4 Høringsnotatet fra 17. oktober 2018
4.1 Forslagene i høringsnotatet
Arbeids- og sosialdepartementet sendte 17. oktober 2018 på høring et lovforslag som følger opp avtalen fra 3. mars 2018 om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor.
I høringsnotatet ble det foreslått regler for en ny alderspensjon. Den nye alderspensjonsordningen blir omtalt som påslagspensjon. Det ble foreslått at påslagspensjonen skal ta utgangspunkt i en påslagsbeholdning. Påslagsbeholdningen bygges opp ved at 5,7 prosent av pensjonsgrunnlag opp til 12 G og i tillegg 18,1 prosent av pensjonsgrunnlag mellom 7,1 og 12 G tilføres beholdningen. Det ble foreslått at det skal gis opptjening i visse andre tilfeller, blant annet der et medlem har fratrådt med uførepensjon. Det ble videre foreslått at påslagspensjonen skal kunne tas ut fleksibelt mellom 62 og 75 år. Ved uttak divideres påslagsbeholdningen med et delingstall som reflekterer forventet tid som pensjonist. Delingstallene som er fastsatt i folketrygden benyttes. Det ble foreslått at påslagspensjonen skal kunne kombineres med arbeid uten at pensjonen avkortes. I høringsnotatet ble det videre foreslått at pensjonsopptjening som skjer etter at det er tatt ut hel alderspensjon, skal legges til påslagsbeholdningen og regnes om til årlig pensjon med virkning fra året etter at opptjeningen har skjedd. Ved gradert uttak av pensjon, omregnes den nye pensjonsopptjeningen til pensjon når uttaksgraden endres. Utover det som følger direkte av avtalen, ble det foreslått regler for hvilket pensjonsgrunnlag som skal gjelde og regler for hvordan opptjeningen skal tilføres påslagsbeholdningen. Det ble også foreslått at reglene for fleksibelt uttak av påslagspensjon skal bygge på tilsvarende regler som gjelder for ny alderspensjon fra folketrygden.
I høringsnotatet ble det foreslått regler for en betinget tjenestepensjon. Betinget tjenestepensjon skal være et tillegg til alderspensjonen for dem som ikke kvalifiserer for ny AFP. I høringsnotatet ble det foreslått at betinget tjenestepensjon skal tjenes opp med tre prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 7,1 G i år med medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning fram til 62 år. Det ble foreslått at betinget tjenestepensjon skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år. Ved uttak beregnes den årlige pensjonen ved å dividere den betingede beholdningen med folketrygdens delingstall. Betinget tjenestepensjon skal ikke komme i tillegg til ny AFP, men vil gi økt sikkerhet for den framtidige pensjonen for dem som ikke kvalifiserer for ny AFP.
I høringsnotatet ble det foreslått regler for et overgangstillegg som skal gjelde for årskullene 1963–1970. Det ble foreslått at overgangstillegget skal utgjøre 0,15 G for 1963-kullet, og at tillegget skal trappes ned med 12,5 prosentpoeng for hvert påfølgende årskull etter 1963-kullet. Tillegget skal gis i alderen fra 62 til 67 år til dem som fratrer fra medlemspliktig stilling før 67 år.
I høringsnotatet ble det foreslått regler for et tillegg til pensjonen for årskullene 1963–1967 som har opptjening før 2011. Tillegget ble kalt 2011-tillegg. Det ble foreslått at et fullt 2011-tillegg skal utgjøre 1,5 prosent av pensjonsgrunnlaget for den oppsatte bruttopensjonen multiplisert med en brøk hvor opptjeningstid før 2011 er telleren og kravet til full opptjeningstid som den oppsatte bruttopensjonen er beregnet etter, er nevneren. Det ble foreslått at tillegget skal trappes ned med årskull slik at 1963-kullet får 100 prosent av et fullt tillegg, 1964-kullet får 80 prosent, 1965-kullet får 60 prosent, 1966-kullet får 40 prosent og 1967-kullet får 20 prosent av et fullt tillegg. Videre ble det foreslått at tillegget skal kunne tas ut etter nøytrale uttaksregler fra 62 år. Tillegget skal ikke levealdersjusteres, men justeres for uttaksalder.
I høringsnotatet ble det foreslått regler for håndtering av pensjon opptjent etter dagens regler for dem som har rettigheter opptjent før de nye ordningene trer i kraft. Departementet foreslo regler for beregning av oppsatt pensjon fra dagens ordning når medlemmer starter å tjene opp pensjonsrettigheter i påslagsordningen. Det ble foreslått at dagens regler for å beregne en oppsatt pensjon videreføres med marginale justeringer. Videre ble det foreslått regler for samordning og fleksibelt uttak av alderspensjon fra bruttoordningen fra 62 år. Departementet foreslo også at opptjeningstid i bruttoordningen med en varighet under tre år skal konverteres til påslagspensjon.
