9 Overgangstillegg

9.1 Innledning og sammendrag

Det går fram av pensjonsavtalen at årskullene 1963–1970 skal få et overgangstillegg. For 1963-kullet skal overgangstillegget utgjøre 0,15 G. For hvert påfølgende årskull etter 1963-kullet, skal tillegget trappes ned med 12,5 prosentpoeng. Tillegget skal gis i alderen fra 62 til 67 år til dem som fratrer fra medlemspliktig stilling før 67 år. For å få et fullt tillegg kreves det 40 års tjenestetid, og for å få et delvis tillegg kreves det minst 15 års tjenestetid. For personer med tjenestetid mellom 40 og 15 år gis tillegget forholdsmessig, og det skal justeres for gjennomsnittlig stillingsandel. Tillegget skal ikke levealdersjusteres eller avkortes mot arbeidsinntekt.

I avsnitt 9.4 foreslås det at det skal kreves minst 15 års tjenestetid for å få rett til overgangstillegg. Det foreslås videre at en må fratre helt fra medlemspliktig stilling for å kunne motta overgangstillegg. Det foreslås at overgangstillegget skal utgjøre 0,15 G for 1963-kullet. Tillegget skal trappes ned med 12,5 prosentpoeng for hvert påfølgende årskull etter 1963-kullet. Det foreslås at ved tjenestetid mellom 40 og 15 år så skal det gis et forholdsmessig tillegg ved at fullt tillegg multipliseres med en brøk hvor tjenestetid er telleren og 40 år er nevneren. Overgangstillegget gis tidligst fra 62 år og utbetales fram til fylte 67 år, forutsatt at en ikke gjeninntrer i medlemspliktig stilling.

9.2 Pensjonsavtalen og forslagene i høringsnotatet

9.2.1 Betingelser for rett til overgangstillegg

Det følger av avtalen at det kreves minst 15 års tjenestetid for å få rett på overgangstillegg. Videre kreves det at en fratrer helt fra medlemspliktig stilling.

Departementet la i høringsnotatet til grunn at kravet om å fratre helt fra medlemspliktig stilling må innebære at overgangstillegg bare kan gis til personer som står i medlemspliktig stilling på uttakstidspunktet. Departementet foreslo i høringsnotatet at det skal være et vilkår for rett til overgangstillegg at medlemmet fratrer den medlemspliktige stillingen helt. Departementet foreslo videre at tillegget opphører ved gjeninntreden i medlemspliktig stilling og senest måneden etter at medlemmet fyller 67 år.

9.2.2 Beregning av overgangstillegg

Det framgår av avtalen at det skal kreves 40 års tjenestetid for et fullt tillegg. For personer med tjenestetid mellom 40 og 15 år, beregnes tillegget forholdsmessig ved at fullt tillegg multipliseres med en brøk hvor tjenestetid er telleren og 40 år er nevneren. Tillegget justeres for gjennomsnittlig stillingsandel.

Departementet foreslo i høringsnotatet at gjennomsnittlig stillingsandel skal beregnes med utgangspunkt i alle år som medlem av en offentlig tjenestepensjonsordning, men dersom samlet opptjeningstid er over 40 år, skal gjennomsnittlig stillingsandel beregnes med utgangspunkt i de 40 årene med høyest stillingsandel.

Det framgår av avtalen at fullt tillegg utgjør 0,15 G for 1963-kullet. Tillegget skal trappes ned med 12,5 prosentpoeng for hvert påfølgende årskull etter 1963-kullet, slik at et fullt tillegg for 1964-kullet utgjør 87,5 prosent av 0,15 G, fullt tillegg for 1965-kullet utgjør 75 prosent av 0,15 G, osv. 1970-kullet blir det yngste årskullet som kan motta overgangstillegg, og et fullt tillegg for dette kullet utgjør 12,5 prosent av 0,15 G. Det gis ikke overgangstillegg for personer født fra og med 1971.

Departementet foreslo i høringsnotatet at overgangstillegget ikke skal levealdersjusteres, og det skal ikke avkortes mot eventuell arbeidsinntekt.

