1 Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2021/338 av 16. februar 2021 om endring av direktiv 2014/65/EU med hensyn til opplysningskrav, produktstyring og posisjonsgrenser og direktiv 2013/36/EU og (EU) 2019/878 med hensyn til deres anvendelse på verdipapirforetak, for å bidra til gjenopprettingen etter covid-19-krisen

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 53 nr. 1,

under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,

etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale parlamentene,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité1,

etter den ordinære regelverksprosedyren2 og

ut fra følgende betraktninger:

• 1) Covid-19-pandemien påvirker innbyggerne, foretakene, helsesystemene, økonomiene og finanssystemene i medlemsstatene i alvorlig grad. I sin melding av 27. mai 2020 med tittelen «Europe’s moment: Repair and Prepare for the Next Generation» understreket Kommisjonen at det fortsatt vil være en utfordring å sikre likviditet og tilgang til finansiering. For å bidra til gjenoppbyggingen etter det alvorlige økonomiske sjokket forårsaket av covid-19-pandemien, er det derfor avgjørende å gjennomføre begrensede målrettede endringer i Unionens gjeldende regelverk for finansielle tjenester. Det overordnede målet med disse endringene bør derfor være å fjerne unødvendig byråkrati og innføre nøye tilpassede tiltak som anses å ville kunne bidra effektivt til å dempe den økonomiske uroen. Disse endringene bør ikke medføre en økning i den administrative byrden for sektoren, og de bør overlate løsningen av komplekse regelverksspørsmål til den planlagte gjennomgåelsen av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/65/EU3. Disse endringene utgjør en tiltakspakke som vedtas under betegnelsen «Capital Markets Recovery Package».

• 2) Direktiv 2014/65/EU ble vedtatt i 2014 som en reaksjon på finanskrisen i 2007–2008. Nevnte direktiv har styrket Unionens finanssystem vesentlig og sikret et høyt nivå for investorvern i hele Unionen. Det bør vurderes ytterligere innsats for å gjøre regelverket enklere, redusere verdipapirforetakenes overholdelseskostnader og fjerne konkurransevridning, fortsatt at det samtidig blir tatt tilstrekkelig hensyn til investorvernet.

• 3) Når det gjelder kravene som var ment å verne investorer, har direktiv 2014/65/EU ikke helt oppnådd målet om å vedta tiltak som tar tilstrekkelig hensyn til de særlige egenskapene ved hver kategori av investorer, dvs. ikke-profesjonelle kunder, profesjonelle kunder og kvalifiserte motparter. En del av disse kravene har ikke alltid styrket investorvernet – de har til tider tvert imot vært til hinder for smidig gjennomføring av investeringsbeslutninger. Visse krav i direktiv 2014/65/EU bør derfor endres for å gjøre det lettere å yte investeringstjenester og utøve investeringsvirksomhet, og disse endringene bør gjøres på en balansert måte som gir investorene fullt vern.

• 4) Utstedelse av obligasjoner er avgjørende for å skaffe kapital og overvinne covid-19-krisen. Produktstyringskravene kan begrense salget av obligasjoner. Obligasjoner uten andre innebygde derivater enn en «make whole»-klausul, anses generelt som sikre og enkle produkter som kan godtas av ikke-profesjonelle kunder. Ved tidlig innløsning vil en obligasjon uten andre innebygde derivater enn en «make whole»-klausul beskytte investorene mot tap ved å sikre at de får utbetalt et beløp som tilsvarer summen av netto nåverdi av gjenværende kupongutbetalinger og hovedstol for obligasjonen som de ville ha mottatt om obligasjonen ikke hadde blitt innløst. Produktstyringskravene bør derfor ikke lenger gjelde for obligasjoner uten andre innebygde derivater enn en «make whole»-klausul. I tillegg anses kvalifiserte motparter å ha tilstrekkelig kunnskap om finansielle instrumenter. Det er derfor berettiget å unnta kvalifiserte motparter fra produktstyringskravene som får anvendelse på finansielle instrumenter som utelukkende markedsføres eller distribueres til dem.

• 5) Både oppfordringen fra Den europeiske tilsynsmyndighet (Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet) (ESMA) opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1095/20104 til å komme med synspunkter på virkningen av tilskyndelser og krav om framlegging av opplysninger om kostnader og gebyrer i henhold til direktiv 2014/65/EU, og den offentlige høringen som Kommisjonen gjennomførte, bekreftet at profesjonelle kunder og kvalifiserte motparter ikke trenger standardiserte og obligatoriske opplysninger om kostnader ettersom de allerede mottar de nødvendige opplysningene når de forhandler med sin tjenesteyter. De opplysningene som gis til profesjonelle kunder og kvalifiserte motparter, er tilpasset deres behov og er ofte mer detaljerte. Tjenester som ytes til profesjonelle kunder og kvalifiserte motparter, bør derfor unntas fra kravene om framlegging av opplysninger om kostnader og gebyrer, unntatt når det gjelder investeringsrådgivnings- og porteføljeforvaltningstjenester, for profesjonelle kunder som inngår avtale om investeringsrådgivning eller porteføljeforvaltning, har ikke nødvendigvis tilstrekkelig ekspertise eller kunnskap til at slike tjenester kan unntas fra disse kravene.

• 6) Verdipapirforetakene har for tiden plikt til å foreta en nytte- og kostnadsanalyse av visse porteføljeaktiviteter når de har et løpende avtaleforhold med kunder som omfatter bytting av finansielle instrumenter. Verdipapirforetak skal derfor innhente de nødvendige opplysningene fra sine kunder og kunne vise at fordelene ved et slikt bytte er større enn kostnadene. Ettersom denne framgangsmåten medfører en altfor stor byrde når det gjelder profesjonelle kunder, som har tendens til å foreta hyppige bytter, bør tjenester som ytes til dem, være unntatt fra kravet. Profesjonelle kunder vil imidlertid beholde muligheten til å omfattes av dette kravet. Ettersom ikke-profesjonelle kunder trenger et høyt vernenivå, bør dette unntaket begrenses til tjenester som ytes til profesjonelle kunder.

• 7) Kunder som har et løpende avtaleforhold med et verdipapirforetak, mottar obligatoriske tjenesterapporter, enten periodisk eller i forbindelse med at visse forhold inntreffer. Verken verdipapirforetak eller deres profesjonelle kunder eller kvalifiserte motparter finner det nyttig med slike tjenesterapporter. Ettersom disse rapportene framlegges ofte og i store antall, har de vist seg å ha særlig liten nytte for profesjonelle kunder og kvalifiserte motparter på svært volatile markeder. Profesjonelle kunder og kvalifiserte motparter reagerer ofte på disse tjenesterapportene ved enten ikke å lese dem eller ved å treffe raske investeringsbeslutninger i stedet for å videreføre en langsiktig investeringsstrategi. Kvalifiserte motparter bør derfor ikke lenger motta obligatoriske tjenesterapporter. Profesjonelle kunder bør heller ikke lenger motta slike tjenesterapporter, men de bør ha mulighet til å velge å få dem.

