4 Offentliggjøring av valgdagsmålinger

4.1 Bakgrunn

Valgloven har siden 1995 hatt et forbud mot offentliggjøring av prognoser som er laget på grunnlag av undersøkelser foretatt den dag eller de dager valget foregår, før valglokalene stenger klokken 21 på valgdagen mandag. Denne typen prognoser kalles også «valgdagsmålinger». Forbudet har blitt begrunnet med et formål om å hindre utilbørlig påvirkning av velgerne mens valget fortsatt pågår og å sikre en rolig og verdig gjennomføring av valget, jf. Ot.prp. nr. 30 (1994–95).

4.2 Valglovutvalgets vurdering

Valglovutvalget foreslo å videreføre forbudet mot å offentliggjøre valgdagsmålinger før klokken 21 på valgdagen. Utvalget gir ikke noen nærmere begrunnelse for forslaget, og gjør heller ikke rede for hvilke vurderinger som ligger til grunn for forslaget om å videreføre forbudet.

4.3 Høringen

Tre av høringsinstansene, Norsk Redaktørforening, NRK og TV 2, tar opp at utvalget i forslag til lovtekst har foreslått å videreføre forbud mot å offentliggjøre prognoser eller «valgdagsmålinger» som er laget på grunnlag av undersøkelser som er foretatt på valgdagen eller dagen i forveien, før klokken 21 på valgdagen. Disse høringsinstansene savner en mer prinsipiell vurdering av bakgrunnen for å opprettholde forbudet mot å offentliggjøre valgdagsmålinger før klokken 21 på valgdagen, både på bakgrunn av dagens informasjonssamfunn og holdt opp mot ytrings- og informasjonsfriheten. Etter Norsk Redaktørforenings oppfatning handler dette om statlig sensur, i det staten forbyr publisering av lovlig innsamlet informasjon av stor allmenn interesse. Om statlig sensur uttaler TV 2:

(…) Å «høste inn» inn slik informasjon eller sette opp en tjeneste hvor man automatisk offentliggjør hva man selv og andre som ønsker å opplyse hva man har stemt er også en lovlig virksomhet. Publiseringsforbudet har således et element av sensur.

Norsk Redaktørforening og TV 2 minner om prinsippet fra offentleglova som gir anvisning på at det normalt skal vurderes meroffentlighet/merinnsyn når det er mulighet til å gjøre unntak fra hovedprinsippet om innsyn, og at en videreføring av eller en utvidelse av tilgang til informasjon om valgene, vil være i tråd med innsynsreguleringen i Grunnloven § 100. De er videre av den oppfatning at det er vanskelig å se den prinsipielle forskjellen på det å bli påvirket av en valgprognose på valgdagen og det å bli påvirket dagen før valget. Norsk Redaktørforening ber dessuten departementet om å sørge for en grundig vurdering av spørsmålet om lovligheten og hensiktsmessigheten i forbudet mot offentliggjøring av prognoser basert på valgdagsmålinger.

Om lag 20 høringsinstanser ga generell støtte til utvalgets forslag, men omtalte ikke dette forslaget særskilt.

4.4 Gjeldende rett

Valgloven 2023 inneholder ikke noen bestemmelse som regulerer offentliggjøring av valgdagsmålinger. I Prop. 45 L (2022–2023) skriver departementet at det er behov for å vurdere bestemmelsene om tidlig tilgang til valgresultater for mediene og regulering av valgdagsmålinger i sammenheng, og at det på grunn av behov for nærmere utredninger ikke ble fremmet forslag om bestemmelser. Departementet skriver videre at det vil legge frem et forslag til regulering tidsnok til at en bestemmelse kan få virkning ved stortingsvalget i 2025.

I valgloven 2002 § 9-9 var det et forbud mot å offentliggjøre prognoser laget på grunnlag av undersøkelser foretatt på den dag eller de dager valget foregår, det vil si valgdagsmålinger, før tidligst klokken 21 på valgdagen mandag, som tilsvarer tidspunktet valglokalene senest skal stenge. Forbudet mot å offentliggjøre valgdagsmålinger har vært begrunnet i at velgerne skal kunne stemme mest mulig upåvirket av eventuelle valgdagsmålinger. Forbudet har kun omfattet offentliggjøring av meningsmålinger som er tatt opp selve valgdagen eller dagen før, slik at det altså har vært lovlig å publisere meningsmålinger som er tatt opp tidligere enn dette, eksempelvis i forhåndsstemmeperioden.

4.5 Departementets vurdering

Departementet vil først gjøre oppmerksom på at Europarådet har utarbeidet en rekommandasjon med retningslinjer for å dekke valg i media (Recommendation CM/Rec(2007)15). I disse retningslinjene står det at medlemsstatene kan vurdere å forby media å rapportere valgdagsmålinger før alle valglokaler i landet er stengt. Internasjonalt er det også flere land som på ulikt vis regulerer både valgdagsmålinger og ordinære meningsmålinger i en kortere eller lengre periode frem mot og på valgdagen, slik det fremkommer i boks 3.1.

Ved norske valg er det en lang forhåndsstemmeperiode, og en stadig økende andel velgere har ved de siste valgene stemt før valgdagen. Samtidig gjennomføres og publiseres det svært mange politiske meningsmålinger gjennom hele forhåndsstemmeperioden, både fra nasjonale og lokale medier.

Valgdagsmålinger skiller seg fra meningsmålinger tatt opp tidligere i stemmeperioden ved at de er basert på undersøkelser som er gjort på valgdagen, eller dagen i forkant. På dette tidspunktet vil mange velgere allerede ha stemt, enten på forhånd eller på valgdagen, og kan derfor svare på hva de faktisk har stemt, ikke bare hva de har til intensjon å stemme. Slike målinger må derfor antas, gitt at de ellers holder høy kvalitet, å kunne være mer treffsikre enn vanlige meningsmålinger på hvordan det endelige resultatet blir.

Departementet mener velgerne ikke bør forstyrres av hverken foreløpige resultater eller valgdagsmålinger på valgdagen(e). Stemmegivningen på valgdagen bør skje i verdige og rolige former, uten at velgerne utsettes for forstyrrelser som kan bidra til å påvirke velgerne slik at de benytter stemmeretten sin på en annen måte enn de ellers ville gjort. Valgdagsmålinger som publiseres mens valget fortsatt pågår, kan bidra til å påvirke valget på ulike måter. Dersom en slik måling viser en klar tendens, kan velgerne oppfatte valget som avgjort og med det la være å stemme. Hvis en valgdagsmåling derimot viser et tett løp, kan det virke mobiliserende på velgerne, men også bidra til at velgere stemmer på en annen måte enn de hadde planlagt.

Valgdagen har tradisjonelt hatt – og har fortsatt – en spesiell status. Dette har også blitt reflektert i annet lovverk, og kommer for eksempel til syne i at valgdagen ved stortingsvalg er offisiell flaggdag, jf. flaggforskriften § 4. Selv om mange velgere forhåndsstemmer er det fortsatt på valgdagen at flest velgere stemmer på samme dag.

På grunnlag av dette foreslår departementet at det tas inn et forbud i valgloven mot å offentliggjøre prognoser som er laget på grunnlag av undersøkelser på valgdagen eller dagen i forveien, før klokken 21 på valgdagen. Det foreslåtte forbudet er tilsvarende det som har vært gjeldende også ved tidligere valg. Som omtalt er det også praksis i flere land for å regulere valgdagsmålinger, og som det fremgår av boks 3.1 er det foreslåtte forbudet mindre inngripende enn hva som er tilfelle i flere andre land.