6 Merknader til lovforslaget

Endringer i energiloven

Til § 4 A-1

Paragrafen angir virkeområdet samt definisjoner til bruk i nytt kapittel 4 A i energiloven. Etter første ledd gjelder bestemmelsene i det nye kapittelet 4 A for kraftavtaler som inngås mellom kraftleverandør og forbruker.

Annet ledd første punktum definerer begrepet «kraftleverandør» slik det skal forstås i kapittel 4 A. Definisjonen er inspirert av definisjonen i forskrift om kraftomsetning og nettjenester § 1-3 først ledd, men er ikke like omfattende blant annet fordi den retter seg mot salg utelukkende til forbrukere. Annet punktum definerer hva som menes med en «forbruker» i kapittelet. Definisjonen er tilsvarende forbrukerdefinisjonen i markedsføringsloven § 5 første ledd bokstav a.

Tredje ledd statuerer reglenes ufravikelighet til forbrukerens ugunst. Forslaget er skåret over samme lest som avtaleloven § 38 a.

Til § 4 A-2

Paragrafen er en ny særregel for strømavtaler som inneholder bestemmelser om kostnader ved forbrukerens oppsigelse, typisk for strømavtaler med bindingstid hvor det kan være avtalt et bruddgebyr. Bindingstid og eventuelle kostnader må være lovlige og rimelige for å kunne gjøres gjeldende, siden urimelige avtalevilkår er forbudt etter markedsføringsloven § 22.

Begrepet «kostnader» omfatter den faktiske kostnaden for forbrukeren som ønsker å komme seg ut av avtaleforholdet. Dette gjelder uavhengig av om den tilgodesette er kraftleverandøren eller forbrukeren.

Etter første ledd skal det i avtalevilkårene til en kraftavtale gis et regneeksempel som viser hvordan den eventuelle kostnaden beregnes, dersom avtalen inneholder vilkår om dette. Opplysningsplikten gjelder ved siden av opplysningsplikten om bruddgebyr etter prisopplysningsforskriften § 20 bokstav d, jf. markedsføringsloven § 8 tredje og fjerde ledd, og angrerettloven § 8 første ledd bokstav n.

Annet ledd første punktum gir forbrukeren en rett til informasjon. Forbrukeren skal kunne henvende seg til kraftleverandøren og få angitt beløpet på hva det faktisk vil koste for enten kraftleverandøren eller forbrukeren dersom forbrukeren ønsker å si opp avtalen. Opplysningene skal være mottatt av forbrukeren innen fem virkedager. Kraftleverandøren kan ikke kreve vederlag fra forbrukeren for opplysningene, jf. ordlyden «kostnadsfritt». Det er ingen begrensninger på hvor ofte forbrukeren kan anmode kraftleverandøren om dette. Etter annet punktum skal kraftleverandøren gi opplysningene skriftlig, og slik at de er tilgjengelige i fremtiden i uendret form. Ordlyden er inspirert av definisjonen av «varig medium» i angrerettloven § 5 bokstav f. Det er viktig at forbruker kan lagre opplysningene for å ha tid til å ta en informert beslutning. Etter tredje punktum skal beløpet som kraftleverandøren angir, være bindende for kraftleverandøren i minst to dager etter svaret er sendt forbrukeren. Fjerde punktum pålegger kraftleverandøren å informere om retten til å få informasjon om kostnader ved forbrukerens oppsigelse (bruddgebyr) i avtalevilkårene.

Tredje ledd er en hjemmel til departementet til å kunne fastsette forskrift om hvordan regneeksempelet og opplysningene skal gis.

Til § 4 A-3

Paragrafen innfører en nedkjølingsperiode ved salg av kraftavtaler gjennom telefonsalg, dørsalg, standssalg, samt ved salg i fysiske butikker. Med «butikksalg» menes både faste forretningslokaler, jf. angrerettloven § 5 bokstav c og andre fysiske butikker. Begrepet «standssalg» tolkes vidt og er ment å omfatte også gatesalg og messesalg.

Angrerettloven og avtaleloven får anvendelse ved siden av paragrafen. Dette innebærer blant annet at forbrukeren skal få informasjon i tråd med opplysningskravene i angrerettloven § 8 første ledd og avtaleloven § 38 b første ledd, samt at forbrukeren kan ha en angrerett på strømavtalen etter angrerettloven. Bestemmelsen gjelder også ved siden av reglene for avtaleinngåelse i forbrukerforhold etter angrerettloven § 10.