I høringsnotatet ble det foreslått regler for utfasing av individuell garanti for årskullene 1959–1962. Det ble foreslått at det videreføres en individuell garanti for disse årskullene ved at de får en andel av det garantitillegget som er gitt til og med 1958-kullet. Andelene bestemmes av forholdet mellom opptjeningstid i tjenestepensjonsordningen før 2011 og samlet opptjeningstid. Departementet foreslo at garantitilleggene skal trappes ned med årskull, slik at 1959-kullet får 90 prosent, 1960-kullet får 80 prosent, 1961-kullet får 70 prosent og 1962-kullet får 60 prosent.
I høringsnotatet ble det presentert forslag til endringer i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse og i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser. Høringsnotatet inneholdt også forslag til endringer i lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv., lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere og lov 21. august 1998 nr. 65 om pensjonsordning for ballettdansere, sangsolister og korsangere ved Den Norske Opera & Ballett.
4.2 Høringsinstansene
Høringsnotatet ble offentliggjort på departementets hjemmesider 17. oktober 2018, slik at det var allment tilgjengelig. Fristen for merknader ble satt til 9. januar 2019.
Høringsnotatet ble dessuten sendt direkte til følgende instanser:
Alle departementer
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Finanstilsynet
Statens pensjonskasse
Statens Seniorråd
Statistisk sentralbyrå
Trygderetten
Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Den norske aktuarforening
Finans Norge
Forsvarets seniorforbund
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Gabler
Kommunal Landspensjonskasse
KS
KS Bedrift
Landsforbundet for offentlige pensjonister
Landsorganisasjonen i Norge
LO Kommune
LO Stat
Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon
Norsk Pensjon AS
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oslo Pensjonsforsikring AS
Pensjonistforbundet
Pensjonskasseforeningen
Pensjonskontoret
Pensjonsordningen for apotekvirksomhet
Pensjonsordningen for sykepleiere
Pensjonstrygden for sjømenn
Pensjonstrygden for fiskere
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner
Seniorenes fellesorganisasjon
Seniorsaken
Senter for seniorpolitikk
Uføres Landsorganisasjon
Unio
Virke
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund
Følgende instanser har hatt realitetsmerknader til forslagene som ble sendt på høring:
Forsvarsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Statens pensjonskasse
Statistisk sentralbyrå
Akademikerne
Apotekforeningen
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Creo – forbundet for kunst og kultur
Den norske aktuarforening
DNB Livsforsikring
Farmasiforbundet
Finans Norge
Forsvar offentlig pensjon
Forsvarets seniorforbund
Gabler
Kommunal Landspensjonskasse
KS
Landsforbundet for offentlige pensjonister
LO Kommune
LO Stat
Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon
Norsk Pensjon AS
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oslo Pensjonsforsikring AS
Oslo kommune
Pensjonistforbundet
Lånekassen
Storebrand Livsforsikring
Styret i Pensjonsordningen for sykepleiere
Unio
Virke
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund
Til sammen har 33 instanser og 6 privatpersoner avgitt merknader til høringsnotatet. LO Kommune, LO Stat, Unio, YS og Akademikerne (i det videre omtalt som Arbeidstakerorganisasjonene) har levert en felles høringsuttalelse.
4.3 Generelle inntrykk fra høringen
I dette avsnittet gis det en overordnet oversikt over høringsinstansenes syn på forslagene i høringsnotatet. Høringsinstansenes synspunkter på de enkelte lovforslagene blir presentert under omtalen i kapitlene 7 til 13.
Høringsnotatet inneholdt også en omtale av enkelte temaer og problemstillinger som ikke var direkte knyttet til det materielle innholdet i lovforslagene. Høringsinstansenes synspunkter vedrørende disse temaene presenteres i kapittel 5.
Mange instanser er positive. Statens pensjonskasse (SPK) gir uttrykk for at de er svært fornøyd med at avtalen om ny offentlig tjenestepensjon, som ble inngått mellom partene i arbeidslivet, innebærer en offentlig tjenestepensjon bedre tilpasset pensjonsreformens formål. Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Oslo pensjonsforsikring (OPF) gir uttrykk for lignende synspunkter.
