3 Tilgang til valgresultater før valglokalene stenger

3.1 Bakgrunn

Valgloven har siden 1995 hatt et forbud mot offentliggjøring av valgresultater før klokken 21 på valgdagen, når alle valglokalene skal være stengt. Formålet med bestemmelsen er å hindre utilbørlig påvirkning av velgerne mens valget fortsatt pågår. Forbudet er også begrunnet med et ønske om å sikre en rolig og verdig gjennomføring av valget, jf. Ot.prp. nr. 30 (1994–95).

Valgloven har ingen regler som åpner for unntak fra forbudet. Det har likevel lenge vært praksis at medier etter avtale kan få tilgang til de foreløpig opptalte valgresultatene en og en halv time før valglokalene stenger, med sperrefrist for når de kan offentliggjøre resultatene. Det foreløpige valgresultatet består av forhåndsstemmene (som telles enten dagen før valgdagen eller tidligere på valgdagen) og opptalte valgtingstemmer fra kommuner hvor valglokalene stenger tidligere enn klokken 21. Tidligere har mediene også fått tilgang til en prognose på valgresultatet fra samme tidspunkt, som ble utarbeidet av staten. Praksisen med utarbeidelse av prognose ble avviklet før kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2023. Praksisen med å gi mediene en slik tidlig tilgang har trolig bakgrunn i et ønske om å gjøre det enklere for mediene å forberede sendinger, og være klare til å rapportere hva valgresultatet viser klokken 21.

Hvordan innrapportering av valgresultater fra kommunene skjer, har endret seg vesentlig de siste 20 årene. Tidligere krevde dette mye manuell registrering og inntasting i flere ledd ettersom resultater ble rapportert, mens det i dag skjer automatisk fra kommunene registrerer resultater i valgadministrasjonssystemet EVA, til resultatrapporteringen på valgresultat.no.

Siden 2017 er det Valgdirektoratet som har gjort avtaler med medier som ønsker tilgang til valgresultater. Etter Valgdirektoratets retningslinjer kan det gis tilgang til riksdekkende nyhetsmedier eller nyhetsmediekonsern, som benytter valgdata knyttet til valggjennomføring og ikke til andre kommersielle formål.

Medier med avtale får tilgang til en teknisk løsning hvor de fra klokken 19.30 får informasjon om resultater fra opptelling av forhåndsstemmer og løpende oppdateringer på opptalte valgtingsstemmer. I denne løsningen får media også tilgang til grunnlagsdata som inneholder geografi og informasjon om kandidater.

Det har vært et økende antall medier og mediekonsern som har inngått avtale med direktoratet. I forbindelse med stortingsvalget i 2021 inngikk Valgdirektoratet avtaler med 14 medier og mediekonsern. I forbindelse med kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2023 ble det inngått avtale med 16 medier og mediekonsern (se oversikt i boks 3.2). Lokalaviser som inngår i et mediekonsern får videreformidlet resultater fra mediekonsernet, derfor er det totale antallet redaksjoner som har kjennskap til resultatene langt høyere enn antallet inngåtte avtaler. Det foreligger ikke oversikt over det totale antallet medier som får kjennskap til foreløpige valgresultater gjennom denne praksisen.

Mediene har ikke lov til å publisere valgresultater før klokken 21 på valgdagen. Siden 2009 har Medietilsynet ført tilsyn etter reglene i valgloven om offentliggjøring av valgresultater og valgdagsmålinger. Ved overtredelser kan Medietilsynet gi gebyr. Det har vært noen brudd på dette, men i all hovedsak har dette vært publisering rett før klokken 21. Se boks 3.1 for oversikt over de tilfellene der det er blitt ilagt gebyr på grunn av brudd på sperrefristen.

Løpende oppdaterte valgresultater er tilgjengelig for allmennheten fra klokken 21 på valgresultat.no.

