5 Selskapets økonomiske og finansielle utvikling

Statoils finansielle resultater i 2014 og 2015 preges av lavere inntekter som følge av reduksjon i oljeprisen og betydelige nedskrivninger knyttet til selskapets internasjonale virksomhet, spesielt eiendeler i Nord-Amerika som ble kjøpt i en periode med høye priser.

Statoils egenproduksjon av væske og gass i 2015 var 1,971 millioner fat oljeekvivalenter per dag, en økning på 2 prosent sammenlignet med 2014 da samlet egenproduksjon var 1,927 millioner fat oljeekvivalenter per dag. Organisk produksjonsvekst var 6 prosent i 2015 og skyldtes i hovedsak forbedret produksjonsregularitet, opptrapping og oppstart av nye felt samt utsatt gassproduksjon. Forventet årlig organisk produksjonsvekst er omtrent 1 prosent i perioden 2014–2017 og 2-4 prosent årlig fra 2017–2019.

Kostnadsutviklingen i bransjen som beskrevet ovenfor, har konkret påvirket Statoils resultater de siste årene; driftsresultat og nettoresultat var nedadgående allerede i 2012 og 2013 blant annet som følge av økte kostnader. Statoils inntekter i 2015 ble redusert som følge av oljeprisfallet. Kronen har svekket seg mot euro og USD i 2015 og dette dempet effekten av prisfallet for Statoils inntekter målt i norske kroner. Selv om også gassproduksjonen i 2015 var høy, falt selskapets inntekter i sum betydelig.

Statoils investeringsnivå har vært høyt de senere årene; selskapets brutto investeringer har i alle de fem siste årene vært over 110 mrd. kroner. Arbeid for å redusere selskapets kostnads- og investeringsnivå har fått en sentral plass i Statoils forbedringsprogram. I 2015 investerte Statoil for om lag 125 mrd. kroner. Selskapet har kommunisert at investeringsnivået skal ned betydelig i 2016 i USD og at selskapet har mulighet til å justere investeringsnivået i årene frem mot 2019. Igangsatte prosjekter som Johan Sverdrup vil kreve store investeringer i årene fremover. Selskapet kutter betydelig innen planlagte investeringer på land i USA samt innen annen virksomhet hvor det ikke foreligger forpliktende investeringsbeslutninger, eksempelvis innen letevirksomhet.

Kombinasjon av økte kostnader, store investeringer, stabilt utbyttenivå og redusert inntjening har ført til at Statoils kontantstrøm har utviklet seg i en negativ retning. Selskapet har ikke generert positiv netto kontantstrøm siden 2012. Et sentralt mål med Statoils forbedringsprogram, som ble offentliggjort i februar 2014, er å komme i en såkalt nøytral kontantstrømsposisjon hvor kontantstrømmen fra virksomheten dekker alle utbetalinger fra selskapet innenfor et regnskapsår.

Statoils gjeld har økt de siste årene. Statoils netto gjeldsgrad, et sentralt måleparameter i olje- og gassbransjen, har vært økende fra et lavt nivå i 2012 på 12,4 prosent til 26,8 prosent i 2015. Gjeldsgraden er likevel innenfor den rammen som Statoil selv har kommunisert som akseptabel for selskapet.

Statoil har opprettholdt utbytteutbetalinger i tråd med selskapets utbyttepolitikk. Med noen unntak har også Statoils konkurrenter opprettholdt nivået på utbyttet.

5.1 Statoils strategi

Statoil ønsker å bygge et selskap som er konkurransedyktig til enhver tid, og ikke være avhengig av en gitt oljepris i fremtiden. I forbindelse med Statoils kapitalmarkedsoppdatering i februar 2016, kommuniserte ledelsen en strategi for å tilpasse selskapet til en situasjon med lavere priser over tid. Selskapet ønsker med denne strategien å vokse samt øke verdiskapingen gjennom tilgang på nytt areal, leting, utvikling og produksjon av energiressurser globalt, og ved å øke verdien av produksjonen gjennom selskapets posisjon innenfor midt- og nedstrømsaktiviteter. Statoils strategi, slik den ble kommunisert på kapitalmarkedsdagen 4. februar 2016, består av tre hovedmomenter:

1. Levere raskere og større kostnadsreduksjoner

Selskapet startet et forbedringsarbeid internt i 2013 og har siden 2014 rapportert måloppnåelsen til markedet. Statoil har siden 2013 økt sine målsettinger: Det opprinnelige målet for 2016 var kostnadsreduksjoner på 1,7 mrd. USD (før skatt), men Statoil realiserte allerede i 2015 kostnadsreduksjoner på 1,9 mrd. USD. Selskapet annonserte 4. februar d.å. at effektivitetsprogrammet skal økes med 50 prosent, med et mål om å realisere 2,5 mrd. USD i årlige besparelser fra 2016.

2. Forberedt på å investere i neste generasjons portefølje

Siden kapitalmarkedsoppdateringen i 2015 har Statoil hatt som mål at alle prosjekter skal ha en balansepris på under USD 50 per fat. Lønnsomheten i porteføljen av ikke-sanksjonerte prosjekter med planlagt oppstart innen utløpet av 2022 er nå betydelig forbedret, og gjennomsnittlig balansepris er redusert fra 70 USD per fat oljeekvivalenter i 2013 til 41 USD per fat oljeekvivalenter i 2016. Statoil har et mål om å redusere balanseprisen i den ovennevnte porteføljen ytterligere i 2016.

3. Posisjonere Statoil for å utnytte oppgangen i olje- og gassprisene

Arbeidet med kostnadsreduksjoner, og spesielt arbeidet med å redusere balanseprisen i prosjektporteføljen for nye prosjekter, bidrar til å posisjonere selskapet for fremtiden. Gjennom å opprettholde effektiviseringsgevinstene og investere i attraktive prosjekter vil Statoil utnytte en fremtidig oppgang i olje- og gasspriser.