9.2.3 Tidspunkt for uttak og opphør

Departementet foreslo at overgangstillegget tidligst kan innvilges fra 62 år og at det utbetales fra og med måneden etter den måneden melding om uttak ble gitt. Departementet foreslo videre at overgangstillegget skal løpe ut måneden etter at et medlem fyller 67 år, forutsatt at en ikke gjeninntrer i medlemspliktig stilling. Dersom en gjeninntrer helt eller delvis i medlemspliktig stilling, faller overgangstillegget bort.

9.3 Høringsinstansenes syn

9.3.1 Betingelser for rett til overgangstillegg

Gabler viser til at det kreves 15 års tjenestetid for å kvalifisere til overgangstillegg og spør om 15 år er en absolutt grense, eller om for eksempel 14 år og 6 måneder vil være tilstrekkelig.

KLP legger til grunn at departementet mener man i vurderingen av om 15-årsvilkåret er oppfylt skal se på samlet medlemstid innenfor området for overføringsavtalen, og at det ikke er krav om at opptjeningen må ha skjedd i samme stilling. KLP ber departementet vurdere om ordlyden i lovutkastets § 6-7 første ledd bør tydeliggjøre at «minst 15 års tjenestetid» betyr samlet tjenestetid innenfor overføringsavtalens område.

OPF støtter at overgangstillegget kun kan gis til personer som står i medlemspliktig stilling på uttakstidspunktet.

Flere leverandører viser til at det i lovforslaget står at overgangstillegget opphører ved gjeninntreden i medlemspliktig stilling og ber departementet presisere hvorvidt dette gjelder samme stilling som pensjonisten opprinnelig fratrådte da tillegget kom til utbetaling eller enhver medlemspliktig stilling i en offentlig tjenestepensjonsordning, om overgangstillegget kan tas ut på nytt ved ny fratreden etter gjeninntreden i medlemspliktig stilling, og om det i så fall må framsettes en ny søknad.

Gabler viser til at innmeldingsgrensen er fjernet i KS-området. De påpeker at innmelding i svært lav stillingsprosent kan medføre at tillegget faller bort slik lovforslaget er formulert, og at dette vil kunne oppleves som urimelig.

9.3.2 Beregning av overgangstillegg

Arbeidstakerorganisasjonene viser til at det kreves 40 års tjenestetid for fullt tillegg og at det her er nødvendig med koordinering av samlet tjenestetid i offentlig tjenestepensjon. De viser videre til sine kommentarer til overføringsavtalen.

9.3.3 Tidspunkt for uttak og opphør

KLP kan ikke se at departementet har tatt stilling til om overgangstillegget gjelder for medlemmer med aldersgrense 60 år som fratrer før 62 år. KLP ber departementet om å ta stilling til om overgangstillegget i så fall skal komme til utbetaling automatisk ved fylte 62 år.

SPK uttaler at formuleringen om når tillegget skal utbetales fra, bør endres til «måneden etter sluttmelding er mottatt». Dersom dette ikke endres, vil medlemmet alltid få etterbetalt for perioden fra sluttmeldingen gjelder til de får startet pensjonen. SPK anser dette som administrativt lite hensiktsmessig, og opplyser at dersom dette ikke endres, må SPK opprettholde behovet for pensjonsmelding kun for dette tillegget.

Gabler påpeker at det ikke går fram av lovforslaget hvilken ordning som skal utbetale overgangstillegget dersom en person har to stillinger som er tilknyttet hver sin pensjonsordning og fratre begge stillingene samtidig. Videre påpeker Gabler at det ikke framkommer om utbetalende ordning kan rette krav om refusjon mot tidligere ordninger som rettighetshaver har vært medlem av. Gabler mener det ikke er åpenbart hvordan kostnadene i så fall skal fordeles, og legger til grunn at disse spørsmålene kan løses innenfor rammene av overføringsavtalen.

9.4 Departementets vurdering og forslag

Departementet foreslo, i tråd med pensjonsavtalen, at medlemmer født i årene 1963–1970, og som har minst 15 års tjenestetid, kan få et overgangstillegg. I tråd med avtalen, ble det foreslått at tillegg kan mottas ved fratreden fra medlemspliktig stilling mellom fylte 62 og 67 år og at tillegget opphører ved fylte 67 år.

Gabler har stilt spørsmål om kravet om minst 15 års tjenestetid for å motta overgangstillegg er et absolutt krav. Departementet viser til reglene for å fastsette tjenestetid som er omtalt i punkt 7.3.3. Det foreslås der at tjenestetid skal avrundes til én desimal. Minstekravet på 15 års tjenestetid gjelder etter at tjenestetiden er avrundet.