3.2 Gjeldende rett

Stortinget vedtok ny valglov 12. juni 2023. Av § 21-8 fremgår det et forbud mot å offentliggjøre valgresultater før klokken 21 på valgdagen. Forbudet tilsvarer forbudet i valgloven 2002. Videre fremgår det av § 18-5 at dersom valgtinget forlenges i en kommune, utvides forbudet mot å offentliggjøre valgresultater for kommunen frem til det forlengede valgtinget er avsluttet i kommunen. Forbudet regulerer offentliggjøring av resultater og omtaler ikke praksisen med å la media som inngår avtale, få tilgang til det foreløpige valgresultatet før klokken 21.

I departementets oppfølging av valglovutvalgets utredning, skriver departementet i Prop. 45 L (2022–2023) at det er behov for å vurdere bestemmelsene om tidlig tilgang til valgresultater for mediene og regulering av valgdagsmålinger i sammenheng. Departementet fremmet ikke forslag om å regulere disse problemstillingene, men varslet at det vil legge frem et lovforslag tidsnok til at en bestemmelse kan få virkning ved stortingsvalget i 2025. Departementet uttaler videre i Prop. 45 L (2022–2023) at det deler valglovutvalgets vurdering av at det er uheldig at praksisen ikke er lovfestet.

3.3 Valglovutvalgets vurdering

Valglovutvalget diskuterer praksisen med at mediene får tilgang til valgresultatet før valglokalene stenger i sin utredning, NOU 2020: 6 Frie og hemmelige valg – ny valglov. Valglovutvalget mener utgangspunktet må være at valgresultatet ikke skal være kjent før alle valglokaler er stengt. Dette skaper like vilkår for alle velgere og bidrar til at alle velgere får tatt sitt valg upåvirket av valgresultatet.

Utvalget mener i tillegg at det er uheldig at praksisen med å gi media tilgang til valgresultater før klokken 21 er ulovfestet. Utvalget viser til at det ikke er fastsatt regler om hvem som kan få valgresultater. Utvalget påpeker at medielandskapet er endret, og at det i dag er vanskeligere å klart definere hvilke aktører som har behov for tidlig tilgang til valgresultater. Utvalget mener at prinsippet om likebehandling kan tale for at enten alle som ønsker tilgang til valgresultater før klokken 21, får det, eller at ingen medier får et slikt fortrinn.

Flertallet i utvalget (16 av 18 medlemmer) mener at media ikke lenger skal få tilgang til valgresultatet før klokken 21. Flertallet mener at så få som mulig bør kjenne til valgresultatene så lenge valglokalene er åpne, og at dette er viktig for å sikre at alle velgere stemmer under samme forutsetninger. Dette innebærer at hverken Valgdirektoratet eller kommunene kan gi ut opplysninger om valgresultatet før klokken 21. I tråd med dette foreslår utvalget i sitt lovforslag et tydelig forbud både mot å offentliggjøre og mot å gi ut informasjon om valgresultater før klokken 21 på valgdagen.

Mindretallet i utvalget (to medlemmer) mener at ordningen med at medier etter avtale med valgmyndighetene får tilgang til valgresultater fra klokken 19.30 på valgkvelden, bør videreføres. Disse medlemmene foreslår at avgrensningen av hvilke medier som har den tilstrekkelige seriøsiteten til å kunne motta valgresultater før klokken 21, kan skje ved å legge til grunn medier som dekkes av mediefridomslova. Mindretallet understreker at det ikke er kjente tilfeller av misbruk av dagens ordning. De vektlegger også at tilgangen vil gi mediene mulighet til å planlegge profilen på reportasjer og kommentarer, noe som øker kvaliteten i valgdekningen. De viser også til at tilgangen til foreløpige valgresultater gir mediene mulighet til å utarbeide egne prognoser for hele landet og for fylker og kommuner før klokken 21.

3.4 Høringen

Tre av høringsinstansene som har uttalt seg særskilt om temaet, Askøy kommune, KS og Tana kommune, støtter utvalgets forslag om å avvikle praksisen med at mediene får tilgang til valgresultater før klokken 21. I tillegg gir om lag 20 høringsinstanser generell støtte til utvalgets forslag, men omtaler ikke dette forslaget særskilt.

