Prop. 81 L (2023–2024)

Endringer i valgloven (offentliggjøring av valgresultater og valgdagsmålinger på valgdagen)

Til innholdsfortegnelse

7 Redegjørelse for status i oppfølging av ny valglov

7.1 Anmodningsvedtak nr. 780 (2022–2023)

I forbindelse med behandlingen av Prop. 45 L (2022–2023) Lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven), fattet Stortinget et anmodningsvedtak knyttet til hvordan stemmer blir talt opp, jf. Innst. 431 L (2022–2023).

Anmodningsvedtak nr. 780 (2022–2023) lyder:

Stortinget ber regjeringen sørge for at forhåndsstemmer og stemmer avgitt i en annen valgkrets enn der velger er manntallsført ved valgoppgjøret, fordeles på den krets der velgeren er manntallsført.

I Innst. 431 L (2022–2023) peker kontroll- og konstitusjonskomiteen på at valgresultater bør sorteres etter hvilken stemmekrets velgerne er manntallsført i. Slik stemmingen er organisert i dag gjøres ikke dette. Siden det ble åpnet for bruk av elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen i 2016 har stemmer fra alle som avgir stemme i en stemmekrets blitt lagt rett i urna, uavhengig av om velgeren er manntallsført der eller ikke. Tidligere ble slike stemmer, såkalte «fremmede stemmer», avlagt i konvolutt og prøvet særskilt i etterkant. Forhåndsstemmer fra velgere i egen kommune har blitt lagt rett i urna siden 2013.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen mener at det er av stor betydning med et økende antall forhåndsstemmer at disse fordeles på den stemmekrets velgerne er manntallsført i. Komiteen mener Stortinget bør rette opp en utilsiktet virkning av tidligere lovendring om å fjerne konvolutter ved forhåndsstemmer, og ber valgmyndighetene finne egnede måter å gjennomføre dette på.

Forslaget vil kreve en større endring i valgloven og valgforskriften. Det må derfor gjøres en utredning for å vurdere hvordan anmodningsvedtaket kan følges opp. Forslaget vil også innebære en større omlegging av kommunenes rutiner. Det vil ikke være mulig å få på plass en slik lovendring tidsnok til at det kan få virkning ved stortingsvalget i 2025.

Departementet vil utrede hvordan Stortingets anmodning best kan følges opp, og tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med forslag til oppfølging før kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2027.

7.2 Forsøk med to kryss i manntallet ved kommunestyre- og fylkestingsvalg

I Prop. 45 L (2022–2023) Lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) varsler departementet et forsøk med to kryss i manntallet ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2027 i én fylkeskommune. Hensikten med et slikt forsøk er å gi erfaringer som kan gi et godt beslutningsgrunnlag for å vurdere permanent innføring i hele landet før kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2031.

Departementet viser til anmodningsvedtak nr. 780 (2022–2023) om kretsvise resultater. Dette anmodningsvedtaket vil ha store konsekvenser for hvordan kommunen tar imot stemmer, og dermed også for hvordan en ordning med to kryss i manntallet kan organiseres. Departementet vil derfor utsette arbeidet med forsøket til det er avklart hvordan anmodningsvedtak 780 (2022–2023) skal følges opp.

7.3 Samtykke fra listekandidater

I Prop. 45 L (2022–2023) Lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) foreslo departementet at forslagsstillerne skal legge ved samtykke fra kandidatene om at de vil være kandidat på listeforslaget.

I Innst. 431 L (2022–2023) kommenterer flertallet i komiteen dette forslaget slik:

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, merker seg at det i §5-5 bokstav c foreslås innført et krav om at forslagsstillerne skal legge ved samtykke fra kandidatene om at de vil være kandidat på listeforslaget. Flertallet har forståelse for ønsket om å ansvarliggjøre de som fremmer listeforslag, men vil samtidig peke på at uten tilrettelagte systemer vil et omfattende arbeid med å samle samtykkebekreftelsene kunne være en begrensende faktor for enkelte som ønsker å stille liste. Det er ikke ønskelig. Flertallet viser videre til at det vil være en betydelig mengde samtykker som skal behandles både av partier/listeforslag og av valgmyndighetene. Det er ikke tydeliggjort i hvilken form slike samtykker kan skaffes til veie og leveres inn. Flertallet mener det fortsatt er mye uklart rundt et slikt krav, og at det derfor ikke er riktig å innføre endringen nå.

Flertallet i komiteen ber regjeringen følge opp dette gjennom å få etablert en praktisk og lett tilgjengelig løsning som kan fungere godt både for partiene/listene, for kandidatene og for valgmyndighetene, og komme tilbake til Stortinget med forslag til endring i valgloven når dette er på plass. Etter at fristen for listeforslag er passert, bør det etableres en rimelig frist for å få på plass samtykke fra kandidatene.

Departementet vil se på hvordan en praktisk og lett tilgjengelig løsning for slikt samtykke kan organiseres. Av hensyn til arbeidet med ny valgforskrift og oppfølging av anmodningsvedtak nr. 780 (2022–2023), har imidlertid dette arbeidet blitt forsinket. Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med denne saken slik at et eventuelt krav om samtykke fra listekandidater kan gjelde fra kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2027.