4 Økonomisk utvikling i bransjen

Råvaremarkeder er sykliske. I oljemarkedet har situasjonen siden sommeren 2014 vært preget av fallende priser; produksjonen av olje har vokst betydelig raskere enn forbruket. Til tross for prisfallet, har overskuddssituasjonen vedvart gjennom 2015. Etterspørselsveksten var sterk i 2015, anslagsvis 1,6 millioner fat per dag, men veksten i tilbudet anslås til å være enda større; på 2,6 millioner fat per dag1. Dermed har lagrene av olje vokst ytterligere. Dette har ført til en kraftig reduksjon i oljeprisen med en foreløpig bunn midt i januar 2016 på i underkant av 28 amerikanske dollar (USD) per fat2. Dette er 25 prosent av prisnivået i juni 2014.

Også gassmarkedene har sett fallende priser. Det er flere forhold som har bidratt til denne prissvekkelsen. Svakere etterspørsel, spesielt i Asia, og stor tilgang på gass er de viktigste årsakene til utviklingen. En annen faktor som bidrar til å moderere gassprisene, er at mange gasskontrakter er indeksert mot oljepris. De lave oljeprisene har derfor en indirekte effekt også på gassprisene.

Etter en lengre periode med store forskjeller i gassprisene mellom ulike regioner, ser man nå en større grad av konvergens mellom de ulike markedene. Prisforskjellene mellom markedene i USA, Europa og Asia bidro til at det i en periode fra 2010 til 2014 ble igangsatt mange nye LNG-eksportprosjekter, særlig i USA og i Australia. Prosjektene i Australia har nå begynt å levere gass i det globale markedet, og de amerikanske prosjektene er i ferd med å starte leveransene.

Det asiatiske gassmarkedet har hatt lavere etterspørsel enn forventet. Dette har bidratt til at LNG som har vært tiltenkt det asiatiske markedet, har blitt omrutet til Europa. Dette, sammen med høy eksport til det europeiske markedet fra Norge og Russland, har bidratt til den svake prisutviklingen i det europeiske markedet som er det sentrale markedet for norsk gass.

Siden årtusenskiftet har oljeprisen steget kraftig, avbrutt av et midlertidig fall i forbindelse med finanskrisen i 2008. Industrien har deretter vært igjennom en periode med relativt høye oljepriser. Dette la grunnlag for et rekordhøyt aktivitetsnivå i olje- og gassnæringen, globalt som i Norge. Investeringene på norsk sokkel nådde et historisk toppunkt i 2014. Et høyere aktivitetsnivå gjorde seg gjeldende i hele verdikjeden, fra leting, utbygging, vedlikehold/modifikasjoner til produksjon og drift. Prisene på en del innsatsfaktorer og ved prosjektgjennomføringen økte markant. Samtidig bidro høye oljepriser til å muliggjøre produksjon av petroleumsressurser i nye områder som er mer kostnadskrevende å utvinne, eksempelvis petroleumsressurser på dypt vann og i skiferformasjoner.

Olje- og gasselskapenes evne til å generere fri kontantstrøm ble redusert som følge av økte kostnader og et høyt investeringsnivå. Oljeprisfallet fra sommeren 2014 reduserte selskapenes inntekter, og dermed evnen til å generere positiv fri kontantstrøm ytterligere.

Selskapene gjennomfører omfattende endringer for å redusere kostnadsnivået og styrke kontantstrømmen. Sentrale tiltak i denne prosessen er reduksjon av investeringsbudsjetter ved utsettelser og/eller kostnadsreduksjon for prosjekter, reduksjon av letebudsjetter og av bemanning.

Nye teknologiske løsninger og endrede arbeidsmåter kan ha langsiktige virkninger på fremtidige kostnader. Samtidig kan en del av endringene vi nå ser, være utslag av en midlertidig konjunkturell tilpasning.