• 8) I tiden umiddelbart etter covid-19-pandemien trenger utstederne, og særlig selskaper med lav og middels markedsverdi, å kunne støtte seg på sterke kapitalmarkeder. Analyser av utstedere med lav og middels markedsverdi er avgjørende for at utstederne kan komme i kontakt med investorer. Disse analysene øker synligheten for utstederne og sikrer dermed et tilstrekkelig investerings- og likviditetsnivå. Verdipapirforetakene bør ha mulighet til å betale samlet for ytingen av analyse- og utførelsestjenester, forutsatt at visse vilkår er oppfylt. Ett av vilkårene bør være at analysene gjelder utstedere med en markedsverdi som ikke overstiger 1 milliard euro beregnet på grunnlag av årssluttkursene de siste 36 månedene før investeringsanalysen blir utført. Kravet med hensyn til markedsverdi bør forstås slik at det omfatter både noterte og unoterte selskaper, dog slik at egenkapitalen i balansen for de sistnevnte ikke må overstige terskelen på 1 milliard euro. Det bør også bemerkes at nylig børsnoterte selskaper og unoterte selskaper som er etablert for mindre enn 36 måneder siden, omfattes av direktivets virkeområde så lenge de kan vise at deres markedsverdi ikke har overskredet terskelen på 1 milliard euro beregnet på grunnlag av årssluttkursene siden børsnoteringen, eller beregnet på grunnlag av egenkapitalen i de regnskapsårene de ikke er eller var børsnotert. For å sikre at nyetablerte selskaper som ble etablert for mindre enn 12 måneder siden, også kan omfattes av unntaket, er det tilstrekkelig at de ikke har overskredet terskelen på 1 milliard euro siden etableringsdatoen.

• 9) Direktiv 2014/65/EU innførte krav til handelsplasser, systematiske internaliserere og andre utførelsesplasser om å rapportere hvordan de har utført ordrer på de gunstigste vilkårene for kunden. De tekniske rapportene om dette inneholder store mengder detaljert kvantitativ informasjon om utførelsesplass, finansielt instrument, pris, kostnader og sannsynlighet for utførelse. De blir sjelden lest, noe som framgår av det meget lave antallet visninger på nettstedene til handelsplassene, de systematiske internalisererne og andre utførelsesplasser. Ettersom opplysningene de inneholder, ikke gjør det mulig for investorer og andre brukere å foreta noen meningsfulle sammenligninger, bør kravet om offentliggjøring av disse rapportene midlertidig frafalles.

• 10) For å lette kommunikasjonen mellom verdipapirforetakene og deres kunder og dermed lette selve investeringsprosessen, bør investeringsinformasjon som standard ikke lenger gis på papir, men elektronisk. Ikke-profesjonelle kunder bør imidlertid kunne anmode om å få disse opplysningene på papir.

• 11) I henhold til direktiv 2014/65/EU kan personer som handler med varederivater eller utslippskvoter eller derivater på slike på forretningsmessig grunnlag, få unntak fra kravet om tillatelse som verdipapirforetak dersom deres handelsvirksomhet er en virksomhet tilknyttet deres hovedvirksomhet. Personer som søker om unntak for tilknyttet virksomhet, må nå hvert år underrette den berørte vedkommende myndighet om at de benytter seg av dette unntaket, og framlegge nødvendig dokumentasjon på at de oppfyller de to kvantitative testene som avgjør om deres handelsvirksomhet er en virksomhet som er tilknyttet deres hovedvirksomhet. Den første testen sammenligner omfanget av enhetens spekulative handelsvirksomhet med den samlede handelsvirksomheten i Unionen, per eiendelsklasse. Test nummer to sammenligner omfanget av den spekulative handelsvirksomheten, alle eiendelsklasser inkludert, med enhetens samlede handelsvirksomhet med finansielle instrumenter på konsernplan. Test nummer to kan alternativt gjennomføres ved å sammenligne estimert kapital brukt til spekulativ handelsvirksomhet, med faktisk kapital brukt på konsernplan for hovedvirksomheten. For å kunne fastslå når en virksomhet kan anses som en tilknyttet virksomhet, bør vedkommende myndigheter kunne basere seg på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative elementer, på klart definerte vilkår. Kommisjonen bør gis myndighet til å gi veiledning om under hvilke omstendigheter nasjonale myndigheter kan anvende en metode som kombinerer kvantitative og kvalitative kriterier for terskelverdier, samt til å utarbeide en delegert rettsakt om kriteriene. Personer som kan omfattes av unntaket for tilknyttet virksomhet, herunder prisstillere, er foretak som handler for egen regning eller yter andre investeringstjenester enn handel for egen regning med varederivater eller utslippskvoter eller derivater på slike, til hovedvirksomhetens kunder eller leverandører. Unntak bør kunne gis for hvert av disse tilfellene, på individuelt nivå og på aggregert nivå, når virksomheten er en virksomhet tilknyttet hovedvirksomheten på konsernnivå. Unntaket for tilknyttet virksomhet bør ikke gjelde for personer som anvender en teknikk for høyfrekvent algoritmehandel eller er del av et konsern som har som hovedvirksomhet å yte investeringstjenester eller utøve bankvirksomhet, eller som opptrer som prisstiller i forbindelse med varederivater.

• 12) Vedkommende myndigheter må for tiden fastsette og anvende grenser for størrelsen på den nettoposisjonen en person til enhver tid kan inneha i varederivater som handles på handelsplasser, og i økonomisk likeverdige OTC-kontrakter. Ettersom ordningen med posisjonsgrenser har vist seg å være ugunstig for utviklingen av nye varemarkeder, bør nye varemarkeder utelukkes fra ordningen med posisjonsgrenser. I stedet bør posisjonsgrensene gjelde bare for kritiske eller vesentlige varederivater som handles på handelsplasser, og for deres økonomisk likeverdige OTC-kontrakter. Kritiske eller vesentlige derivater er varederivater med en åpen balanse på minst 300 000 poster i gjennomsnitt i en ettårsperiode. Ettersom landbruksvarer er av avgjørende betydning for borgerne, vil landbruksvarederivater og deres økonomisk likeverdige OTC-kontrakter fortsatt være underlagt den gjeldende ordningen for posisjonsgrenser.

• 13) Direktiv 2014/65/EU tillater ikke unntak for sikringstransaksjoner for noen finansielle foretak. Flere overveiende kommersielle konserner som har opprettet finansielle enheter for handelsformål, har befunnet seg i en situasjon der den finansielle enheten ikke har kunnet utføre all handel for konsernet ettersom den ikke oppfylte kriteriene for unntaket for sikringstransaksjoner. For finansielle enheter bør det derfor innføres et snevert definert unntak for sikringstransaksjoner. Unntaket for sikringstransaksjoner bør være tilgjengelig dersom en person i et overveiende kommersielt konsern er registrert som verdipapirforetak og handler på vegne av konsernet. For å begrense unntaket for sikringstransaksjoner til finansielle enheter som handler på vegne av de ikke-finansielle enhetene i et overveiende kommersielt konsern, bør dette unntaket bare få anvendelse på posisjoner som innehas av slike finansielle enheter, og som på en objektivt målbar måte reduserer risikoer som er direkte knyttet til forretningsvirksomheten til de ikke-finansielle enhetene i konsernet.