Departementet presiserer at det er samlet tjenestetid i medlemspliktig stilling som skal legges til grunn, både når det skal vurderes om kravet om minst 15 års tjenestetid er oppfylt og ved utmåling av ytelsen. Det er således ikke et krav at tjenestetiden er knyttet til en og samme stilling. Som arbeidstakerorganisasjonene påpeker, innebærer dette at det er behov for koordinering mellom ordninger for å beregne samlet tjenestetid i medlemspliktig stilling. Som Gabler påpeker, framkommer det ikke av lovforslaget hvilken ordning som skal utbetale overgangstillegg dersom en person samtidig fratrer stillinger tilknyttet ulike pensjonsordninger eller om utbetalende ordning kan rette refusjonskrav mot tidligere ordninger. Departementet viser til omtalen av overføringsavtalen, jf. avsnitt 5.3, og legger til grunn at eventuelle endringer i overføringsavtalen håndteres etter ordinære regler. Departementet legger til grunn at partene i overføringsavtalen finner hensiktsmessige løsninger for koordinering av tjenestetid mellom ordninger.

I høringsnotatet foreslo departementet at overgangstillegg kan mottas fra og med måneden etter den måneden melding om uttak blir gitt. SPK peker på at denne formuleringen vil innebære at medlemmet vil få etterbetalt for perioden fra sluttmeldingen gjelder til de får startet pensjonen og at dette er lite hensiktsmessig. Departementets støtter SPKs syn og foreslår at tillegget kan mottas fra og med måneden etter den måneden medlemmet fratrer.

Flere høringsinstanser spør om retten til overgangstillegg i situasjoner der en person gjeninntrer i medlemspliktig stilling, slik at overgangstillegget opphører, og deretter fratrer en medlemspliktig stilling på nytt. Departementet presiserer at overgangstillegget kan gis når et medlem fratrer stilling, også i tilfeller der det tidligere er gitt overgangstillegg som er stanset på grunn av gjeninntreden i medlemspliktig stilling.

Gabler viser til at innmelding i svært lav stillingsprosent kan føre til at overgangstillegget faller bort og at dette kan oppleves som urimelig. Departementet viser til at det er et vilkår for rett til overgangstillegg at medlemmet fratrer helt fra den medlemspliktige stillingen. Et medlem som delvis fratrer stillingen har derfor ikke rett på overgangstillegg, uavhengig av hvor lav stillingsprosenten er etter delvis fratreden. Etter departementets syn, er det derfor ikke urimelig at overgangstillegget faller bort ved gjeninntreden i stilling med lav stillingsprosent.

KLP spør om medlemmer med aldersgrense 60 år som fratrer før 62 år, er berettiget til overgangstillegg. Departementet viser til at overgangstillegget gis i alderen fra 62 til 67 år og at det er et vilkår at medlemmet fratrer en medlemspliktig stilling. Medlemmer som fratrer sin stilling før 62 år, fyller derfor ikke vilkårene for overgangstillegget. Videre viser departementet til avsnitt 12.7 der det foreslås, i tråd med avtalen av 12. desember 2018, at medlemmer som fratrer med særaldersgrense kan motta en særskilt særalderspensjon fram til 67 år. Medlemmer som fratrer en stilling med særaldersgrense har derfor ikke behov for overgangstillegg. Det presiseres i lovforslaget at medlemmer som mottar særalderspensjon ikke kan motta overgangstillegg.

Departementet foreslår at medlemmer født i årene 1963–1970 som fratrer medlemspliktig stilling helt mellom 62 og 67 år, og som har minst 15 års samlet tjenestetid, kan motta overgangstillegg fra og med måneden etter den måneden medlemmet fratrer. Departementet foreslår videre at tillegget opphører ved gjeninntreden i medlemspliktig stilling og senest måneden etter fylte 67 år.

Det har ikke kommet innvendinger mot forslaget i høringsnotatet om hvordan overgangstillegget skal beregnes. Departementet foreslår derfor at det skal kreves 40 års samlet tjenestetid for et fullt tillegg, og at tillegget beregnes forholdsmessig ved samlet tjenestetid mellom 15 og 40 år. Departementet foreslår videre at tillegget skal justeres for gjennomsnittlig stillingsandel for alle år som medlem av en offentlig tjenestepensjonsordning, og at ved flere enn 40 års opptjeningstid skal de 40 årene med høyest stillingsandel benyttes.

