6 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

Til § 2-1

Nytt første ledd femte punktum innebærer at departementet skal legge vesentlig vekt på uttalelsen til vertskommunen eller vertsfylket ved behandlingen av søknader om godkjenning av nye skoler og driftsendringer ved eksisterende skoler. Dette betyr at vertskommunens eller vertsfylkets uttalelse skal tillegges større vekt enn etter dagens bestemmelse i de tilfellene vertskommunen eller vertsfylket er negativ til en søknad om godkjenning av en ny privatskole eller driftsendring ved en eksisterende skole. Vertskommunen eller vertsfylket skal likevel ikke ha en vetorett.

I særlige tilfeller kan det etter en konkret vurdering gis godkjenning selv om dette ikke støttes av vertskommunen eller vertsfylket. Det kan for eksempel være aktuelt om distriktspolitiske hensyn tilsier at skolen bør få godkjenning. Barns interesser skal vektlegges som et grunnleggende hensyn. Hensynet til barnets beste tilsier at det i vurderingen av om det foreligger slike distriktspolitiske hensyn, vil være relevant å legge vekt på blant annet reisetid for elever i grunnskolen og om det i det aktuelle området finnes skoler som tilbyr opplæring på det grunnlaget det søkes om godkjenning på, for eksempel en anerkjent pedagogisk retning. Barn har også interesse av at opplæringen holder høy kvalitet. Et annet eksempel kan være at behovet for opplæring i tradisjonshåndverksfag kan tilsi at en skole bør få godkjenning selv om søknaden ikke støttes av vertskommunen eller vertsfylket. Disse eksemplene er ikke uttømmende. Om det foreligger et særlig tilfelle, vil bero på en helt konkret vurdering som må foretas av Utdanningsdirektoratet som godkjenningsmyndighet, og eventuelt departementet som klageinstans.

Nåværende første ledd femte punktum blir sjette punktum.

Se departementets vurderinger under punkt 3.5.

Til § 6A-6

Endringen i tredje ledd første punktum innebærer at departementet i forskrift fastsetter hvor stor del av de driftsutgiftene som kommer innunder tilskuddsgrunnlaget, skolene får i statstilskudd.

Endringen i fjerde ledd tredje punktum innebærer at departementet i forskrift fastsetter hvor stor del av tilskuddsgrunnlaget etter tredje ledd som skolepengene maksimalt kan utgjøre.

Siste halvdel av nåværende tredje punktum omskrives noe og blir nytt fjerde punktum.

Nåværende fjerde ledd fjerde punktum blir fjerde ledd femte punktum.

Se departementets vurderinger under punkt 4.5.

Til § 7-2

Endringen i § 7-2 tredje ledd innebærer at betegnelsen «friskolar» erstattes med «private skolar» i samsvar med privatskolelovas øvrige terminologi.

Ved en inkurie ble privatskolelova § 7-2 fjerde ledd endret ved lov 10. juni 2022 nr. 39 ved behandlingen av Prop. 98 L (2021–2022), jf. Innst. 404 L (2021–2022). Meningen var å endre «friskolar» til «private skolar» i tredje ledd. Inkurien førte til at bestemmelsen i § 7-2 fjerde ledd om at statsforvalteren fører tilsyn med angitte bestemmelser og at reglene i kommuneloven kapittel 30 gjelder for denne tilsynsvirksomheten, falt ut av loven.

Departementet har i brev til Utdanningsdirektoratet 25. juli 2022 bedt Utdanningsdirektoratet om å legge til grunn at statsforvalteren fortsatt skal føre tilsyn med at kommunene og fylkeskommunene oppfyller de pliktene de er pålagt i eller i medhold av privatskolelova §§ 3-3, 3-5, 3-6, 3-7, 3-8 og 3-10 i påvente av at inkurien blir rettet.

Endringen i fjerde ledd innebærer at bestemmelsen igjen innebærer at statsforvalteren fører tilsyn med at kommunene og fylkeskommunene oppfyller de pliktene de er pålagt i eller i medhold av §§ 3-3, 3-5, 3-6, 3-7, 3-8 og 3-10, og at reglene i kommuneloven kapittel 10 A gjelder for denne tilsynsvirksomheten. Departementet viser også til Prop. 78 L (2016–2017) punkt 4 og spesialmerknaden til § 7-2 femte ledd i punkt 13.1.

Til ikrafttredelsesbestemmelsen

Departementet foreslår at loven skal gjelde fra det tidspunktet Kongen fastsetter.