For telefonsalg gjelder også reglene i markedsføringslovens kapittel 3. For dørsalg gjelder paragrafen ved siden av reglene om dørsalg i markedsføringsloven § 17a.

Etter første ledd første punktum skal tilbud om en kraftavtale gjennom telefonsalg, dørsalg, standssalg og salg i fysiske butikker, gis skriftlig og på en slik måte at opplysningene er tilgjengelige i fremtiden i uendret form. Formalkravet er inspirert av definisjonen av «varig medium» i angrerettloven § 5 bokstav f. Bestemmelsenes pliktsubjekt er kraftleverandøren eller den som handler på kraftleverandørens vegne, for eksempel callcenter-agenter, ansatte i fysiske butikker og dørselgere. Etter annet punktum kan forbrukeren tidligst akseptere et tilbud om kraftavtale 24 timer etter at tilbudet er mottatt. Med dette etableres en «nedkjølingsperiode» på 24 timer. Formålet er å gi forbrukerne tid til å vurdere tilbudet og sammenligne med andre avtaler. Forbrukerens aksept skal gis skriftlig, og forbrukeren er ikke bundet før skriftlig aksept er gitt.

Etter annet ledd skal kraftleverandøren kunne dokumentere forbrukerens aksept og utlevere aksepten til myndighetene på forespørsel.

Til § 4 A-4

Paragrafen regulerer den privatrettslige virkningen mellom forbruker og kraftleverandør der kraftleverandøren gjør ensidige endringer til forbrukerens ugunst underveis i avtaleforholdet.

Etter første ledd kan endringer kraftleverandøren gjør i avtalen som er til forbrukerens ugunst, tidligst tre i kraft 30 dager etter at varsel er mottatt av forbruker. Bestemmelsen i seg selv åpner ikke opp for å kunne gjøre ensidige endringer. For å kunne endre avtalevilkårene, typisk justere prisen underveis i avtaleforholdet, må kraftleverandøren ha hjemmel i avtalen med forbrukeren og endringene må foretas innenfor visse rammer, jf. markedsføringsloven § 22 og avtaleloven §§ 36 og 37. Endringene fra kraftleverandøren må følge av avtalen og bakgrunnsretten for øvrig. Endringer til forbrukerens ugunst er endringer der forbrukerens stilling i avtaleforholdet blir svakere, herunder der prisen forbrukeren skal betale settes opp. Varselet må oppfylle kravene i prisopplysningsforskriften § 22, om ikke får den ensidige endringen ingen avtalerettslig virkning mellom avtalepartene. Er det avtalt at forbrukerens pris følger spotprisen, kommer ikke bestemmelsen til anvendelse når spotprisen endrer seg. Bestemmelsen er ikke til hinder for avtaler om at prisen skal følge spotprisen på strøm.

Endringer i avtalen som er til forbrukerens gunst, typisk at prisen settes ned, er ikke omfattet av bestemmelsen. Slike endringer kan tre i kraft umiddelbart. Dersom det gjøres flere ensidige endringer samtidig, må alle endringene være til forbrukerens gunst for at bestemmelsen ikke får anvendelse.

Etter annet ledd første punktum får forbrukeren en kostnadsfri oppsigelsesadgang dersom endringen etter første ledd ikke godtas. Dette gjelder også for avtaler med avtalt bruddgebyr. Kraftleverandøren kan i dette tilfellet ikke kreve bruddgebyr eller eventuell erstatning for økonomisk tap e.l. dersom forbrukeren benytter seg av oppsigelsesadgangen. Dette gjelder ikke for forbrukeren, der forbrukeren er kreditor for bruddgebyret. Forbrukeren skal kunne si opp avtalen gratis, også der andre vilkår er avtalt mellom partene. Forbrukeren kan si opp avtalen senest dagen før endringen trer i kraft. Dette gjelder også selv om andre vilkår som oppsigelsestid er avtalt mellom partene. Bestemmelsen legger til rette for at forbrukeren får tid til å områ seg slik at vedkommende kan vurdere om den ønsker å forlate eller forbli i avtaleforholdet. Etter annet punktum gjelder forbrukerens oppsigelsesrett etter første punktum likevel ikke ved prisøkninger som skyldes økte offentlige avgifter knyttet til omsetning av energi, når avgiftsøkningen ikke var offentlig kjent på avtaletidspunktet.

