6 Merknader til de enkelte bestemmelsene i arbeidstvistloven

Til § 1 ny bokstav k

Bestemmelsen definerer virkedagsbegrepet i loven. Som virkedager regnes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte hellig- eller høytidsdager, jf. lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred § 2 og lov 26. april 1947 nr. 1 om 1 og 17 mai som høgtidsdager § 1.

Til § 18 første ledd

I § 18 første ledd videreføres i utgangspunktet § 18, men det er gjort enkelte endringer i loven for å klargjøre virkedagsbegrepet og utgangspunktet for fristene i §§ 18 og 19.

Virkedagsbegrepet er definert i § 1 ny bokstav k. Det relevante tidspunktet for når fristen begynner å løpe er etter både § 18 og § 19 fjerde ledd første virkedag etter at meldingen er mottatt. Dette er nå presisert i et nytt andre ledd i § 18 og et nytt andre punktum i § 19 fjerde ledd.

Til § 18 nytt andre ledd

Bestemmelsen er ny, og presiserer at fristen etter første ledd starter å løpe første virkedag etter at riksmekleren har mottatt melding etter § 16. Virkedagsbegrepet er definert i § 1 ny bokstav k.

Meldingen skal regnes for å være mottatt når den kommer inn i Riksmeklerens innboks eller når den blir overlevert med bud.

Bestemmelsen innebærer at dersom en e-post eksempelvis mottas fredag, begynner fristen å løpe lørdag. Dette gjelder uavhengig av om meldingen mottas innenfor kontortiden fredag, eller om den kommer inn fredag etter kontortid og ikke åpnes og/eller kommer til riksmeklerens kunnskap før mandag morgen. Dette fordi lørdag er første virkedag etter at meldingen ble mottatt. Meldingen ble i begge tilfeller mottatt fredag, da den kom inn til Riksmekleren. Fristen løper i et slikt tilfelle ut onsdag ved midnatt (natt til torsdag), med mindre en av dagene er en hellig- eller høytidsdag.

Det presiseres at selv om det ved innsending av melding per e-post utstedes manuell mottaksbekreftelse på et senere tidspunkt, vil det likevel være tidspunktet når meldingen blir mottatt som er relevant for når fristen begynner å løpe.

Til § 19 fjerde ledd nytt andre punktum

I § 19 fjerde ledd er det tatt inn et nytt andre punktum hvor det presiseres at fristen i fjerde ledd starter å løpe første virkedag etter at riksmekleren har mottatt melding etter § 16. Formålet med tilføyelsen er å presisere og harmonisere fristbestemmelsene i §§ 18 og 19, og at det skal fremgå klart av bestemmelsen når fristen starter å løpe. Det vises til merknaden til § 18 andre ledd.

Dersom en melding blir mottatt fredag før midnatt, starter fristen å løpe lørdag som er neste virkedag. Fristen for å nedlegge forbud etter § 19 løper i et slikt tilfelle ut mandag ved midnatt (natt til tirsdag), med mindre lørdag eller mandag er en hellig- eller høytidsdag.

Virkedagsbegrepet er definert i § 1 ny bokstav k.

Til § 23 andre ledd

Det er foreslått en tilføyelse i bestemmelsen som tydeliggjør at taushetsplikten gjelder det som er fremkommet under meklingen.

Videre er det tatt inn et nytt punktum hvor det eksplisitt fremgår at taushetsplikten også omfatter en parts egne krav og tilbud. Dette er ment å tydeliggjøre gjeldende rett.

Plikten til å bevare taushet om det som er fremkommet under meklingen innebærer at taushetsplikten, herunder om egne krav og tilbud fremsatt under meklingen, gjelder både mens meklingen pågår og etter at meklingen er avsluttet.

Bestemmelsen er ikke til hinder for at en part kan fremsette et nytt krav eller tilbud etter at meklingen er avsluttet. Det er heller ikke noe i veien for at dette kravet eller tilbudet er identisk med det parten fremsatte som sitt siste krav eller tilbud under meklingen. Parten har i et slikt tilfelle uansett taushetsplikt om hva deres siste krav eller tilbud fremsatt under meklingen var. Det kan altså ikke opplyses at et eventuelt nytt krav eller tilbud er identisk med det siste parten fremsatte under meklingen.