• 14) Selv i likvide kontrakter er det typisk bare et begrenset antall markedsdeltakere som fungerer som prisstillere på varemarkedene. Når disse markedsdeltakerne må anvende posisjonsgrenser, kan de ikke være like effektive som prisstillere. Det bør derfor innføres unntak fra ordningen med posisjonsgrenser for finansielle og ikke-finansielle motparter for posisjoner som er resultatet av transaksjoner som er gjennomført for å oppfylle plikten til å tilføre likviditet.

• 15) Endringene når det gjelder ordningen med posisjonsgrenser, er utformet for å støtte utviklingen av nye energikontrakter og søker ikke å lempe på ordningen for landbruksvarederivater.

• 16) Den gjeldende ordningen med posisjonsgrenser tar heller ikke hensyn til verdipapiriserte derivaters unike egenskaper. Verdipapiriserte derivater er omsettelige verdipapirer i henhold til artikkel 4 nr. 1 punkt 44 bokstav c) i direktiv 2014/65/EU. Det verdipapiriserte derivatmarkedet kjennetegnes av et stort antall ulike utstedelser som alle er registrert i verdipapirsentralen med en bestemt størrelse, og en eventuell økning skal følge en bestemt framgangsmåte som er behørig godkjent av den berørte vedkommende myndighet. Dette er i motsetning til varederivatkontrakter, der mengden åpen balanse og dermed størrelsen på en posisjon potensielt er ubegrenset. På utstedelsestidspunktet innehar utstederen eller formidleren som har ansvar for distribusjonen av utstedelsen, 100 % av utstedelsen, noe som reiser spørsmål om hvorvidt en ordning med posisjonsgrenser i det hele tatt kan anvendes. I tillegg innehas de fleste verdipapiriserte derivater i siste instans av et stort antall ikke-profesjonelle investorer, noe som ikke innebærer samme risiko for misbruk av en dominerende stilling eller for velordnet prisdannelse og effektive oppgjørsvilkår som for varederivatkontrakter. Videre får begrepet spotmåned og andre måneder som det skal fastsettes posisjonsgrenser for i henhold til artikkel 57 nr. 3 i direktiv 2014/65/EU, ikke anvendelse på verdipapiriserte derivater. Verdipapiriserte derivater bør derfor unntas fra anvendelsen av posisjonsgrenser og rapporteringskrav.

• 17) Siden direktiv 2014/65/EU trådte i kraft, er det ikke identifisert noen kontrakter for samme varederivat. Begrepet samme varederivat i nevnte direktiv gjør at beregningsmetoden for fastsettelse av posisjonsgrenser for andre måneder er til ulempe for handelsplasser med mindre likvide markeder i en situasjon der handelsplassene konkurrerer om varederivater som er basert på samme underliggende og har samme egenskaper. Derfor bør henvisningen til «samme kontrakt» i direktiv 2014/65/EU utgå. Vedkommende myndigheter bør kunne avtale at varederivatene som handles på deres respektive handelsplasser, skal være basert på samme underliggende og ha samme egenskaper, og da bør posisjonsgrensen fastsettes av den sentrale vedkommende myndighet i henhold til artikkel 57 nr. 6 første ledd i direktiv 2014/65/EU.

• 18) Det er betydelige forskjeller når det gjelder hvordan handelsplassene i Unionen håndterer posisjoner. Derfor bør posisjonshåndteringskontrollen styrkes der det er nødvendig.

• 19) For å sikre fortsatt utvikling av varemarkedene i euro i Unionen bør myndigheten til å vedta rettsakter i samsvar med artikkel 290 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte delegeres til Kommisjonen når det gjelder følgende: framgangsmåten som gjør det mulig for personer å søke om unntak for posisjoner som er resultatet av transaksjoner som er gjennomført for å oppfylle plikten til å tilføre likviditet; framgangsmåten som gjør det mulig for en finansiell enhet som er en del av et overveiende kommersielt konsern, å søke om unntak for sikringstransaksjoner for posisjoner som innehas av den aktuelle finansielle enheten, og som på en objektivt målbar måte reduserer risikoer som er direkte knyttet til forretningsvirksomheten til de ikke-finansielle enhetene i det overveiende kommersielle konsernet; klargjøring av innholdet i posisjonshåndteringskontrollen, og utarbeiding av kriterier for fastsettelse av når en virksomhet skal anses som en virksomhet tilknyttet hovedvirksomheten på konsernplan. Det er særlig viktig at Kommisjonen under sitt forberedende arbeid holder hensiktsmessige samråd, herunder på ekspertnivå, og at slike samråd gjennomføres i samsvar med prinsippene fastsatt i den tverrinstitusjonelle avtalen av 13. april 2016 om bedre regelverksutforming5. For å sikre lik deltakelse i utarbeidingen av delegerte rettsakter mottar Europaparlamentet og Rådet alle dokumenter samtidig som medlemsstatenes eksperter, og deres eksperter har systematisk adgang til møter i Kommisjonens ekspertgrupper som deltar i utarbeidingen av delegerte rettsakter.

• 20) EUs ordning for handel med utslippskvoter (ETS) er Unionens flaggskipspolitikk for avkarboniseringen av økonomien i samsvar med den europeiske grønne given. Handel med utslippskvoter og derivater på slike er underlagt direktiv 2014/65/EU og europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 600/20146 og utgjør en viktig del av Unionens karbonmarked. Unntaket for tilknyttet virksomhet etter direktiv 2014/65/EU gjør det mulig for visse markedsdeltakere å være aktive på markedene for utslippskvoter uten å måtte ha tillatelse som verdipapirforetak, forutsatt at de oppfyller visse vilkår. Med tanke på hvor viktig det er at finansmarkedene er velfungerende, velregulert og underlagt tilsyn, og med tanke på utslippskvoteordningens betydning for å oppnå Unionens bærekraftsmål og den rollen et velfungerende annenhåndsmarked for utslippskvoter spiller som støtte for utslippskvoteordningen, er det avgjørende at unntaket for tilknyttet virksomhet er utformet slik at det bidrar til disse målene. Dette er spesielt relevant for handel med utslippskvoter som finner sted på handelsplasser i tredjeland. For å sikre Unionens finansielle stabilitet, markedets integritet, investorvern og like konkurransevilkår og sikre at utslippskvoteordningen fortsetter å fungere på en gjennomsiktig og robust måte som sikrer kostnadseffektive utslippsreduksjoner, bør Kommisjonen overvåke hvordan handelen med utslippskvoter og derivater på slike utvikler seg videre i Unionen og i tredjeland, vurdere hvordan unntaket for tilknyttet virksomhet påvirker utslippskvoteordningen, og ved behov foreslå hensiktsmessige endringer med hensyn til virkeområdet for og anvendelsen av unntaket for tilknyttet virksomhet.

• 21) For å skape ytterligere juridisk klarhet, unngå unødvendige administrative byrder for medlemsstatene og sikre en ensartet rettslig ramme for verdipapirforetak som vil bli omfattet av europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/20347 fra og med 26. juni 2021, bør datoen for innarbeiding av europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/8788 utsettes når det gjelder tiltakene som får anvendelse på verdipapirforetak. For å sikre ensartet anvendelse av den rettslige rammen som får anvendelse på verdipapirforetak i henhold til artikkel 67 i direktiv (EU) 2019/2034, bør fristen for innarbeiding av direktiv (EU) 2019/878 med hensyn til verdipapirforetak derfor forlenges til 26. juni 2021.