Norsk Redaktørforening, NRK, NTB og TV 2 mener at ordningen med å gi medier tilgang til valgresultater klokken 19.30 bør videreføres. De trekker frem at dette gir mediene anledning til å forberede nyheter og kommentarer før klokken 21, når valgresultatet blir offentlig. Disse høringsinstansene mener at forslaget fra utvalgets flertall er dårlig begrunnet, og at et slikt forbud kan få uheldige konsekvenser for dekningen av fremtidige valg.

NRK legger vekt på at de som allmennkringkaster og landets største mediehus har en sentral rolle i det norske demokratiet generelt og valgkampdekning spesielt, og peker i forlengelsen av dette på at en slik innskrenkning av medienes muligheter for å dekke valget er uheldig for demokratiet. Både NRK, Norsk Redaktørforening, TV 2 og NTB er av den oppfatning at forslaget vil påvirke nyhetsformidlingen om vår viktigste demokratiske prosess på en uheldig måte. Norsk Redaktørforening fremhever de redaktørstyrte mediene som demokratiets «infrastruktur», og mener at flertallets forslag står i sterk kontrast til skiftende regjeringers politikk om å styrke de redaktørstyrte medienes arbeidsvilkår og mulighet for å drive journalistikk med utgangspunkt i kvalitetssikret informasjon. De mener at flertallet i utvalget ikke synes å ha tatt denne særlige samfunnskontrakten med i sine vurderinger.

NRK peker på at det er flere praktiske årsaker til at mediene bør gis tilgang til valgresultater fra klokken 19.30, og at utvalgets forslag øker faren for at det oppstår feil i formidlingen av resultater:

Både produksjonsteknisk og journalistisk er forhåndstilgang til informasjon avgjørende for å kunne presentere kvalitetssikrete tall fra kl. 21:00. Det gjelder for alle medier med umiddelbar publisering, enten det er vår store direktesendte TV-valgkveld, eller eksempelvis alle landets store og små nettaviser. […]

NRK mener forslaget fra utvalget vil øke tidspresset og faren for feil i medienes rapportering av valgresultatet, særskilt fra starten av resultatformidlingen. Tidspresset innebærer også en økt risiko for større forskjeller i ulike mediers rapportering. Upresis kommunikasjon på dette kjernetidspunktet vil kunne påvirke formidlingen av hele valgresultatet valgkvelden og i verste fall svekke tilliten til valgordningen.

Også NTB peker på at tilgang til valgresultater fra klokken 19.30 gir økt kvalitet på valgdekningen:

Evnen til å planlegge reportasjer, intervjuer og analyser forsterkes også betraktelig ved å kunne få tilgang til dataene fra kl. 19.30, og vi mener at dette fører til høyere kvalitet i dekningen. Dette vil kunne gå tapt dersom det ikke blir gitt tilgang før kl. 21. Det vil være en fare at økt tidspress kan føre til flere feil i den umiddelbare rapporteringen av valgutfallet like etter at valglokalene er stengt.

Vi vil mene at særlig i disse tider – med grenseløs tilgang til informasjon – er det viktig å støtte de redaktørstyrte mediene og deres rolle i informasjonsformidlingen i det norske samfunnet. En håndsrekning vil kunne være å vise mediene den tillit de hittil har nytt godt av i forbindelse med valg. Vi tror ikke en åpning av databasen for mediene før valglokalene er stengt vil være en trussel mot frie, rettferdige og hemmelige valg i Norge.

Norsk Redaktørforening peker på at det på flere områder gis videre konsesjoner til redaktørstyrte medier enn for allmennheten, og nevner som eksempler egne lukkede sider på domstol.no, tilgang til rettsaker som går for lukkede dører, komplette skattelister og opplysninger fra Folkeregisteret.

