4 Tilgang til taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret

4.1 Gjeldende rett

Lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering (folkeregisterloven) trådte i kraft 1. oktober 2017, med tilhørende forskrift 14. juli 2017 nr. 1201 til folkeregisterloven. Den tidligere folkeregisterloven av 1970 regulerte både folkeregistermyndighetens taushetsplikt og adgangen til å utlevere opplysninger fra Folkeregisteret. Etter folkeregisterloven fra 1970 kunne offentlige myndigheter innhente følgende opplysninger fra Folkeregisteret dersom det var fattet vedtak etter folkeregisterforskriften av 2007 § 9-3 nr. 1 første punktum: noen få personers fulle navn, fødested, fødselsdato, personnummer eller D-nummer, adresse, sivilstand, ektefelle/registrert partner, barn, foreldre og eventuell dødsdato. Forutsetningen var at det forelå et begrunnet behov og at opplysningene ikke kunne røpe klientforhold eller liknende som må anses personlig.

Andre personopplysninger kunne gis offentlig myndighet som hadde hjemmel i lov til å innhente opplysninger fra Folkeregisteret uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, jf. den tidligere folkeregisterforskriften § 9-3 nr. 1 andre punktum.

Ved ikrafttredelse av ny folkeregisterlov ble eksisterende tilganger til opplysninger fra Folkeregisteret videreført i en overgangsperiode for lovens første virkeår, det vil si frem til 1. oktober 2018. Tilgang på taushetsbelagte opplysninger i Folkeregisteret etter 1. oktober 2018 krever nødvendig hjemmel i særlovgivningen.

I ny folkeregisterlov skilles det mellom utlevering av opplysninger som ikke er underlagt taushetsplikt og utlevering av taushetsbelagte opplysninger. Hvilke opplysninger som ikke er underlagt taushetsplikt reguleres av folkeregisterloven § 9-1.

Etter ny folkeregisterlov § 10-2 første ledd kan taushetsbelagte opplysninger utleveres til blant annet offentlige myndigheter som har hjemmel i lov til å innhente opplysninger fra Folkeregisteret uten hinder av taushetsplikt. Taushetsbelagte opplysninger som kun kan utleveres med særlig hjemmel er blant annet opplysninger om foreldre, ektefelle/registrert partner, barn, foreldreansvar og adopsjon. Forvaltningslovens regler om taushetsplikt gjelder utfyllende. Dette innebærer at taushetsplikt ikke er til hinder for at opplysningene utleveres dersom den eller de som har krav på taushet samtykker, jf. forvaltningsloven § 13 a nr. 1.

4.2 Departementets vurderinger og forslag

Flere offentlige myndigheter har oppgaver etter barnevernloven, eksempelvis kommunal barneverntjeneste, fylkesmannsembetene og fylkesnemndene. I tillegg til å innhente opplysninger etter samtykke, jf. forvaltningsloven § 13 a nr. 1, kan de organer som er ansvarlig for gjennomføring av barnevernloven i nærmere bestemte tilfeller også innhente taushetsbelagte opplysninger ved pålegg, jf. barnevernloven § 6-4 annet, tredje og fjerde ledd. Bestemmelsen omfatter også innhenting av opplysninger fra Folkeregisteret.

Det følger av barnevernloven § 6-4 at de organene som er ansvarlige for gjennomføring av barnevernloven kan gi pålegg til andre offentlige myndigheter om å gi taushetsbelagte opplysninger, når dette er nødvendig i forbindelse med nærmere bestemte saker etter barnevernloven. Dette gjelder i saker om samværsrett og skjult adresse, plassering og tilbakehold i institusjon uten samtykke, fratakelse av foreldreansvar og adopsjon, omsorgsovertakelse og opphevelse av omsorgsovertakelse, forbud mot flytting, medisinsk undersøkelse og behandling, samt i akuttsaker. Pålegg kan også gis i saker om pålegg om hjelpetiltak når dette er nødvendig for å unngå at et barn havner i en alvorlig situasjon som beskrevet i bestemmelsen om omsorgsovertakelse.

Dersom det foreligger samtykke fra den eller de opplysningene gjelder, kan barnevernet innhente opplysninger fra Folkeregisteret også utover barnevernloven § 6-4, jf. forvaltningsloven § 13 a nr. 1.

Barnevernets behov for å innhente taushetsbelagte opplysninger kan oppstå i ulike faser av en barnevernssak. Det er derfor presisert i § 6-4 at adgangen til å innhente taushetsbelagte opplysninger ved pålegg både gjelder ved vurdering, forberedelse og behandling av de nevnte sakstypene. Departementet ser imidlertid at det som følge av endringer i folkeregisterloven i enkelte tilfeller vil kunne oppstå tvil om hvorvidt barnevernloven § 6-4 gir hjemmel til å innhente nødvendige taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret. Dette kan for eksempel gjelde tidlig i en undersøkelsesfase, jf. barnevernloven § 4-3. Barneverntjenesten kan i slike tilfeller ha behov for grunnleggende opplysninger for å kunne vurdere hvordan undersøkelsen skal gjennomføres, eksempelvis om hvem som har foreldreansvar for barnet, om foreldrene har flere barn og om adopsjon. Behovet for opplysninger kan også oppstå i saker hvor det er aktuelt å igangsette frivillige hjelpetiltak etter barnevernloven § 4-4.

Departementet legger til grunn at barnevernet i de fleste tilfeller kan innhente nødvendige opplysninger fra Folkeregisteret enten ved samtykke eller ved at barnevernet innhenter opplysningene ved pålegg, jf. barnevernloven § 6-4. For å unngå tvilstilfeller, mener departementet likevel at det bør gå tydelig frem av barnevernloven at offentlige myndigheter har adgang til å innhente taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret når det er nødvendig for å utføre oppgaver etter barnevernloven.

Departementet vurderer derfor at det bør innføres en samlet hjemmel i barnevernloven som sikrer at offentlige myndigheter fortsatt får tilgang til taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret dersom det er nødvendig for å utføre oppgaver etter barnevernloven. Departementet vurderer at en slik hjemmel er i tråd med tidligere hjemmel i folkeregisterloven av 1970, og at forslaget således er en videreføring av tidligere rettstilstand. Etter departementets vurdering vil forslaget derfor heller ikke innebære noen vesentlige personvernmessige konsekvenser.