• 22) For å sikre at formålet med endringene i direktiv 2013/36/EU9 og (EU) 2019/878 nås, og særlig for å unngå forstyrrende konsekvenser for medlemsstatene, bør disse endringene få anvendelse fra og med 28. desember 2020. Ved at endringene gis tilbakevirkende kraft, tas det likevel hensyn til berørte personers berettigede forventninger ettersom endringene ikke griper inn i økonomiske aktørers eller enkeltpersoners rettigheter eller forpliktelser.

• 23) Direktiv 2013/36/EU, 2014/65/EU og (EU) 2019/878 bør derfor endres.

• 24) Formålet med dette endringsdirektiv er å utfylle gjeldende unionsrett, og direktivets mål kan derfor bedre nås på unionsplan enn ved ulike nasjonale initiativer. Finansmarkedene er av natur grensekryssende og blir det i stadig større grad. På grunn av denne integrasjonen vil isolerte nasjonale tiltak være langt mindre effektive og føre til en oppsplitting av markedene, med påfølgende regelverksarbitrasje og konkurransevridning.

• 25) Ettersom målene for dette direktiv, som er å forbedre gjeldende unionsrett for å sikre ensartede, hensiktsmessige tilsynskrav for verdipapirforetak i hele Unionen, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor på grunn av deres omfang og virkninger bedre kan nås på unionsplan, kan Unionen treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i artikkel 5 i traktaten om Den europeiske union. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går dette direktivet ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå dette målet.

• 26) I samsvar med den felles politiske erklæringen fra medlemsstatene og Kommisjonen av 28. september 2011 om forklarende dokumenter10 har medlemsstatene forpliktet seg til at underretningen om innarbeidingstiltakene i berettigede tilfeller skal følges av ett eller flere dokumenter som forklarer sammenhengen mellom et direktivs bestanddeler og de tilsvarende delene av de nasjonale innarbeidingsdokumentene. Med hensyn til dette direktivet anser regelgiveren at oversendingen av slike dokumenter er berettiget.

• 27) I lys av behovet for snarest mulig å innføre målrettede tiltak for å bidra til gjenoppbyggingen etter covid-19-krisen bør dette direktiv tre i kraft allerede dagen etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

VEDTATT DETTE DIREKTIVET:

Artikkel 1

Endringer i direktiv 2014/65/EU

I direktiv 2014/65/EU gjøres følgende endringer:

• 1) I artikkel 2 gjøres følgende endringer:

  • a) I nr. 1 skal bokstav j) lyde:

    • «j) personer

      • i) som handler for egen regning, herunder prisstillere, med varederivater eller utslippskvoter eller derivater på slike, unntatt personer som handler for egen regning når de utfører kundeordrer, eller

      • ii) som yter investeringstjenester, unntatt handel for egen regning, med varederivater eller utslippskvoter eller derivater på slike, til kundene eller leverandørene av sin hovedvirksomhet,

        forutsatt

        • – at dette for hvert av disse tilfellene, på individuelt nivå og på aggregert nivå, er en virksomhet tilknyttet hovedvirksomheten på konsernnivå,

        • – at disse personene ikke er del av et konsern som har som hovedvirksomhet å yte investeringstjenester i henhold til dette direktiv, utøve en virksomhet oppført i vedlegg I til direktiv 2013/36/EU, eller opptre som prisstiller i forbindelse med varederivater,

        • – at disse personene ikke anvender en teknikk for høyfrekvent algoritmehandel, og

        • – at disse personene på anmodning opplyser vedkommende myndighet om grunnlaget for at de anser at deres virksomhet i henhold til punkt i) og ii) er en virksomhet tilknyttet deres hovedvirksomhet.»

  • b) Nr. 4 skal lyde:

    • «4. Kommisjonen skal innen 31. juli 2021 vedta en delegert rettsakt i samsvar med artikkel 89 for å utfylle dette direktiv for å fastsette, med sikte på anvendelsen av nr. 1 bokstav j), kriteriene for når en virksomhet kan anses som en virksomhet tilknyttet hovedvirksomheten på konsernplan.

      Disse kriteriene skal ta hensyn til følgende:

      • a) om den utestående nominelle nettoeksponeringen i varederivater eller utslippskvoter eller derivater på slike for kontantoppgjør som handles i Unionen, med unntak for varederivater eller utslippskvoter eller derivater på slike som handles på en handelsplass, ligger under en årlig terskelverdi på 3 milliarder euro, eller

      • b) om den kapitalen som er sysselsatt av konsernet som personen tilhører, hovedsakelig er allokert til konsernets hovedvirksomhet, eller

      • c) om omfanget av virksomhetene nevnt i nr. 1 bokstav j) er større enn det samlede omfanget av annen handelsvirksomhet på konsernnivå.

Virksomhetene nevnt i dette nummeret skal vurderes på konsernnivå.

Elementene nevnt i annet ledd skal ikke omfatte

• a) konserninterne transaksjoner som nevnt i artikkel 3 i forordning (EU) nr. 648/2012, som gjennomføres for likviditets- eller risikostyringsformål i konsernet,

• b) transaksjoner med varederivater eller utslippskvoter eller derivater på slike som på en objektivt målbar måte reduserer risikoer som er direkte knyttet til forretningsvirksomheten eller likviditetsfinansieringen,

• c) transaksjoner med varederivater og utslippskvoter eller derivater på slike som gjennomføres for å oppfylle forpliktelser til å tilføre en handelsplass likviditet, dersom disse forpliktelsene er pålagt av reguleringsmyndighetene i samsvar med unionsretten eller med nasjonale lover og forskrifter, eller av handelsplasser.»

• 2) I artikkel 4 nr. 1 gjøres følgende endringer:

  • a) Nytt punkt skal lyde:

    • «8a) «bytte av finansielle instrumenter» selge et finansielt instrument og kjøpe et annet finansielt instrument eller utøve en rett til å foreta en endring som gjelder et eksisterende finansielt instrument,»

  • b) Nytt punkt skal lyde:

    • «44a) ««make whole»-klausul» en klausul som tar sikte på å verne investoren ved å sikre at utstederen ved tidlig innløsning av en obligasjon har plikt til å betale investoren som innehar obligasjonen, et beløp som tilsvarer summen av netto nåverdi av gjenværende forventede kupongutbetalinger til forfall og hovedstol for obligasjonen som skal innløses,»

  • c) Punkt 59) skal lyde:

    • «59) «landbruksvarederivater» derivatkontrakter som gjelder produktene oppført i artikkel 1 og del I–XX og XXIV/1 i vedlegg I til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1308/201311, og produktene oppført i vedlegg I til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1379/201312,

  • d) Nytt punkt skal lyde:

    • «62a) «elektronisk format» ethvert annet varig medium enn papir,»

  • e) Nytt punkt skal lyde:

    • «65) «overveiende kommersielt konsern» et konsern som ikke har som hovedvirksomhet å yte investeringstjenester i henhold til dette direktiv, utøve en virksomhet oppført i vedlegg I til direktiv 2013/36/EU, eller opptre som prisstiller i forbindelse med varederivater,»

• 3) Ny artikkel skal lyde:

  «Artikkel 16a

  Unntak fra produktstyringskravene

  Et verdipapirforetak skal unntas fra kravene fastsatt i andre til femte ledd i artikkel 16 nr. 3 og i artikkel 24 nr. 2 dersom investeringstjenestene det yter, gjelder obligasjoner uten andre innebygde derivater enn en «make whole»-klausul, eller dersom de finansielle instrumentene utelukkende markedsføres eller distribueres til kvalifiserte motparter.»