NRK, TV 2, Valgdirektoratet og Norsk Redaktørforening nevner medieansvarsloven som trådte i kraft 1. juli 2020, og trekker frem at denne kan benyttes for å avgrense hvilke medier som skal gis tilgang til valgresultater. NRK uttaler i den sammenheng:

Faktabasert og kvalitetssikret innhold er avgjørende for å bygge tillit og troverdighet til den demokratiske prosessen og valgresultatet, og her har de redaktørstyrte mediene en helt essensiell rolle. Det er derfor viktig å legge til rette for at ansvarlige redaktørstyrte medier på best mulig måte kan fylle sin rolle. Dette er også bakgrunnen for den nye medieansvarsloven som trådte i kraft i [2020]. Loven bygger på at det går et viktig og prinsipielt skille mellom redaktørstyrte medier og andre tjenester – nettopp fordi de redaktørstyrte mediene har en helt sentral rolle i et demokratisk samfunn.

Også Valgdirektoratet uttalte i sitt høringssvar at ordningen med å gi medier tilgang til valgresultater klokken 19.30 gir mediene anledning til å forberede nyheter og kommentarer til valgresultatet offentliggjøres, og støtter således mindretallet i utvalget. Valgdirektoratet trekker i sitt høringssvar frem at det er viktig å ha kriterier for å vurdere hvem som skal gis tilgang til valgresultater. Mangfoldet i medielandskapet gjør det mer utfordrende å foreta en avgrensning, og at det også gjelder avgrensning etter medieansvarsloven.

Norsk Redaktørforening, NTB, TV 2 og Valgdirektoratet fremhever videre at mediene alltid har vært nøye med å etterleve avtalen om at ingen offentliggjøring må skje før klokken 21 og at det derfor er registrert få brudd på sperrefristen.

Medietilsynet tar ikke stilling til utvalgets forslag om å avvikle ordningen, men mener at dersom noen medier skal få tilgang, må Valgdirektoratet operere med objektive og kjente kriterier for hvilke medier det skal gjelde. Videre påpeker de at de stadige endringene i medielandskapet gjør det vanskelig å fastsette kriterier for tilgang til valgresultater som står fast over tid. Medietilsynet kommenterer videre om medieansvarsloven er egnet som avgrensning:

Det finst ikkje noko register over media som fell inn under medieansvarslova, og tvilstilfelle må avgjerast frå gong til gong etter kriteria i paragraf 2. I innstillinga om lova skriv Stortingets familie- og kulturkomité dette: «Komiteen vil understreke at verken gjeldende mediefridomslov eller forslaget til medieansvarslov er ment som noen generell «presselov» som definerer hvem som tilhører «pressen», eller som produserer journalistikk. Målet med forslaget er i stedet å avklare de særlige ansvarsspørsmålene som oppstår ved publisering av nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt til et publikum. Komiteen forutsetter derfor at heller ikke andre myndigheter uten videre kan henvise til denne lovens virkeområde for å avgrense regler og ordninger som skal gjelde for pressen.

3.5 Praksis i andre land

Departementet kjenner ikke til at det er noen andre land som har en praksis med å gi tilgang til valgresultatet før valglokalene stenger som tilsvarer den norske. Det er imidlertid få land som starter opptelling av stemmer før alle valglokaler er stengt, og det er dermed i de fleste land heller ikke aktuelt at noen skal få tilgang til et foreløpig resultat før valglokalene er stengt.

Eksempelvis starter hverken Sverige eller Danmark opptelling av stemmer før alle valglokalene er stengt på valgdagen. Dette gjelder også forhåndsstemmene. Valgresultatene er ikke kjent hverken for valgmyndigheter eller andre, og det er derfor ikke grunnlag for å ha noen praksis som gir tilgang til valgresultater før valglokalene stenger.

I Finland må alle valglokaler være åpne til klokken 20 på valgdagen. Opptelling av forhåndsstemmer starter på valgdagen, og resultater publiseres klokken 20 på Justisministeriets offentlige resultattjeneste. Etter at valglokalene stenger klokken 20 på valgdagen, starter opptellingen av stemmer avgitt på valgdagen. Resultattjenesten oppdateres med intervaller på fem minutter frem til opptellingen er avsluttet.