Til § 33

Ettersom bestemmelsen nå bare omfatter Arbeidsrettens lokalisering, har bestemmelsen fått ny tittel; Arbeidsrettens sete.

I første punktum videreføres gjeldende § 33 første ledd om at Arbeidsretten har sete i Oslo. Andre punktum er nytt og lovfester gjeldende praksis om at retten ved behov kan settes andre steder. Det kan oppstå behov for å gjennomføre saker utenfor det faste rettsstedet, for eksempel ved befaringer utenbys i en sak, eller fordi Arbeidsretten av ulike grunner ikke kan bruke de faste lokalene.

Til § 34

Bestemmelsene om Arbeidsrettens domsmyndighet er samlet her, og bestemmelsen har fått ny tittel: Arbeidsrettens domsmyndighet.

Første ledd

Første ledd er hovedbestemmelsen om Arbeidsrettens kompetanse. Bestemmelsen viderefører gjeldende § 33 andre ledd. Videre er en feil i henvisningen til § 8 om fredsplikt i gjeldende lov rettet opp, slik at bestemmelsen gir et dekkende uttrykk for rettstilstanden, jf. punkt 4.3 foran.

Andre ledd

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 33 tredje ledd første punktum.

Tredje ledd

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 33 tredje ledd andre og tredje punktum.

Fjerde ledd

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 33 fjerde ledd.

Femte ledd

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 34 første ledd.

Sjette ledd

Bestemmelsen i sjette ledd er ny i loven og er en kodifisering av gjeldende rett. Det er en rent opplysende bestemmelse om at de alminnelige prosessregler får anvendelse så langt de passer og ikke strider mot bestemmelsene i arbeidstvistloven.

Til § 35 overskriften

Bestemmelsen har fått ny tittel: Søksmål.

Til § 35 tredje ledd

Bestemmelsen tydeliggjør at partene i den aktuelle tvisten må ha gjennomført eller forsøkt å gjennomføre forhandlinger om tvisten før saken kan bringes inn for Arbeidsretten. Dette forhandlingskravet fremgår på en noe indirekte måte i gjeldende lov § 45 fjerde ledd. Se nærmere omtale i punkt 4.2.

Til § 38 første ledd siste punktum

I bestemmelsen er det rettet en skrivefeil ved at «varadommere for» er rettet til «varadommer for».

Til § 38 andre ledd andre punktum

Bestemmelsen er ny og presiserer at hovedforhandlingen skal starte på nytt dersom en dommer får forfall etter at hovedforhandlingen er påbegynt og det oppnevnes stedfortreder etter første punktum. Se nærmere omtale i punkt 4.4.1 foran.

Til § 38 nytt fjerde ledd

Bestemmelsen er ny og åpner for at Arbeidsretten ved særlig langvarige saker eller ved andre særlige omstendigheter kan forsterkes med en ekstra varadommer for fagdommerne og en ekstra varadommer for dommerne oppnevnt etter innstilling fra organisasjonene.

Disse ekstra dommerne utpekes på samme måte som de øvrige dommerne i den aktuelle saken, jf. andre punktum, der det heter at første ledd fjerde punktum gjelder tilsvarende.

Av tredje punktum følger at varadommerne skal følge saken og tre inn ved forfall. Dette innebærer at de ikke vil ha noen formell rolle i saken før de trer inn etter forfall fra en av dommerne de er varadommer for. De har dermed verken uttalerett eller stemmerett så lenge de bare følger saken. Hvorvidt de skal ha anledning til å stille oppklarende spørsmål til sakens parter, vil måtte være opp til den dommeren som administrerer den konkrete hovedforhandlingen.