• 4) I artikkel 24 gjøres følgende endringer:

  • a) I nr. 4 skal nye ledd lyde:

    «Dersom avtalen om å kjøpe eller selge et finansielt instrument inngås ved hjelp av et fjernkommunikasjonsmiddel som hindrer at det på forhånd gis opplysninger om kostnader og gebyrer, kan verdipapirforetaket gi opplysningene om kostnader og gebyrer enten i elektronisk format eller på papir på anmodning fra en ikke-profesjonell kunde, uten unødig opphold etter at transaksjonen er gjennomført, forutsatt at begge følgende vilkår er oppfylt:

    • i) Kunden har samtykket i å motta opplysningene uten unødig opphold etter at transaksjonen er gjennomført.

    • ii) Verdipapirforetaket har gitt kunden mulighet til å utsette transaksjonen til kunden har mottatt opplysningene.

I tillegg til kravene i tredje ledd skal verdipapirforetaket gi kunden mulighet til å motta opplysningene om kostnader og gebyrer per telefon før transaksjonen gjennomføres.»

• b) Nytt nummer skal lyde:

  • «5a. Verdipapirforetakene skal gi alle opplysninger som skal framlegges i henhold til dette direktiv til kunder og potensielle kunder, i elektronisk format, med mindre kunden eller den potensielle kunden er en ikke-profesjonell kunde eller en potensiell ikke-profesjonell kunde som har bedt om å få opplysningene på papir, i hvilket tilfelle disse opplysningene skal framlegges på papir, vederlagsfritt.

    Verdipapirforetakene skal informere ikke-profesjonelle kunder og potensielle ikke-profesjonelle kunder om at de har mulighet til å få opplysningene på papir.

    Verdipapirforetakene skal informere eksisterende ikke-profesjonelle kunder som mottar opplysningene som skal framlegges i henhold til dette direktiv, på papir, om at de vil motta disse opplysningene i elektronisk format minst åtte uker før de sender dem i elektronisk format. Verdipapirforetakene skal opplyse eksisterende ikke-profesjonelle kunder om at de kan velge å enten fortsette å motta opplysninger på papir eller bytte til opplysninger i elektronisk format. Verdipapirforetakene skal også informere eksisterende ikke-profesjonelle kunder om at et automatisk bytte til det elektroniske formatet vil finne sted om de ikke anmoder om fortsatt levering av opplysningene på papir i løpet av denne åtteukersperioden. Det er ikke nødvendig å informere eksisterende ikke-profesjonelle kunder som allerede mottar de opplysningene som kreves i henhold til dette direktiv, i elektronisk format.»

• c) Nytt nummer skal lyde:

  • «9a. Medlemsstatene skal sikre at dersom verdipapirforetak som tilbyr porteføljeforvaltning eller andre investeringstjenester eller tilknyttede tjenester til kunder, tar imot analysetjenester fra tredjeparter, skal de anses å oppfylle forpliktelsene i nr. 1 dersom

    • a) det forut for ytingen av utførelses- eller analysetjenester er inngått en avtale mellom verdipapirforetaket og yteren av analysetjenesten som angir hvilken del av eventuelle samlegebyrer eller felles betalinger for utførelses- og analysetjenester som kan henføres til analyser,

    • b) verdipapirforetaket underretter sine kunder om felles betalinger for utførelses- og analysetjenester og investeringsanalyser som er foretatt til tredjepartsleverandører av analyser, og

    • c) analysen som samlegebyrene eller den felles betalingen gjelder, gjelder utstedere med en markedsverdi i 36-månedersperioden før analysetjenesten ble ytt, som ikke overstiger 1 milliard euro beregnet på grunnlag av årssluttkursene for de årene de er notert eller ble notert, eller på grunnlag av egenkapitalen i de regnskapsårene de ikke er eller var børsnotert.

    Ved anvendelsen av denne artikkel skal analyser anses å omfatte analysemateriale eller -tjenester i forbindelse med et eller flere finansielle instrumenter eller andre eiendeler, eller utstedere eller potensielle utstedere av finansielle instrumenter, eller analysemateriale eller -tjenester som er nært knyttet til en bestemt bransje eller et bestemt marked, slik at resultatet påvirker oppfatningen av finansielle instrumenter, eiendeler eller utstedere innenfor den aktuelle bransjen eller det aktuelle markedet.

    Analyser skal også omfatte materiale eller tjenester som inneholder eksplisitte eller implisitte anbefalinger eller forslag om en investeringsstrategi og en begrunnet uttalelse om den nåværende eller framtidige verdien av eller prisen på finansielle instrumenter eller eiendeler, eller på annen måte inneholder analyser og egne resonnementer og konklusjoner på grunnlag av nye eller eksisterende opplysninger som kan brukes som underlag for en investeringsstrategi, og som er relevante og vil kunne ha merverdi for verdipapirforetakets beslutninger på vegne av kunder som skal betale for disse analysene.»

• 5) I artikkel 25 nr. 2 skal nytt ledd lyde:

  «Når verdipapirforetak yter enten investeringsrådgivning eller porteføljeforvaltning som innebærer bytte av finansielle instrumenter, skal de innhente nødvendige opplysninger om kundens investering og analysere kostnadene og fordelene ved å bytte finansielle instrumenter. Når verdipapirforetak yter investeringsrådgivning, skal de opplyse kunden om hvorvidt fordelene ved å bytte finansielle instrumenter er større enn kostnadene ved å bytte.»

• 6) I artikkel 27 nr. 3 skal nytt ledd lyde:

  «Kravet om periodisk rapportering til offentligheten som er fastsatt i dette nummer, får ikke anvendelse før 28. februar 2023. Kommisjonen skal foreta en grundig vurdering av om rapporteringskravene fastsatt i dette nummer er tilstrekkelige, og framlegge en rapport for Europaparlamentet og Rådet innen 28. februar 2022.»

• 7) I artikkel 27 nr. 6 skal nytt ledd lyde:

  «Kommisjonen skal foreta en grundig vurdering av om kravene til periodisk rapportering fastsatt i dette nummer, er tilstrekkelige, og skal framlegge en rapport for Europaparlamentet og Rådet innen 28. februar 2022.»

• 8) Ny artikkel skal lyde:

  «Artikkel 29a

  Tjenester til profesjonelle kunder

  • 1. Kravene fastsatt i artikkel 24 nr. 4 bokstav c), skal ikke gjelde for andre tjenester som ytes til profesjonelle kunder, enn investeringsrådgivning og porteføljeforvaltning.

  • 2. Kravene fastsatt i artikkel 25 nr. 2 tredje ledd og artikkel 25 nr. 6, skal ikke gjelde for tjenester som ytes til profesjonelle kunder, med mindre disse kundene underretter verdipapirforetaket enten i elektronisk format eller på papir om at de ønsker å omfattes av rettighetene fastsatt i de nevnte bestemmelsene.

  • 3. Medlemsstatene skal sikre at verdipapirforetakene fører et register over kundekommunikasjonen nevnt i nr. 2.»

