5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Private skoler får tilskudd per elev etter satser som bygger på de gjennomsnittlige utgiftene i den offentlige skolen. Samlet (fylkes)kommuneramme justeres årlig som en del av statsbudsjettprosessen, basert på oppdaterte elevtall i private skoler og begrunnet i reduserte utgifter for disse elevene. I tillegg får kommuner og fylkeskommuner som har elever i private skoler. et uttrekk i sitt rammetilskudd. Det totale beløpet som er trukket inn på landsbasis, blir fordelt ut igjen til (fylkes)kommunene etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet for (fylkes)kommunene (trekk- og korreksjonsordningene).

Funnene fra en rapport fra NTNU Samfunnsforskning fra 2021 indikerer at kommunesektoren blir påført betydelige økonomiske konsekvenser ved etableringen av private skoler, fordi trekket i rammetilskuddet kan overvurdere den faktiske innsparingen ved at en elev går fra offentlig til privat skole. Dette er konsekvenser som kommunesektoren i liten grad kan påvirke innenfor dagens privatskolelov. Det er også vanskelig innenfor dagens ordning for den enkelte kommune eller fylkeskommune å anslå ev. merutgifter når det blir etablert en ny privatskole.

Ved å øke innflytelsen til lokale folkevalgte vil kommunesektoren i større grad kunne påvirke omfanget av elever i private skoler. Dette er vesentlig for den økonomiske belastningen de er forventet å bære for nye skoler og elevtallsutvidelse ved eksisterende skoler. Økt innflytelse for lokale folkevalgte kan bidra til å dempe veksten i antall elever i private skoler. Det vil i så fall føre til redusert tilskudd til private skoler og redusert trekk i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner. Det er imidlertid krevende å anslå hvordan utviklingen i antall elever i private skoler vil endre seg som følge av forslaget til lovendring.

Skoler godkjent etter kapittel 6A i privatskolelova, får tilskudd over Kunnskapsdepartementets budsjett, kapittel 228 post 72. Skolene får tilskudd basert på tre av satsene for private videregående skoler med 75 prosent av satsen (med unntak av Norsk Yrkesdykkerskole). Ved å redusere tilskuddsandelen til 65 prosent, vil tilskuddet over posten reduseres med anslagsvis 10,3 mill. kroner i 2023 når det forutsettes halvårseffekt første år. Helårseffekten er anslått til 20,6 mill. kroner i 2024. Skolene vil med en slik lovendring få mulighet til å øke skolepengene tilsvarende reduksjonen i tilskuddsandelen. Det betyr at skolene vil kunne ta maksimalt 35 prosent av tilskuddsgrunnlaget i skolepenger.

De økonomiske og administrative konsekvensene som følger av forslagene knyttet til bl.a. omarbeiding av informasjons- og veiledningsmateriale, vil ikke være vesentlige, og vil bli dekket innenfor gjeldende budsjettramme.