde ved ansettelse i politiet, fengselsvesenet og vaktvirksomhetsbransjen. Etter første ledd nr. 4 kan politiattest brukes til personer som skal ha oppgaver overfor mindreårige.

Det finnes fire ulike typer politiattest: ordinær, uttømmende, utvidet og barneomsorgsattest. Det er klare regler for hva som skal fremgå av de ulike politiattestene, og hvor lenge opplysningene skal stå der. Hvilken type politiattest som skal kreves vil avhenge av hvilket formål i politiregisterloven som skal ivaretas.

På en ordinær politiattest vil ikke alle straffereaksjoner fremgå, eksempelvis inngår ikke bøter for forhold med strafferamme på inntil 6 måneders fengsel. Ulike straffereaksjoner vil også bli stående i ulike tidsperioder på en ordinær attest, jf. politiregisterloven § 40.

En barneomsorgsattest viser straffereaksjoner for bestemte lovbrudd. Attesten viser siktelser, tiltaler, vedtatte forelegg og domfellelse for brudd på spesifiserte straffebestemmelser knyttet til seksuallovbrudd, narkotika, drap, vold og grovt ran. De fleste seksuallovbrudd og drap anmerkes uten tidsbegrensning. Øvrige lovbrudd anmerkes med tidsbegrensning etter reglene for ordinær politiattest, jf. politiregisterloven § 39.

På en uttømmende politiattest vil alle opplysninger om straffer, strafferettslige reaksjoner og andre tiltak som er registrert i reaksjonsregisteret som følge av lovbrudd vises, uavhengig av hvor lang tid det er siden gjerningen ble begått. Det er unntak for forenklet forelegg, saker som løses i konfliktrådet og gjerninger begått før fylte 18 år, jf. politiregisterloven § 41 første ledd.

En utvidet politiattest gir i tillegg opplysninger om pågående straffesaker som ikke er endelig avgjort, for eksempel siktelser, tiltaler og ilagte forelegg som ikke enda er rettskraftige. Anmeldelser tas ikke med, jf. politiregisterloven § 41 andre ledd.

Hovedregelen er at det skal utstedes ordinær politiattest. Det må uttrykkelig fremgå av hjemmelsgrunnlaget dersom uttømmende og/eller utvidet attest kan kreves. Det skal kun gis hjemmel for utstedelse av uttømmende og utvidet attest dersom en saklig og grundig vurdering av behovet i den konkrete situasjonen tilsier at det er nødvendig med en slik attest, jf. Ot.prp. nr. 108 (2008–2009) s. 314. Det skal stilles krav om barneomsorgsattest, jf. politiregisterloven § 39, dersom behovet for politiattest er begrunnet i formål som nevnt i § 37 første ledd nr. 4.

3.2 Departementets vurderinger og forslag

Fram til 2014 fulgte politiets adgang til å utstede uttømmende politiattest til fylkesnemndsledere av rundskriv G-151/92 gitt med hjemmel i forskrift 20. desember 1974 nr. 4 om strafferegistrering, jf. lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering § 12 nr. 5. Strafferegisterloven og strafferegisterforskriften ble opphevet i 2014 og erstattet av politiregisterloven og forskrift 20. september 2013 nr. 1097 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndighetene (politiregisterforskriften). En utilsiktet konsekvens av dette var at hjemmelen for å kreve uttømmende politiattest for fylkesnemndsledere også ble opphevet.

Barnevernloven § 6-10 regulerer dagens krav til politiattester etter barnevernloven. Formålet er å gi bedre beskyttelse mot overgrep eller alvorlig, skadelig innflytelse på mindreårige. Bestemmelsen gir hjemmel til å kreve barneomsorgsattest for personer som er ansatt i eller utfører oppgaver for barneverntjenesten og i institusjoner. Videre gir bestemmelsen hjemmel til å kreve uttømmende og utvidet politiattest for fosterforeldre og personer som tar imot barn i avlastningshjem. Formålet med en større kontroll med fosterforeldre og personer som tar imot barn i avlastningshjem er å sikre at personer som over tid skal ha heldøgns omsorgsansvar for mindreårige, er egnet for oppgaven, jf. Ot.prp. nr. 108 (2008–2009) s. 155. Barnevernloven § 6-10 gir ikke hjemmel til å kreve politiattest for fylkesnemndsledere.

Fylkesnemndene er et domstollignende og uavhengig statlig organ, som blant annet avgjør tvangssaker etter barnevernloven. Saksbehandlingen i fylkesnemnda skal være betryggende, rask og tillitsskapende, og hver fylkesnemnd skal bestå av en leder som fyller kravene til en dommer, jf. barnevernloven §§ 7-2 første ledd bokstav a og 7-3.

Av Ot.prp. nr. 76 (2005–2006) s. 27 fremgår det at nemdsleder må ha «juridisk utdanning og erfaring». Det er ikke nærmere spesifisert hvilke krav som skal stilles til fylkesnemdledere, herunder vandel.

Fylkesnemndsledere har ansvaret for å lede og avgjøre de mest inngripende sakene etter barnevernloven. I sin saksbehandling har også nemndsledere mulighet til direkte samtaler med barn, som en del av barns medvirkning. Departementet vurderer på denne bakgrunn at formålet både i politiregisterloven § 37 første ledd nr. 2 om at manglende utelukkelse vil kunne virke støtende eller motvirke alminnelig tillit, og nr. 4 om at utelukkelse kan forhindre at personer begår overgrep mot eller har skadelig innflytelse på mindreårige, eller bidrar til å øke tilliten til at mindreårige tas hånd om av skikkede personer, kommer til anvendelse.

For å sikre at saksbehandlingen i fylkesnemnda inngir alminnelig tillit og respekt vurderer departementet det som nødvendig at tilsettingsmyndigheten gis klar hjemmel til å innhente uttømmende politiattest. Departementet foreslår derfor at tilsettingsmyndighetene gis hjemmel i barnevernloven til å kreve uttømmende politiattest for fylkesnemndsledere, jf. politiregisterloven § 41 første ledd. Dette er i tråd med tidligere hjemmel, og er etter departementets syn å regne som en videreføring av rettstilstanden.