• 9) I artikkel 30 nr. 1 skal første ledd lyde:

  «1. Medlemsstatene skal sikre at verdipapirforetak som har tillatelse til å utføre ordrer på vegne av kunder og/eller handle for egen regning og/eller motta og formidle ordrer, har mulighet til å medvirke til eller gjennomføre transaksjoner med kvalifiserte motparter uten å måtte overholde artikkel 24, unntatt nr. 5a, artikkel 25, artikkel 27 og artikkel 28 nr. 1 i forbindelse med disse transaksjonene eller tilknyttede tjenester som er direkte knyttet til disse transaksjonene.»

• 10) I artikkel 57 gjøres følgende endringer:

  • a) Nr. 1 skal lyde:

    • «1. Medlemsstatene skal sikre at vedkommende myndigheter i samsvar med beregningsmetoden fastsatt av ESMA i de tekniske reguleringsstandardene vedtatt i samsvar med nr. 3, fastsetter og anvender posisjonsgrenser for hvor stor nettoposisjon en person til enhver tid kan inneha i landbruksvarederivater og i kritiske eller vesentlige varederivater som handles på handelsplasser, og i økonomisk likeverdige OTC-kontrakter. Varederivater skal anses som kritiske eller vesentlige dersom summen av alle nettoposisjonene til sluttposisjonholderne utgjør størrelsen på deres åpne balanse og utgjør minst 300 000 poster i gjennomsnitt i en ettårsperiode. Grensene skal fastsettes på grunnlag av alle posisjoner som innehas av en person eller på vedkommendes vegne på aggregert konsernnivå, med sikte på å

      • a) hindre markedsmisbruk,

      • b) støtte en velordnet prisdannelse og effektive oppgjørsvilkår, herunder å hindre markedsvridende posisjoner, og særlig å sikre konvergens mellom derivatpriser i leveringsmåneden og spotprisene for den underliggende varen, uten at det berører prisdannelsen på markedet for den underliggende varen.

      Posisjonsgrensene nevnt i nr. 1 får ikke anvendelse på

      • a) posisjoner som innehas av eller på vegne av en ikke-finansiell enhet, og som på en objektivt målbar måte kan redusere risikoer som er direkte knyttet til den ikke-finansielle enhetens forretningsvirksomhet,

      • b) posisjoner som innehas av eller på vegne av en finansiell enhet som er en del av et overveiende kommersielt konsern, og som opptrer på vegne av en ikke-finansiell enhet som er en del av det overveiende kommersielle konsernet, dersom disse posisjonene på en objektivt målbar måte reduserer risikoer som er direkte knyttet til den ikke-finansielle enhetens forretningsvirksomhet,

      • c) posisjoner som innehas av finansielle og ikke-finansielle motparter, for posisjoner som på en objektivt målbar måte er resultatet av transaksjoner som er gjennomført for å oppfylle forpliktelser til å tilføre en handelsplass likviditet som nevnt i artikkel 2 nr. 4 bokstav c) fjerde ledd,

      • d) alle andre verdipapirer nevnt i artikkel 4 nr. 1 punkt 44) bokstav c) som gjelder en vare eller et underliggende instrument som nevnt i avsnitt C nr. 10 i vedlegg I.

ESMA skal utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder for å fastsette en framgangsmåte som gjør det mulig for finansielle enheter som er en del av et overveiende kommersielt konsern, å søke om unntak for sikringstransaksjoner for posisjoner som innehas av den aktuelle finansielle enheten, og som på en objektivt målbar måte reduserer risikoer som er direkte knyttet til forretningsvirksomheten til de ikke-finansielle enhetene i konsernet.

ESMA skal utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder for å fastsette en framgangsmåte som fastsetter hvordan personer kan søke om unntak for posisjoner som er resultatet av transaksjoner som er gjennomført for å oppfylle forpliktelser til å tilføre en handelsplass likviditet.

ESMA skal framlegge utkastene til tekniske reguleringsstandarder nevnt i tredje og fjerde ledd for Kommisjonen innen 28. november 2021.

Kommisjonen delegeres myndighet til å utfylle dette direktivet ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i tredje og fjerde ledd, i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1095/2010.»

• b) Nr. 3 og 4 skal lyde:

  • «3. ESMA skal utarbeide en liste over kritiske eller vesentlige varederivater som nevnt i nr. 1, og utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder for å fastsette beregningsmetoden som vedkommende myndigheter skal anvende for å fastsette posisjonsgrenser for spotmåneden og for andre måneder for fysisk oppgjorte og kontant oppgjorte varederivater på grunnlag av det aktuelle derivatets egenskaper.

    Ved utarbeiding av listen over kritiske eller vesentlige varederivater nevnt i nr. 1 skal ESMA ta hensyn til følgende faktorer:

    • a) Antall markedsdeltakere

    • b) Den underliggende varen for det berørte derivatet.

Ved fastsettelse av beregningsmetoden nevnt i første ledd, skal ESMA ta hensyn til følgende faktorer:

• a) Den tilgjengelige mengden av den underliggende varen

• b) Den samlede åpne balansen i derivatet og den samlede åpne balansen i andre finansielle instrumenter med samme underliggende

• c) Antall markedsdeltakere og deres størrelse

• d) Det underliggende varemarkedets egenskaper, herunder mønstre for produksjon, forbruk og transport til markedet

• e) Utviklingen av nye varederivater

• f) Erfaring med posisjonsgrenser fra verdipapirforetak eller markedsoperatører som driver en handelsplass, og fra andre jurisdiksjoner.

ESMA skal framlegge utkastene til tekniske reguleringsstandarder nevnt i første ledd for Kommisjonen innen 28. november 2021.

Kommisjonen delegeres myndighet til å utfylle dette direktivet ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd, i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1095/2010.

• 4. En vedkommende myndighet skal fastsette posisjonsgrenser for kritiske eller vesentlige varederivater og landbruksvarederivater som handles på handelsplasser, på grunnlag av beregningsmetoden fastsatt i de tekniske reguleringsstandardene vedtatt av Kommisjonen i samsvar med nr. 3. Posisjonsgrensene skal også omfatte økonomisk likeverdige OTC-kontrakter.

  En vedkommende myndighet skal gjennomgå posisjonsgrensene nevnt i første ledd, ved en vesentlig endring på markedet, herunder en vesentlig endring i den tilgjengelige mengden eller den åpne balansen, på grunnlag av sin fastsettelse av tilgjengelig mengde og åpen balanse, og skal endre posisjonsgrensene i samsvar med beregningsmetoden fastsatt i de tekniske reguleringsstandardene vedtatt av Kommisjonen i samsvar med nr. 3.»

• c) Nr. 6, 7 og 8 skal lyde:

  • «6. Dersom landbruksvarederivater som er basert på samme underliggende og har samme egenskaper, handles i betydelig omfang på handelsplasser i mer enn én jurisdiksjon, eller dersom kritiske eller vesentlige varederivater som er basert på samme underliggende og har samme egenskaper, handles på handelsplasser i mer enn én jurisdiksjon, skal vedkommende myndighet for den handelsplassen med størst handelsvolum («vedkommende sentrale myndighet») fastsette den felles posisjonsgrensen som skal anvendes på all handel med disse derivatene. Vedkommende sentrale myndighet skal rådføre seg med vedkommende myndigheter for andre handelsplasser der disse landbruksvarederivatene handles i betydelig omfang, eller der disse kritiske eller vesentlige varederivatene handles, om den felles posisjonsgrensen som skal anvendes, og om eventuelle endringer av denne felles posisjonsgrensen.