Finske medier som har inngått avtale med Rättsregistercentralen, kan gjennom en avgiftsbelagt tjeneste få tilgang til foreløpige resultater. Rättsregistercentralen opplyser til departementet at det ble inngått avtale med sju medier før presidentvalget i 2024. Disse mediene får tilgang til rådata av resultatene fem minutter før de publiseres på den offisielle nettsiden. Valglokalene stenger klokken 20.00 i Finland. Det vil si at disse mediene får tilgang til faktiske resultater fra klokken 19.55 på valgdagen. Mediene som inngår avtale, forplikter seg også til å delta i flere tester før valget for å sikre at den tekniske overføringen fungerer. Gjennom slike tester og tilgang til øvingsmateriale før valget, kan mediene forberede egne systemer for å håndtere resultater i valgdekningen. Tjenesten er ikke regulert i lov eller forskrift. Kostnaden for å få denne tilgangen avhenger av hvor mange medier som inngår avtale fordi kostnadene deles mellom de mediene som har avtale. Ved presidentvalget i 2024 var kostnaden 1 700 euro per mediehus, eksklusiv merverdiavgift.

3.6 Departementets vurdering

Departementet er enig i utvalgets prinsipielle vurdering av at valgresultater ikke skal være kjent så lenge valget pågår. At valgresultater skal være hemmelige frem til valget er avsluttet, er et sentralt prinsipp for demokratiske valg og er begrunnet i at velgere ikke skal kunne bli påvirket av valgresultater før de avgir sin stemme. Informasjonen om foreløpige valgresultater er derfor taushetsbelagt informasjon så lenge valget pågår. Departementet er enig med utvalget i at det er uheldig at det har eksistert en praksis som gir medier tilgang til valgresultater før valglokalene stenger, uten at praksisen har vært hjemlet i lov eller forskrift.

Departementet deler også utvalgets vurdering av at det med tiden har blitt vanskeligere å sette en klar avgrensning av hvilke medier som bør kunne få tilgang til valgresultater, og hvilke som ikke bør få det. Valgdirektoratet har retningslinjer for hvilke medier som kan inngå avtale med direktoratet om tilgang, men opplever at det er stadig mer krevende å håndtere avgrensningen og vurdere hvilke medier som kvalifiserer til å få slik tilgang. Departementet er også kjent med at informasjonen om valgresultater deles innad i mediekonsern, og at antallet som har tilgang til informasjonen derfor er langt høyere enn antall inngåtte avtaler skulle tilsi.

At det har blitt vanskeligere å håndtere ordningen, handler blant annet om at medielandskapet har endret seg og blitt mer fragmentert, både når det gjelder antallet medier og hvilke typer medier som finnes. Det har også vokst frem ulike «alternative» medier og profesjonaliserte blogger, som ikke nødvendigvis følger pressens etiske regelverk, men som likevel kan hevdes å være en del av sekkebetegnelsen «pressen». Slike aktører kan følgelig også hevde å ha interesse av å kjenne til valgresultater på samme vilkår som tradisjonelle medier. Departementet vil understreke at ansatte i mediene også er velgere, og dersom mange medier får tilgang, vil det innebære at mange velgere får kunnskap om faktiske valgresultater mens valget enda pågår, selv om resultatene ikke er tilgjengelig for den øvrige allmennheten.

Departementet har gått grundig gjennom innspillene som er løftet frem i høringen, og mener at det er grunnleggende viktig i et demokrati som det norske at politiske hendelser, og i særlig grad valg, dekkes av frie og uavhengige medier. Valg har stor allmenn interesse, og det er en forventning blant seere og lesere om at mediene raskt skal kunne opplyse om valgresultatet når dette er klart. Det er derfor viktig at valgmyndighetene legger til rette for at mediene på en enkel og effektiv måte kan rapportere om valgresultatene. At mediene er i stand til å rapportere valgresultatet på en god måte, er viktig for at velgerne skal kunne ha tillit til både valggjennomføring og valgresultat. Departementet har forståelse for at praksisen som har eksistert, har gitt mediene gode muligheter til å forberede sendinger og dekning av valgresultater.