Tredje ledd gir forskriftshjemmel til å gi nærmere regler om hvordan endringer i kraftavtalen varsles forbrukere.

Til § 4 A-5

Paragrafen regulerer Forbrukertilsynets og Markedsrådets myndighet til å føre tilsyn med bestemmelsene i §§ 4 A-1 til 4 A-4 i energiloven.

Første ledd første punktum tydeliggjør at Forbrukertilsynet og Markedsrådet fører tilsyn med bestemmelsene i det nye kapittelet 4 A. Annet punktum viser til at tilsyn utføres i samsvar med de nærmere angitte reglene i markedsføringsloven. Dette innebærer blant annet adgang til å fatte forbudsvedtak med tvangsmulkt, og å rette vedtak mot medvirkere, jf. markedsføringsloven § 39. Videre innebærer dette at Barne- og familiedepartementet kan gi nærmere regler om ileggelse av tvangsmulkt, jf. markedsføringsloven § 41 sjette ledd. Tredje punktum tydeliggjør at bestemmelsene i energiloven kapittel 10 ikke gjelder ved tilsyn med bestemmelsene i kapittel 4 A.

Etter annet ledd første punktum kan Forbrukertilsynet og Markedsrådet ilegge den ansvarlige et overtredelsesgebyr ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av regler nevnt i første ledd første punktum som anses som vesentlig eller har skjedd gjentatte ganger. Etter annet punktum kan departementet i forskrift gi nærmere regler om utmåling av overtredelsesgebyr, slik at Barne- og familiedepartementet får forskriftskompetanse til å fastsette regler om utmåling av overtredelsesgebyr ved brudd på bestemmelsene i kapittel 4 A.

Til § 10-2 nytt annet og tredje ledd

Etter annet ledd kan reguleringsmyndigheten, RME, helt eller delvis trekke tilbake omsetningskonsesjoner etter § 4-1 ved grovt eller gjentatte brudd på energiloven eller bestemmelser gitt i medhold av energiloven. Videre utvides RMEs tilbaketrekkingsadgang til å omfatte brudd på nærmere angitte alternative bestemmelser i avtaleloven, markedsføringsloven og angrerettloven, samt forskrifter gitt med hjemmel i markedsføringsloven § 6 femte ledd eller § 10 annet og tredje ledd og angrerettloven § 8.

Dette gjelder kun ved endelig vedtak om brudd på disse bestemmelsene fra relevant myndighet. Bruddet må videre være av en slik karakter at det er rimelig grunn til å tro at fortsatt virksomhet kan skade forbrukeren eller tilliten til strømmarkedet eller aktørene i strømmarkedet.

Etter tredje ledd kan departementet gi forskrift om eventuelt ytterligere annet regelverk som gir grunnlag for å trekke tilbake omsetningskonsesjon.

Endringer i forbrukerkjøpsloven

I Prop. 50 LS (2022–2023) og Lovvedtak 80 (2022–2023) ble det tatt inn en tilsynsbestemmelse i forbrukerkjøpsloven § 61 a første ledd første punktum for å tydeliggjøre at Forbrukertilsynet fører tilsyn med og kan ilegge overtredelsesgebyr for brudd på bestemte bestemmelser i forbrukerkjøpsloven. Ved en inkurie ble § 18 a ikke tatt inn i denne opplistingen. § 18 a er imidlertid omtalt i de generelle merknadene i Prop. 50 LS (2022–2023), se punkt 4.2.5.4.3 på side 34. Ved at § 18 a nå tas inn i opplistingen i § 61 a første ledd første punktum, rettes denne inkurien.

Endringer i markedsføringsloven

I Prop. 50 LS (2022–2023) og Lovvedtak 80 (2022–2023) ble markedsføringsloven § 7 ved en inkurie endret slik at påvirkningsvilkåret falt ut. Istedenfor ble det gitt likelydende bestemmelser i annet ledd bokstav a og tredje ledd. Det var omtalt i merknader til lovforslaget at påvirkningsvilkåret i tidligere annet ledd skulle bli tredje ledd, men denne endringen kom ikke med i lovvedtaket. Ved at påvirkningsvilkåret nå tas inn i tredje ledd og erstatter teksten som er likelydende med annet ledd bokstav a, rettes denne inkurien. Påvirkningsvilkåret må være oppfylt for at en handelspraksis skal kunne regnes som villedende etter første eller annet ledd.