Departementet foreslår at et fullt tillegg skal utgjøre 0,15 G for 1963-kullet, og at tillegget trappes ned med 12,5 prosentpoeng for hvert påfølgende årskull etter 1963-kullet.

Departementet presiserer at overgangstillegget hverken skal levealdersjusteres eller avkortes mot arbeidsinntekt.

Departementet viser til at det i punkt 7.3.3 og 8.4.2 foreslås at henholdsvis påslagspensjon og betinget tjenestepensjon opphører ved utgangen av måneden etter måneden medlemmet døde. Departementet foreslår at tilsvarende skal gjelde for overgangstillegget, men likevel ikke etter måneden etter at medlemmet ville fylt 67 år.

Det har ikke kommet innvendinger mot forslaget om at overgangstillegget fra 1. mai hvert år skal reguleres i takt med grunnbeløpet. Departementet opprettholder derfor forslaget.

Se avsnitt 9.5 om utformingen av lovendringer.

9.5 De enkelte lovforslagene

9.5.1 Innledning

I dette punktet foreslår departementet endringer i de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene i tråd med forslagene i avsnitt 9.4. Endringer i lov om Statens pensjonskasse og lov om pensjonsordning for sykepleiere behandles i punktene 9.5.2 og 9.5.3.

9.5.2 Lov om Statens pensjonskasse

Departementet foreslår at bestemmelsene om overgangstillegg for årskullene 1963–1970 gis i § 26 j. I første ledd gis det bestemmelser om vilkår for å motta overgangstillegg og utbetalingsperiode for tillegget. I første ledd første punktum går det fram at overgangstillegget gis til årskullene 1963–1970 som fratrer helt fra medlemspliktig stilling mellom fylte 62 og 67 år, og som har minst 15 års samlet tjenestetid. Det går videre fram at tillegget gis fra og med måneden etter den måneden medlemmet fratrer. I andre punktum går det fram at tillegget opphører ved gjeninntreden i medlemspliktig stilling, mens tredje punktum sier at tillegget kan mottas på nytt ved senere hel fratreden. Av fjerde punktum går det fram at tillegget opphører senest måneden etter at medlemmet fyller 67 år. Ved dødsfall før 67 år, opphører overgangstillegget ved utgangen av måneden etter måneden medlemmet døde, se forslaget i § 26 l første ledd.

§ 26 j andre ledd har bestemmelser om hvordan overgangstillegget skal beregnes. I første punktum går det fram at et fullt overgangstillegg er 0,15 ganger folketrygdens grunnbeløp og ytes til medlemmer født i 1963. I andre punktum presiseres det at tillegget beregnes forholdsmessig for medlemmer med tjenestetid kortere enn 40 år og for gjennomsnittlig stillingsandel lavere enn 100 prosent. I siste punktum presiseres det at gjennomsnittlig stillingsandel skal beregnes med utgangspunkt i de 40 årene med høyest stillingsandel, dersom samlet tjenestetid er over 40 år.

Det foreslås i tredje ledd bestemmelser om nedtrapping av overgangstillegget. Det går fram at 1964-kullet får 87,5 prosent av overgangstillegget som 1963-kullet får, 1965-kullet får 75 prosent osv. til 1970-kullet som får 12,5 prosent av tillegget. Det gis ikke overgangstillegg til personer født fra og med 1971.

I § 26 j fjerde ledd presiseres det at overgangstillegget ikke skal levealdersjusteres eller avkortes mot arbeidsinntekt fra stilling som ikke er medlemspliktig og at tillegget ikke kan tas ut gradert.

Det vises til lovforslaget, lov om Statens pensjonskasse § 26 j og § 26 l.

9.5.3 Lov om pensjonsordning for sykepleiere

Pensjonsordningen for sykepleiere er regulert i lov 22. juni 1962 nr. 12. Regelverket er i store trekk sammenfallende med reglene i lov om Statens pensjonskasse. Departementet foreslår at tilsvarende bestemmelser som foreslått for Statens pensjonskasse i punkt 9.5.2, gjøres i lov om pensjonsordning for sykepleiere.

Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsordning for sykepleiere § 11 j og § 11 l.