    Vedkommende myndigheter som ikke er enige i den felles posisjonsgrensen som er fastsatt av den sentrale vedkommende myndighet, skal gi en skriftlig, fullstendig og detaljert begrunnelse for hvorfor de anser at kravene fastsatt i nr. 1 ikke er oppfylt. ESMA skal avgjøre eventuelle tvister som oppstår mellom vedkommende myndigheter, i samsvar med sin myndighet i henhold til artikkel 19 i forordning (EU) nr. 1095/2010.

    Vedkommende myndigheter for handelsplassene der landbruksvarederivater som er basert på samme underliggende og har samme egenskaper, handles i betydelig omfang, eller der kritiske eller vesentlige varederivater som er basert på samme underliggende og har samme egenskaper, handles, og vedkommende myndigheter for innehavere av posisjoner i disse varederivatene skal innføre samarbeidsordninger som skal omfatte utveksling av relevante opplysninger, for å gjøre det mulig å overvåke og håndheve den felles posisjonsgrensen.

  • 7. ESMA skal minst én gang i året kontrollere vedkommende myndigheters gjennomføring av posisjonsgrensene som er fastsatt i samsvar med beregningsmetoden som ESMA har fastsatt i henhold til nr. 3. ESMA skal i den forbindelse sikre at en felles posisjonsgrense anvendes effektivt på landbruksvarederivater og kritiske eller vesentlige kontrakter som er basert på samme underliggende og har samme egenskaper, uavhengig av hvor de handles i samsvar med nr. 6.

  • 8. Medlemsstatene skal sikre at verdipapirforetak og markedsoperatører som driver en handelsplass der varederivater handles, gjennomfører posisjonshåndteringskontroll, herunder ved å gi handelsplassen myndighet til å

    • a) overvåke personers åpne posisjoner,

    • b) innhente opplysninger, herunder all relevant dokumentasjon, fra personer om størrelsen på og formålet med en inngått posisjon eller eksponering, og opplysninger om reelle eller underliggende eiere, eventuelle avtalte ordninger og eventuelle tilknyttede eiendeler eller forpliktelser i det underliggende markedet, herunder, dersom det er hensiktsmessig, posisjoner som innehas i varederivater som er basert på samme underliggende og har samme egenskaper, på andre handelsplasser og i økonomisk likeverdige OTC-kontrakter gjennom medlemmer og deltakere,

    • c) kreve at en person midlertidig eller permanent avslutter eller reduserer en posisjon, og ensidig treffe egnede tiltak for å sikre at posisjonen avsluttes eller reduseres dersom personen ikke etterkommer kravet, og

    • d) kreve at en person midlertidig tilbakefører likviditet til markedet til avtalt pris og i avtalt omfang i den uttrykkelige hensikt å redusere virkningene av en stor eller dominerende posisjon.

    ESMA skal utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder for å angi innholdet i posisjonshåndteringskontrollen, og i denne sammenheng ta hensyn til de berørte handelsplassenes egenskaper.

    ESMA skal framlegge disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder for Kommisjonen innen 28. november 2021.

    Kommisjonen delegeres myndighet til å utfylle dette direktivet ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd, i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1095/2010.»

• d) I nr. 12 skal bokstav d) lyde:

  • «d) definisjonen av hva som utgjør betydelig omfang i henhold til nr. 6 i denne artikkelen,»

• 11) I artikkel 58 gjøres følgende endringer:

  • a) I nr. 1 skal nytt ledd lyde:

    «Posisjonsrapportering får ikke anvendelse på noen andre verdipapirer nevnt i artikkel 4 nr. 1 punkt 44) bokstav c) som gjelder en vare eller et underliggende instrument som nevnt i avsnitt C nr. 10 i vedlegg I.»

  • b) Nr. 2 skal lyde:

    • «2. Medlemsstatene skal sikre at verdipapirforetak som handler med varederivater eller utslippskvoter eller derivater på slike utenfor en handelsplass, minst hver dag gir den sentrale vedkommende myndigheten nevnt i artikkel 57 nr. 6, eller – dersom det ikke finnes noen sentral vedkommende myndighet – vedkommende myndighet for handelsplassen der varederivatene eller utslippskvotene eller derivatene på slike handles, en fullstendig oversikt over sine posisjoner i økonomisk likeverdige OTC-kontrakter, samt i relevante tilfeller i varederivater eller utslippskvoter eller derivater på slike som handles på en handelsplass, samt om posisjonene som innehas av deres kunder og disse kundenes kunder, til sluttkunden er nådd, i samsvar med artikkel 26 i forordning (EU) nr. 600/2014 og eventuelt artikkel 8 i forordning (EU) nr. 1227/2011.»

• 12) I artikkel 73 skal nr. 2 lyde:

  • «2. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak, markedsoperatører, godkjente offentliggjøringsordninger og godkjente rapporteringsordninger med tillatelse i samsvar med forordning (EU) nr. 600/2014 som er omfattet av et unntak i samsvar med artikkel 2 nr. 3 i samme forordning, kredittinstitusjoner i forbindelse med investeringstjenester eller -virksomhet og tilknyttede tjenester samt filialer av tredjestatsforetak har innført egnede framgangsmåter som arbeidstakerne kan følge når de rapporterer om mulige og faktiske overtredelser internt gjennom en særskilt, uavhengig og selvstendig kanal.»

• 13) I artikkel 89 skal nr. 2–5 lyde:

  • «2. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter nevnt i artikkel 2 nr. 3, artikkel 2 nr. 4, artikkel 4 nr. 1 punkt 2 annet ledd, artikkel 4 nr. 2, artikkel 13 nr. 1, artikkel 16 nr. 12, artikkel 23 nr. 4, artikkel 24 nr. 13, artikkel 25 nr. 8, artikkel 27 nr. 9, artikkel 28 nr. 3, artikkel 30 nr. 5, artikkel 31 nr. 4, artikkel 32 nr. 4, artikkel 33 nr. 8, artikkel 52 nr. 4, artikkel 54 nr. 4, artikkel 58 nr. 6, artikkel 64 nr. 7, artikkel 65 nr. 7 og artikkel 79 nr. 8 gis Kommisjonen på ubestemt tid fra 2. juli 2014.

  • 3. Den delegerte myndigheten nevnt i artikkel 2 nr. 3, artikkel 2 nr. 4, artikkel 4 nr. 1 punkt 2 annet ledd, artikkel 4 nr. 2, artikkel 4 nr. 2, artikkel 13 nr. 1, artikkel 16 nr. 12, artikkel 23 nr. 4, artikkel 24 nr. 13, artikkel 25 nr. 8, artikkel 27 nr. 9, artikkel 28 nr. 3, artikkel 30 nr. 5, artikkel 31 nr. 4, artikkel 32 nr. 4, artikkel 33 nr. 8, artikkel 52 nr. 4, artikkel 54 nr. 4, artikkel 58 nr. 6, artikkel 64 nr. 7, artikkel 65 nr. 7 og artikkel 79 nr. 8 kan når som helst tilbakekalles av Europaparlamentet eller Rådet. En beslutning om tilbakekalling innebærer at den delegerte myndigheten som er angitt i beslutningen, opphører å gjelde. Den får anvendelse dagen etter at den er offentliggjort i Den europeiske unions tidende, eller på et senere tidspunkt angitt i beslutningen. Den berører ikke gyldigheten av delegerte rettsakter som allerede er trådt i kraft.

