7 Fristbrudd
7.1 Forslag i høringsnotatet
Departementet foreslo i høringsnotatet en justering i bestemmelsene om fristbrudd i pasient- og brukerrettighetsloven og i prioriteringsforskriften slik at det ikke lenger vises til «tjenesteyter utenfor riket.»
7.2 Høringsinstansenes syn
Kun to høringsinstanser har uttalt seg om forslaget og er delte i sitt syn. Helse Sør-Øst RHF støtter forslaget, mens Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland ikke støtter det. Ombudet ønsker en ordning hvor pasientene kan ta direkte kontakt med tjenesteyter i utlandet etter fristbruddsbestemmelsen.
7.3 Departementets vurderinger og forslag
Departementet viderefører forslaget i høringsnotatet om å justere pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b fjerde ledd slik at henvisningen til «tjenesteyter utenfor riket» fjernes. Tilsvarende justering foreslås i prioriteringsforskriften § 6 tredje ledd.
Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b fjerde ledd regulerer pasienters rettigheter ved fristbrudd. Bestemmelsen slår fast at pasienter ved fristbrudd «har rett til nødvendig helsehjelp uten opphold, om nødvendig fra privat tjenesteyter eller tjenesteyter utenfor riket.» Videre fremgår det av prioriteringsforskriften § 6 tredje ledd at HELFO uten opphold skal «skaffe pasienten et tilbud fra offentlig tjenesteyter eller om nødvendig fra privat tjenesteyter i riket eller om nødvendig i utlandet. Pasienten kan ikke fritt velge tjenesteyter.»
ESA har pekt på at det er uklart i hvilken grad fristbruddspasienter får velge tjenesteyter i utlandet selv, og at dette kan være i strid med EU-retten.
Etter departementets vurdering oppfyller regelverket Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Det vises til at i forskrift om stønad til helsetjenester i EØS gir alle pasienter, uansett grunn, rett til å velge å motta behandling og tjenesteytelser i et annet EØS-land og søke stønad til dekning av utgifter til helsehjelpen. Stønaden ytes for helsehjelp som tilsvarer den helsehjelpen pasienten ville fått bekostet i den norske offentlige helsetjenesten. Stønad gis inntil hva tilsvarende helsehjelp ville ha kostet i Norge.
Helse- og omsorgsdepartementet vurderer det likevel som hensiktsmessig at regelverket om fristbrudd justeres noe. Bestemmelsen om fristbrudd bør tilpasses slik at den regulerer reelle behov. Det vises til at retten til å få dekket helsehjelp fra tjenesteyter utenfor riket etter gjeldende bestemmelse om fristbrudd er lite brukt. Ingen pasienter har siden 2013 mottatt behandling i utlandet som følge av denne ordningen.
Etter departementets vurdering er henvisningen til «tjenesteyter utenfor riket» i bestemmelsen om fristbrudd således overflødig. Det foreslås derfor å fjerne denne formuleringen i § 2-1 b fjerde ledd.