4 Endringer i spesialistutdanningen for leger

Da Stortinget behandlet Ot.prp. nr. 83 (2008–2009) hadde helse- og omsorgskomiteen et anmodningsvedtak der de ba Regjeringen legge frem en egen sak om organisering og vilkår for den fremtidige ordningen med spesialistgodkjenning og utdanning av spesialister i helsevesenet, jf. anmodningsvedtak nr. 556 (2008–2009) og Innst. O. nr. 122 (2008–2009).

4.1 Høring

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Helsedirektoratet vurdert behovet for endringer i legers spesialitetsstruktur og -innhold. Det var en premiss fra departementet at direktoratet skulle foreslå en fremtidsrettet spesialitetstruktur og spesialistutdanning, og at gjennomgangen blant annet skulle ta opp i seg hovedretningen som ligger til grunn i samhandlingsreformen, helse- og omsorgstjenesteloven og folkehelseloven fra 2011.

Direktoratets forslag om fremtidens legespesialister ble sendt på høring i 2014 («Fremtidens spesialister. En gjennomgang av legers spesialitetsstruktur og -innhold» (IS-2079-2), «Fremtidens legespesialister. Spesialitetsstruktur og innhold i samfunns- og allmennmedisin» (IS-2139) og Fremtidens legespesialister. Konsekvensutredning av forslag til ny spesialitetsstruktur for leger» (IS-2180)).

Rapportene som ble sendt på høring inneholdt ingen konkrete forslag om endringer i lov- eller forskrift. Det ble imidlertid vist til gjeldende forskrifter. Gjennomføring av en ny modell i samsvar med et av høringsalternativene forutsetter at det vedtas nye forskrifter, uten at dette ble uttrykkelig uttalt i forslaget. Dette ble ikke kommentert av høringsinstansene.

4.2 Helsedirektoratets forslag

På bakgrunn av høringen oversendte Helsedirektoratet i november 2014 sitt endelige forslag i utredningen «Fremtidens spesialister. En gjennomgang av legers spesialitetsstruktur og -innhold» (IS-2079-3).

Det overordnede målet med endringene som Helsedirektoratet foreslår er en bedre kvalitet i diagnostisering, behandling og oppfølging av pasientene, med god samhandling mellom nivåene. Hensynet til å bedre pasientsikkerheten har stått sentralt. En god spesialistutdanning og spesialister med høy og riktig kompetanse vurderes som et viktig virkemiddel for å oppnå disse målene.

Helsedirektoratet har tre hovedforslag:

• ny tredelt spesialistutdanning

• forbedring av spesialistutdanningen

• endret rolle- og ansvarsfordeling mellom de aktørene som er involvert i arbeidet med spesialitetsstruktur og spesialistutdanningen av leger

Den foreslåtte spesialistutdanningen består av:

• et tredelt spesialiseringsløp bestående av del 1 med en felles kompetanseplattform for alle spesialiteter, del 2 med felles faglig kompetanseplattform for grupper av spesialiteter og del 3 med et spesialiseringsløp som er unikt for den enkelte spesialitet

• et sett av gjennomgående obligatoriske kompetansemoduler av ikke-medisinskfaglig art, men som er nødvendige for å utøve legerollen på en god måte

Det skal legges større vekt på læringsmål og obligatorisk etterutdanning. Det legges opp til mer strukturerte og effektive utdanningsløp med en minimumsramme for utdanningstiden i de enkelte spesialiteter som ligger innenfor EØS-regelverkets krav. Det vil imidlertid være vurderingene av hvorvidt læringsmålene er oppfylt som vil avgjøre spesialiseringslengden for den enkelte.

Den overordnete styringen av spesialistområdet skal etter forslaget ivaretas av Helsedirektoratet, med delegert myndighet fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Direktoratet la i rapporten frem ulike modeller for å gjennomføre disse endringene.

Direktoratets forslag er nå til vurdering i Helse- og omsorgsdepartementet.