  • 4. Så snart Kommisjonen har vedtatt en delegert rettsakt, skal den underrette Europaparlamentet og Rådet samtidig om dette.

  • 5. En delegert rettsakt vedtatt i henhold til artikkel 2 nr. 3, artikkel 2 nr. 4, artikkel 4 nr. 1 punkt 2 annet ledd, artikkel 4 nr. 2, artikkel 13 nr. 1, artikkel 16 nr. 12, artikkel 23 nr. 4, artikkel 24 nr. 13, artikkel 25 nr. 8, artikkel 27 nr. 9, artikkel 28 nr. 3, artikkel 30 nr. 5, artikkel 31 nr. 4, artikkel 32 nr. 4, artikkel 33 nr. 8, artikkel 52 nr. 4, artikkel 54 nr. 4, artikkel 58 nr. 6, artikkel 64 nr. 7, artikkel 65 nr. 7 og artikkel 79 nr. 8, trer i kraft bare dersom verken Europaparlamentet eller Rådet har gjort innsigelse innen en frist på tre måneder etter at rettsakten ble meddelt Europaparlamentet og Rådet, eller dersom både Europaparlamentet og Rådet innen utløpet av denne fristen har underrettet Kommisjonen om at de ikke har til hensikt å gjøre innsigelse. Fristen forlenges med tre måneder på Europaparlamentets eller Rådets initiativ.»

• 14) I artikkel 90 skal nytt nummer lyde:

  • «1a. Innen 31. desember 2021 skal Kommisjonen foreta en gjennomgang av virkningen av unntaket fastsatt i artikkel 2 nr. 1 bokstav j) med hensyn til utslippskvoter og derivater på slike, og skal ved behov vedlegge gjennomgangen et forslag til regelverk for å endre unntaket. Kommisjonen skal i denne sammenheng vurdere handelen med utslippskvoter og derivater på slike i Unionen og i tredjeland, virkningen av unntaket fastsatt i artikkel 2 nr. 1 bokstav j) på investorvernet, integriteten og gjennomsiktigheten på markeder for utslippskvoter og derivater på slike, samt om det bør innføres tiltak med hensyn til handel som finner sted på handelsplasser i tredjeland.»

Artikkel 2

Endringer i direktiv (EU) 2019/878

I artikkel 2 skal nr. 1 lyde:

• «1. Medlemsstatene skal innen 28. desember 2020 vedta og kunngjøre de bestemmelsene som er nødvendige for å overholde

  • a) bestemmelsene i dette direktiv i den utstrekning de gjelder kredittinstitusjoner,

  • b) artikkel 1 nr. 1 og 9 i dette direktiv når det gjelder artikkel 2 nr. 5 og 6 og artikkel 21b i direktiv 2013/36/EU, i den grad de gjelder kredittinstitusjoner og verdipapirforetak.

  De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette.

  De skal anvende disse bestemmelsene fra 29. desember 2020. De bestemmelsene som er nødvendige for å overholde endringene fastsatt i artikkel 1 nr. 21 og nr. 29 bokstav a), b) og c) i dette direktivet med hensyn til artikkel 84 og artikkel 98 nr. 5 og 5a i direktiv 2013/36/EU, skal imidlertid anvendes fra 28. juni 2021, og de bestemmelsene som er nødvendige for å overholde endringene fastsatt i artikkel 1 nr. 52 og 53 i dette direktivet med hensyn til artikkel 141b, 141c og artikkel 142 nr. 1 i direktiv 2013/36/EU, skal anvendes fra 1. januar 2022.

  Medlemsstatene skal innen 26. juni 2021 vedta, offentliggjøre og anvende de tiltakene som er nødvendige for å overholde bestemmelsene i dette direktivet i den grad de gjelder verdipapirforetak, unntatt tiltakene nevnt i første ledd bokstav b).

  Når disse bestemmelsene vedtas av medlemsstatene, skal de inneholde en henvisning til dette direktivet, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene.»

Artikkel 3

Endringer i direktiv 2013/36/EU

I artikkel 94 nr. 2 skal tredje, fjerde og femte ledd lyde:

«For å identifisere medarbeidere hvis arbeidsoppgaver har en vesentlig innvirkning på institusjonens risikoprofil som nevnt i artikkel 92 nr. 3, bortsett fra medarbeidere i verdipapirforetak, skal EBA utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder som fastsetter kriteriene for å definere følgende:

• a) ledelsesansvar og kontrollfunksjoner,

• b) vesentlig forretningsenhet og vesentlig innvirkning på den relevante forretningsenhetens risikoprofil, og

• c) andre kategorier medarbeidere som ikke er uttrykkelig nevnt i artikkel 92 nr. 3, og hvis arbeidsoppgaver har en innvirkning på institusjonens risikoprofil som er like vesentlig som innvirkningen til de medarbeiderkategoriene som er nevnt der.

  EBA skal framlegge disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder for Kommisjonen innen 28. desember 2019.

  Kommisjonen delegeres myndighet til å utfylle dette direktivet ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i dette nummeret, i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1093/2010. Når det gjelder tekniske reguleringsstandarder som får anvendelse på verdipapirforetak, får myndigheten fastsatt i artikkel 94 nr. 2 i dette direktivet, som endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/84313, fortsatt anvendelse fram til 26. juni 2021.

Artikkel 4

Innarbeiding i nasjonal rett

• 1. Medlemsstatene skal innen 28. november 2021 vedta og kunngjøre de lovene og forskriftene som er nødvendige for å overholde dette direktivet. De skal omgående oversende Kommisjonen teksten til disse bestemmelsene.

  De skal anvende disse bestemmelsene fra 28. februar 2022.

• 2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelsene som de vedtar på det området dette direktivet omhandler.

• 3. Som unntak fra nr. 1 får endringene av direktiv 2013/36/EU og (EU) 2019/878 anvendelse fra 28. desember 2020.

Artikkel 5

Gjennomgåelse

Innen 31. juli 2021 skal Kommisjonen, på grunnlag av resultatet av et offentlig samråd gjennomført av Kommisjonen, blant annet gjennomgå a) hvordan verdipapirmarkedenes struktur fungerer med hensyn til den nye økonomiske virkeligheten etter 2020, spørsmål om data og datakvalitet knyttet til markedsstrukturen, og gjennomsiktighetsreglene, herunder spørsmål som gjelder tredjeland, b) reglene for analyser, c) reglene for alle former for betalinger til rådgivere og deres faglige kvalifikasjonsnivå, d) produktstyring, e) tapsrapportering og f) kundekategorisering. Dersom det er hensiktsmessig, skal Kommisjonen framlegge et forslag til regelverk for Europaparlamentet og Rådet.

Artikkel 6

Ikrafttredelse

Dette direktivet trer i kraft dagen etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Artikkel 7

Adressater

Dette direktivet er rettet til medlemsstatene.

Utferdiget i Brussel 16. februar 2021.