På den andre siden vil departementet vise til at det ikke er kjent med at det er noen andre land som gir mediene tilgang til valgresultater forholdsvis lenge før valglokalene stenger, som omtalt i punkt 3.5. Dette gjelder også i høykvalitetsdemokratier som de andre nordiske landene, og departementet mener derfor at tilgang til valgresultatet før valglokalene stenger ikke reelt sett er nødvendig for å dekke valg på en god måte.

Andelen forhåndsstemmer har økt betydelig, og ved de siste valgene har forhåndsstemmene utgjort rundt halvparten av alle avgitte stemmer. Da praksisen ble innført var denne andelen vesentlig lavere. De foreløpige valgresultatene det har blitt gitt tilgang til ved de siste valgene, gir altså mye mer informasjon enn hva tilfellet var tidligere. Departementet mener dette har betydning for vurderingen som skal gjøres, og at denne utviklingen tilsier at et slikt brudd mot prinsippet om hemmelig valg bør begrunnes bedre.

I høringen pekes det på at tidlig tilgang bidrar til å redusere faren for feil i rapporteringen av valgresultater. Departementet vil peke på at det er én offisiell kilde til valgresultater på valgkvelden, valgresultat.no. Direktoratet har også en egen løsning for tilgang til resultater for media. Media får mulighet til å forhåndsteste overføringer av data og det er mulig å bestille særskilte uttrekk og sammenstillinger av grunndata. Denne resultatløsningen gir etter departementets vurdering mediene et godt grunnlag for å dekke valget. Både på valgresultat.no og i overføringen til mediene oppdateres valgresultater fortløpende ettersom kommunene rapporterer inn stemmetall frem til opptellingen er avsluttet i alle kommuner. Departementet ser dermed ikke at en avvikling av praksisen med tidligere tilgang til valgresultater for mediene vil medføre økt risiko for feil i rapporteringen.

At det har vært få brudd på sperrefristen for publisering trekkes frem både av mindretallet i utvalget og i høringen. Departementet er enig i at de bruddene som har skjedd fremstår som uoverlagte og ikke tyder på at ordningen har blitt misbrukt. Departementet mener imidlertid at dette i seg selv ikke er god nok grunn til å videreføre den praksisen som har eksistert. Når det har vært tilfeller med publisering så lenge som over én time før sperrefrist, som det vises til i boks 3.1, understreker det at en slik praksis er sårbar både for feil og misbruk, som potensielt kan ha direkte innvirkning på valgresultatet. Med et stort antall som får tilgang til valgresultatet på forhånd vil det alltid være en risiko for slike hendelser, og selv om brudd på sperrefristen er uintenderte handlinger kan konsekvensen likevel være stor.

Både av valglovutvalgets mindretall og i høringen pekes det på at medieansvarsloven kan benyttes for å avgrense tilgang, slik at det kan gis tilgang til medier som faller innenfor medieansvarslovens virkeområde. Departementet har vurdert dette, men mener at en slik avgrensning ikke vil bidra til noen reduksjon i antallet medier som kan få tilgang. Medieansvarslovens virkeområde er svært bredt, slik at det åpner opp for at en enda større krets av medier kan få tilgang. Det vil også være behov for en skjønnsmessig vurdering av hvilke medier som faller inn under denne avgrensningen, på samme måte som det også med de gjeldende retningslinjene må gjøres skjønnsmessige vurderinger. Departementet mener derfor at medieansvarsloven ikke er egnet som en avgrensning av tidlig tilgang til valgresultater, fordi den ikke bidrar til å løse utfordringen med at tilgangen gis til svært mange, og den sier heller ikke noe om det faktiske behovet for tilgang.