SPK uttaler for øvrig:
«Samtidig ser vi at kompleksiteten i regelverket, med overgangsregler og kombinasjon av gammel og ny ordning i lang tid framover, er stor. Både planlegging og implementering i systemer, samt kommunikasjon med kunder og medlemmer blir utfordrende. Det er derfor viktig og ønskelig med avklaringer så tidlig som mulig, og at regelverket i størst mulig grad endres på samme tidspunkt.»
Videre påpeker SPK at det er viktig at regelverksavklaringene er klare minst 18 måneder før iverksettelse for at de skal være sikre på at de kan implementere nytt regelverk i sine systemer. SPK har forståelse for at det fortsatt er pågående prosesser som vil ha betydning for det endelige regelverket, og at høringsnotatet eksempelvis ikke skisserer forslag til regelverk for ny AFP.
KLP viser til at ny ordning vil bestå av mange nye elementer og stor grad av fleksibilitet, samtidig som opptjening i dagens bruttoordning vil bestå som oppsatte rettigheter. De ansatte i offentlig sektor vil derfor i framtiden måtte ta flere pensjonsvalg enn i dag, og pensjonsleverandørene må her kunne veilede sine medlemmer på en god og effektiv måte. KLP uttaler at dette vil kreve større grad av digital informasjonsutveksling mellom pensjonsleverandørene og med Arbeids- og velferdsetaten.
OPF påpeker at Oslo kommune ikke er part i avtalen fra 3. mars 2018 og således ikke er bundet av den, men viser samtidig til at departementet i høringsnotatet har lagt til grunn av lovendringene også blir fulgt opp i regelverket for kommunale og fylkeskommunale tjenestepensjonsordninger.
Statistisk sentralbyrå (SSB) støtter på faglig grunnlag opp om hovedtrekkene i utformingen av forslagene. NHO er også fornøyd med at partene har blitt enige om en ny modell som gjør at pensjonsreformen nå gjennomføres fullt ut også i offentlig sektor, men merker seg at man i offentlig sektor har avtalt å legge seg på et pensjonsnivå som svært få bedrifter i privat sektor kan unne seg. Finans Norge er bekymret over at det kun er kort tid igjen til ny pensjonsløsning skal implementeres hos pensjonsleverandørene og uttaler ellers:
«Både i et forbrukerperspektiv og med henvisning til behovet for å sikre god mobilitet av arbeidskraft mellom privat og offentlig sektor, vurderer Finans Norge forslagene til overgangsordninger i høringsnotatet som svært komplekse. Det er mange valg den enkelte skal ta stilling til og behovet for informasjon og tilstrekkelig rådgivning til arbeidstakerne øker.»
Gabler påpeker at den framforhandlede avtalen også får betydning for en rekke virksomheter utenfor de statlige og kommunale tariffområder som i dag har lukkede eller aktive offentlige tjenestepensjonsordninger. Gabler mener at det for slike foretak bør vurderes å åpne for å omgjøre oppsatte rettigheter til fripoliser, og at foretaket gis adgang til å fri seg fra framtidig reguleringsansvar for tidligere opptjente rettigheter gjennom en engangsbetaling.
Hovedorganisasjonen Virke uttaler at man dessverre har falt ned på en løsning som er uegnet for alle andre arbeidsgivere enn offentlig forvaltning. Forslaget skaper dermed store utfordringer for en betydelig andel av Virkes medlemsvirksomheter som har offentlig eller en «offentlig lik» tjenestepensjonsordning i dag.
Forsvar offentlig pensjon mener på sin side at det er store svakheter ved hele omleggingen av offentlig tjenestepensjon, og at de prinsipielle endringene er så store at det bør være et mål å reetablere en ny offentlig tjenestepensjon.
Flere høringsinstanser skriver at det legges opp til en svært stor grad av fleksibilitet når det gjelder uttak av de ulike elementene i den nye pensjonsordningen. Det vises til at mange årskull vil ha en rekke komponenter i sin pensjon: påslagspensjon, oppsatt bruttopensjon, AFP/betinget tjenestepensjon, overgangstillegg og 2011-tillegg. Slik lovforslagene er i høringsnotatet, kan de ulike elementene i teorien tas ut på ulike tidspunkt og uavhengig av hverandre. Det pekes på at dette vil være krevende å håndtere og medføre kompliserte pensjonsberegninger. Det vil også være utfordrende å gi medlemmene korrekt informasjon om hvilke valgmuligheter som finnes. Flere høringsinstanser ber derfor departementet vurdere å begrense fleksibiliteten noe, samt om det skal kreves samme uttaksgrad for alle/flere av elementene.