5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget til ny hjemmel til å ilegge tilleggstid i saker om utvisning på grunn av brudd på utlendingsloven vil innebære et nytt vurderingstema i noen saker. I de sakene hvor det i dag ikke treffes vedtak om utvisning fordi dette vurderes som uforholdsmessig eller i strid med returvernet, vil det bli truffet vedtak om en forvaltningsreaksjon. Dette vil medføre noe økt ressursbruk og vil generere noen flere klagesaker.

Departementet bemerker at dersom det kun forhåndsvarsles om at det vil bli vurdert krav til tilleggstid og/eller at det ikke skal gis rett til permanent oppholdstillatelse, vil det ikke gjelde noen rett til fritt rettsråd etter utlendingsloven § 92. Det vil heller ikke gjelde noen rett til fritt rettsråd i klageomgangen dersom UDI ikke har truffet vedtak om utvisning, men bare om tilleggstid eller om at det ikke skal gis rett til permanent oppholdstillatelse.

I de sakene hvor det etter forslaget nå vil kunne bli vurdert krav til tilleggstid i forbindelse med en søknad om førstegangs oppholdstillatelse, blir det et nytt vurderingstema og det blir en ny type negative vedtak som det vil kunne bli fremmet klage over.

I de tilfellene hvor det stilles krav til tilleggstid for permanent oppholdstillatelse, vil utlendingen måtte søke om midlertidig oppholdstillatelse i flere omganger. Det vil også kunne bli noen flere utvisningssaker fordi det tar lengre tid før utlendingen får et styrket vern mot utvisning gjennom permanent oppholdstillatelse.

Selv om de nye hjemlene innebærer noe økt bruk av saksbehandlingsressurser, er det uklart hvor omfattende kostnader det totalt sett vil bli tale om. Deler av den økte ressursbruken vil skje hos politiet.

Departementet understreker at de nye hjemlene ikke innebærer noen plikt for forvaltningen til å etablere en streng og kostnadskrevende praksis med alltid å vurdere krav til tilleggstid i tilfeller hvor det ellers ikke er aktuelt med utvisning. Det er således fullt mulig for forvaltningen å tilpasse ressursinnsatsen ut fra hvor ressurskrevende gjennomføringen viser seg å være i praksis.

Departementet forutsetter derfor at det foretas en prioritering, hvor følgende er det som særlig prioriteres:

• Vurdering av krav til tilleggstid som et alternativ til utvisning i tilfeller som ellers ender med utvisning, men som ligger nær grensen for at utvisning vil være uforholdsmessig, særlig i saker hvor det gjør seg gjeldende spesielle forhold knyttet til barn.

• Vurdering av krav til tilleggstid i tilfeller hvor det er begått særlig grove brudd på utlendingsloven, men hvor utvisning blir ansett uforholdsmessig eller i strid med returvernet.

I hvilken grad UDI ut fra ressurshensyn finner behov for – i alle fall i en innledende fase – å avgrense bruken av den nye hjemmelen om krav til tilleggstid i saker om førstegangs oppholdstillatelse, er noe UDI selv må vurdere nærmere.

Departementet forutsetter også at de nye tiltakene lar seg håndtere innenfor gjeldende budsjettrammer.

Det bemerkes for øvrig at innføring av nye vedtakshjemler innebærer behov for tekniske systemtilpasninger som må håndteres innenfor etatenes budsjettrammer. UDI har anslått at en utbygging av utlendingsdatabasen slik at saksbehandlingssystemet strukturert bevarer informasjon om tilleggstid for ettertiden, vil koste om lag 250 000 kr.

Når det gjelder forslaget til ny hjemmel for assistert retur, innebærer ikke en slik ny forankring i loven noen økonomiske eller administrative konsekvenser. Det vises til at det kun er tale om å lovfeste en forankring i utlendingsloven for den praksis som i dag er forankret i Stortingets budsjettvedtak og i forskrift.