Når staten utformer ordninger som retter seg mot mediene, legges det et likebehandlingsprinsipp til grunn, begrunnet i at staten ikke skal påvirke konkurransen mellom mediene og i et ønske om mediemangfold. Departementet har vurdert om det er andre avgrensninger enn medieansvarsloven som kan være relevante, blant annet om det kan gis tilgang til allmennkringkastere, ettersom disse når svært bredt ut med sin valgdekning gjennom direktesendte tv-sendinger. Det kan også tenkes at behovet for å forberede den typen direktesendinger som allmennkringkasterne har på valgkvelden, er av en annen karakter enn øvrige mediers behov. Departementets vurdering er at det ikke er noen avgrensninger som både ivaretar hensynet til likebehandling og samtidig gir en klar reduksjon i antallet som kan få tilgang. Dersom noen medier får særlige fordeler, for eksempel medier som er eid av eller har allmennkringkasteravtale med staten, innebærer det en forskjellsbehandling som kan svekke tilliten til at valgdekningen er politisk uavhengig.

Departementets vurdering er at det ikke er forsvarlig å opprettholde en ordning som medfører risiko for at valgresultater gjøres kjent mens valget fortsatt pågår. At det er eksempler på brudd på sperrefristen, selv om disse er mindre og uintenderte, viser at slike ordninger er sårbare. At det ikke er noen tilsvarende praksis i noen andre land underbygger at tidligere tilgang ikke er en forutsetning for å kunne formidle valgresultater til befolkningen på en god måte.

Departementet mener at en prinsipiell tilnærming til spørsmålet taler for at ingen medier gis tilgang til valgresultater før valglokalene stenger klokken 21 på valgdagen. Dette sikrer både hensynet til hemmelig valg og likebehandling av mediene. En slik konklusjon vil også være i tråd med valglovutvalgets vurdering av spørsmålet, hvor de peker på at utgangspunktet må være at valgresultatet skal være hemmelig frem til valglokalene stenger.

De ulike avgrensningene som er vurdert, viser etter departementets vurdering at det ikke er mulig å finne en avgrensning som ivaretar det grunnleggende hensynet til at valgresultatet skal være hemmelig, og som samtidig kan gi medier anledning til å benytte informasjon om faktiske valgresultater i sine forberedelser av valgdekningen.

Med unntak av alternativet som avgrenser tilgang til kun allmennkringkastere, favner andre alternativer svært bredt, det vil si at de åpner for at potensielt svært mange medier gis tilgang til valgresultater. For eksempel vil også en avgrensning som tar utgangspunkt i medieansvarsloven kreve at det fortsatt utøves skjønn for å vurdere om enkeltmedier faller innenfor ordningen eller ikke. Etter departementets vurdering vil det dermed fortsatt være potensielt svært mange som har tilgang til å se valgresultater før valglokalene stenger. Det vil, som også valglovutvalget omtaler, være i strid med prinsippet om at valgresultater skal være hemmelig så lenge valget pågår.

Departementet foreslår derfor at det tas inn et forbud i valgloven mot å gi ut informasjon om valgresultater før klokken 21 på valgdagen. Forbudet vil innebære en avvikling av den praksisen som har eksistert, og vil omfatte både nasjonale valgmyndigheters og kommuners mulighet til å gi ut informasjon om resultater før klokken 21 på valgdagen. Etter departementets vurdering er det den eneste løsningen som både ivaretar prinsippet om hemmelig valg og sikrer at alle medier kan dekke valget på like vilkår.

Departementet vil understreke at selv om det foreslås at det ikke skal gis tilgang til faktiske valgresultater før valglokalene stenger, skal Valgdirektoratet fortsatt tilby tjenester som gir mediene gode muligheter til å rapportere om valgresultatene fortløpende fra klokken 21. Mediene vil fortsatt ha tilgang til grunnlagsdata som inneholder geografi og informasjon om kandidater, og mulighet til å forhåndsteste overføringer av data før klokken 21 på valgdagen.