5 Departementets vurderinger

5.1 Behovet for forskriftsendringer

Departementet har ikke tatt stilling til omleggingen av spesialistutdanningen. De utredede modellene innebærer imidlertid at det vil være nødvendig å endre gjeldende forskrifter om spesialistutdanning med hensyn til struktur for spesialistutdanningen, roller for de ulike aktørene, beslutningsmyndighet, beslutningsprosedyrer, m.m. Blant annet vil det kunne bli tale om å fastsette regler som regulerer beslutningsmyndighet, klageadgang eller andre rettigheter for leger som er under spesialisering eller som søker godkjenning som spesialist. Det vil også kunne bli tale om å regulere vedtaksmyndigheten og klageadgangen med hensyn til godkjenning av utdanningsinstitusjoner. Hvilke konkrete endringer det vil være nødvendig eller hensiktsmessig å forskriftsregulere, må vurderes når departementet har tatt stilling til ny modell for spesialistutdanningen.

Det kan stilles spørsmål ved om gjeldende helsepersonellov § 51 om vilkår for spesialistgodkjenning gir tilstrekkelig hjemmel for å vedta forskrifter om alle de endringene som direktoratet foreslår. Det kan bli behov for å fastsette regler som kanskje ikke kan innfortolkes som «vilkår for godkjenning». Da det er tale om en større reform av dagens spesialistutdanning for leger, er det særlig viktig at departementet har en klar og tilstrekkelig hjemmel for å kunne gi forskrifter som gjennomfører den nye utdanningsstrukturen. Denne hjemmelen bør være på plass før forslag til nye forskrifter utarbeides og sendes på høring.

5.2 Hva kan det bli behov for å forskriftsregulere?

På bakgrunn av gjeldende forskrifter og Helsedirektoratets forslag til ny modell for spesialistutdanningen for leger, må det antas at det kan bli behov for å gi bestemmelser om utdanningen, utdanningsinstitusjonene, opptak i utdanningsstillinger og godkjenning av spesialister:

• Bestemmelser om utdanningen kan fastsette rammene for spesialistutdanningen, som for eksempel lengde på utdanningen, krav om etterutdanning eller hvem som skal ha beslutningsmyndighet med hensyn til nye spesialiteter og innholdet i de enkelte spesialiteter med målbeskrivelse osv.

• Bestemmelser om utdanningsinstitusjoner kan dreie seg om for eksempel godkjenning (akkreditering e.l.), hvem som skal ha myndighet til å godkjenne institusjonene, saksbehandlingskrav og klagebehandling.

• Organisering av utdanningsstillinger kan reguleres i form av vilkår for ansettelse, beslutningsmyndighet, saksbehandlingskrav og klagebehandling.

• Når det gjelder godkjenning av spesialister vil det tilsvarende være behov for å regulere beslutningsmyndighet, saksbehandlingskrav og klagebehandling.

Departementet foreslår en ny forskriftshjemmel. De fleste av forholdene som angis i den nye bestemmelsen, omfattes allerede av dagens forskriftshjemmel. Det kan imidlertid bli aktuelt å regulere forhold som ikke nødvendigvis omfattes av ordlyden i gjeldende forskriftsbestemmelse. Bestemmelsen som foreslås er derfor mer detaljert og noe mer omfattende enn gjeldende forskriftshjemmel.

Departementet presiserer at det etter forslaget kan vedtas forskrifter om disse spørsmålene, men at det ikke skal være et krav at departementet skal vedta slike forskrifter.

Departementet foreslår videre at det skal være adgang til å delegere beslutningsmyndighet til Helsedirektoratet eller andre organer.

Departementet vil sende forslag til nye forskrifter om spesialistutdanning på høring når modell er ferdig utredet og besluttet.