Til § 38 nytt femte ledd

Bestemmelsen er ny og åpner for at retten kan settes med forenklet sammensetning. Vilkårene er at begge parter i saken samtykker og at retten finner det ubetenkelig. Det grunnleggende elementet er at begge parter må være enige om at de ønsker en forenklet behandling. Vilkårene er de samme som gjelder for å tillate skriftlig behandling, jf. § 48 fjerde ledd andre punktum.

Bestemmelsen gir anvisning på to ulike former for forenklet sammensetning. Den ene er at retten settes med tre fagdommere, og den andre at retten settes med en fagdommer og en dommer fra hver side utpekt etter innstilling etter § 39. Dommerne utpekes på samme måte som i saker med ordinær sammensetning, jf. bestemmelsens andre punktum, der det heter at første ledd fjerde punktum gjelder tilsvarende.

Til § 45 tredje ledd

Er det mangler ved en stevning, skal saksøker snarest mulig gjøres oppmerksom på disse og få veiledning om hvordan manglene kan rettes. Bestemmelsen har fått et nytt andre og tredje punktum hvor det fremgår at retten skal sette en frist for å rette mangler i stevningen, og at fristen normalt skal være to uker.

Til § 45 fjerde ledd

Bestemmelsen viderefører gjeldende fjerde ledd med visse justeringer. Før en sak kan bringes inn for Arbeidsretten, skal partene ha gjennomført eller forsøkt å gjennomføre forhandlinger om tvisten mellom dem. Dette kravet er nå foreslått inntatt i § 35 tredje ledd. Etter § 45 fjerde ledd må bevis for at kravet om forhandlinger er oppfylt, vedlegges stevningen. Her gis også bestemmelser om den videre behandling dersom forhandlingskravet ikke er oppfylt. Saksøker skal gjøres oppmerksom på at retten ikke kan behandle saken, og det skal settes en frist for å oppfylle forhandlingskravet. I tredje punktum slås fast at dersom kravet ikke er oppfylt innen fristen, kan saken avvises.

Til § 46 andre ledd

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 35 tredje ledd, men er flyttet til § 46 fordi den i realiteten er en bestemmelse om partshjelp.

Til § 46 tredje ledd

Bestemmelsen viderefører gjeldende andre ledd, og det er i tillegg tatt inn et nytt andre punktum som åpner for at retten i særlige tilfeller kan tillate partshjelp som erklæres på et senere tidspunkt enn fire uker før hovedforhandlingen. Eksempelvis kan det i hastesaker være behov for å kunne erklære partshjelp på et slikt senere tidspunkt. Det kan også oppstå slikt behov i andre særlige tilfeller. Det vil være opp til retten å vurdere om partshjelp skal tillates.

Til § 46 fjerde ledd

Bestemmelsen viderefører nåværende tredje ledd.

Til § 56 andre ledd andre punktum

Bestemmelsen regulerer når domsavsigelse kan skje senere enn fire uker etter avslutning av hovedforhandling. Det er gjort en endring i bestemmelsen slik at det åpnes for unntak fra fireukersfristen for domsavsigelse dersom særlige omstendigheter gjør at det ikke er mulig å overholde fristen. Se omtale i punkt 4.7. foran.

Til § 58

Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 59 om sakskostnader, men med en omredigering.

Til § 59 overskriften og første ledd

Någjeldende § 58 om anke er tatt inn i ny § 59, og bestemmelsen har fått ny tittel. Bestemmelsen i første ledd uttrykker hovedregelen om virkningen av Arbeidsrettens avgjørelser. Bestemmelsen viderefører gjeldende § 58 femte ledd første punktum, med en presisering av unntakene.

Til § 59 andre ledd

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 34 andre ledd. Den er flyttet til § 59 andre ledd fordi den er en bestemmelse om virkningen av rettens avgjørelser.

Til § 59 tredje ledd

Bestemmelsen viderefører innholdet i nåværende § 58 femte ledd andre og tredje punktum, samt nåværende § 58 første ledd.

Til § 59 fjerde ledd

Bestemmelsen viderefører innholdet i nåværende § 58 andre ledd.

Til § 59 femte ledd

Bestemmelsen viderefører innholdet i nåværende § 58 tredje ledd.