8 Merknader til helsepersonelloven § 51

Bestemmelsen er en videreføring og tydeliggjøring av forskrifthjemmelen i gjeldende helsepersonellov § 51 om vilkår for spesialistgodkjenning. Forarbeidene til gjeldende § 51 vil derfor fortsatt ha relevans (merknadene til § 51 i Ot.prp. nr. 13 (1998–99)).

Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å fastsette regler om spesialistutdanningen. Det kan gis forskrifter med bestemmelser om utdanningens innhold og lengde, utdanningsinstitusjonene, organisering av utdanningsstillinger, og godkjenning av spesialister.

Listen i bestemmelsen over forhold som kan reguleres i forskriften er ikke uttømmende. Departementet må vurdere hvilke forhold som skal forskriftsreguleres, jf. «kan».

Departementet kan delegere beslutningsmyndighet til Helsedirektoratet, eller eventuelt til andre organer, utdanningsinstitusjoner mv.

Se nærmere i punkt 5.2.

I gjeldende § 51 presiseres det at forskriftshjemmelen gjelder «spesialister innen en avgrenset del av det helsefaglige området». Denne formuleringen er ikke tatt inn i den nye bestemmelsen fordi det uansett følger av uttrykket spesialistutdanning og av sammenhengen, at forskriftene og de enkelte spesialitetene knyttes til avgrensede deler.

Bestemmelsen viderefører også forskriftshjemmelen som gjelder for spesialistutdanning på andre helsefaglige områder, jf. Ot.prp. nr. 13 (1998–99) merknadene til § 51.

Gjeldende forskrifter vedtatt med hjemmel i gjeldende § 51 videreføres med hjemmel i den nye bestemmelsen.