5 Høringsinstansenes syn

5.1 Lovhjemmel om avsavnsrente

Cefor, Kystverket, Miljødirektoratet, Norges Rederiforbund og Regjeringsadvokaten er enig med departementet i at det er behov for å lovfeste et krav på avsavnsrente der det aksjoneres på vegne av forurenser.

Cefor og Norges Rederiforbund peker på at forslaget kan bidra til bedre rettssikkerhet, men ser likevel behov for noen justeringer av forslaget. For det første bør avsavnsrenten ikke løpe over en ubestemt tidsperiode. Det bør derfor inntas i bestemmelsen at et krav eller et delkrav skal sendes til den ansvarlige innen rimelig tid. Det vises videre til at i situasjoner hvor den antatt ansvarlige innbetaler penger før kravet ble sendt fra staten bør det vurderes en resiprok rente for tilfeller der det senere viser seg at det ble betalte for mye eller det likevel ikke kunne tillegges noe ansvar på denne parten.

Kystverket viser særlig til prinsippet om at forurenser skal betale for kostnader forbundet med opprydding. At ansvarlig forurenser skal ytes en tilfeldig rentefri kreditt fordi staten bistår med opprydding etter en forurensningshendelse er ikke rimelig, særlig sett hen til at beløpene kan bli svært store. Kystverket påpeker også at bestemmelsen bør være en kan-regel istedenfor skal-regel. Det forutsettes videre at den nye bestemmelsen ikke skal erstatte nåværende andre ledd, men at dagens andre og påfølgende ledd vil forflyttes suksessivt.

Miljødirektoratet påpeker at den foreslåtte endringen i forurensningsloven § 76 vil gjelde generelt. Den vil dermed også få anvendelse for refusjonskrav fra kommunene, fylkesmennene og Miljødirektoratet. Miljødirektoratet viser også til at bestemmelsen bør være en kan-regel istedenfor skal-regel. Det vises videre til at det ikke fremgår av forslag til andre ledd andre punktum hva som er formålet med renten, og at det bør fremkomme av lovteksten at det er tale om avsavnsrente. Miljødirektoratet bemerker også at det må komme tydelig frem i forslaget at det er et nytt andre ledd og at nåværende andre til femte ledd blir nye tredje til sjette ledd.

Regjeringsadvokaten var statens prosessfullmektig i Full City-saken, og har også ført flere andre saker med beslektede problemstillinger. Regjeringsadvokatens inntrykk er at det er behov for den regel som departementet foreslår. Det vises i høringsuttalelsen til at det er vanskelig å dokumentere det konkrete rentetapet for staten, og at dette regelmessig vil kunne lede til at renten fastsettes for lavt. Dersom nivået som lagmannsretten kom til i Full City-saken blir styrende i fremtiden, vil det også innebære at den ansvarlige for forurensningen kan ha en økonomisk interesse i at kravshåndteringen trekker ut i tid.

Advokatforeningen har ingen innvendinger mot at det etableres hjemmel for avsavnsrenter ved refusjonskrav. At det foreligger grunnlag for å kreve slik avsavnsrente er allerede bekreftet ved Borgarting lagmannsretts dom i Full City og en lovhjemmel vil tydeliggjøre dette.

Finansdepartementet viser til at «Norges Banks pengemarkedsrente» ikke er et kjent eller presist begrep. Med pengemarkedsrente menes vanligvis NIBOR som skal gjenspeile renten på usikrede lån mellom bankene. Det pågår et arbeid med å erstatte denne renten med andre referanser, men dette arbeidet er ikke avsluttet.

Assuranseforeningen Gard mener at forslaget bør stilles i bero. Forslaget åpner ifølge Assuranseforeningen Gard for en omgåelse av reders begrensningsrett, risiko for at de overordnede prinsippene i begrensningsprosedyrer ikke vil respekteres og fare for at oppgjørsprosessen treneres. Assuranseforeningen Gard mener også at lovforslaget ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til sendrektighet i forvaltningens saksbehandling. Videre påpekes det i høringsuttalelsen at fremstillingen av Full City-saken ikke er tilstrekkelig nyansert, og at forslaget ikke er en kodifisering av den ulovfestede lære om avsavnsrente, men en vesentlig utvidelse av anvendelsesområdet. I tillegg mener Assuranseforeningen Gard at lovforslaget vil kunne få stor innvirkning på Gards medlemmer. Disse vil kunne få en svekket rettighetsposisjon i Norge sammenlignet med andre land. Dette er uheldig for næringen, og kan også medføre at den ansvarlige i fremtidige opprydningsaksjoner forsøker å få fastsatt ansvarsgrenser utenfor Norge.

5.2 Rentesats

Finansdepartementet mener at rentepåslaget trolig bør være noe høyere enn fire prosent, som departementet har foreslått. I prinsippet vil riktig avsavnsrente være forurensers lånerente i markedet. Denne renten gjør at staten får dekket alle kostnader, inklusive risikoen staten tar på seg ved å legge ut for utgifter som forurenser plikter å dekke. Statens utlegg tilsvarer her å gi et usikret lån til forurenser. I praksis kan det imidlertid være vanskelig i hvert konkrete tilfelle å finne riktig rente for hver forurenser. Samtidig er det ønskelig å gi insentiver til at forurenser bidrar til aksjonen og ikke spekulerer i å utsette betalingen for aksjonen så lenge som mulig. Dette kan sikres ved et fast, men høyt rentepåslag. Forurensere som kan forhandle seg til en lavere rente, kan eventuelt ta opp lån for å dekke opprydningskostnadene løpende.

Regjeringsadvokaten støtter at renten settes lik pengemarkedsrenten tillagt fire prosent. Gjennomgangen av statens rentetap i håndteringen av Full City-saken og den ansvarliges besparelse ved ikke selv å dekke de løpende kostnadene ved aksjonen, viser, etter Regjeringsadvokatens oppfatning, at dette trolig er et korrekt nivå.

Kystverket støtter forslaget om rentesatsens størrelse da denne i større grad vil gjenspeile statens tap enn det som ble skjønnsmessig vurdert i rettssaken etter Full City. Kystverket mener at det bør være en fast rentesats av hensyn til forutberegnelighet, og at dette i større grad vil gjenspeile statens tap ved å ikke kunne disponere kapitalen fritt.

Cefor, Norges Rederiforbund, Advokatforeningen, Norsk Skipsmeglerforbund og Assuranceforeningen Gard mener at rentesatsen på 4 % som departementet har foreslått er for høy.

Etter Cefor og Norges Rederiforbunds syn vil Norges Banks pengemarkedsrente tillagt 2 % kunne være en rimelig løsning. Denne renten benyttes i de nordiske forsikringsvilkårene for kaskoforsikring (den Norske Sjøforsikringsplanen av 2013, Versjon 2019).

Etter Advokatforeningens syn vil den foreslåtte rentesatsen måtte anses å ha et innslag av sanksjon i seg, hvilket vil være i strid med alminnelig forståelse av begrepet avsavnsrente. Advokatforeningen peker videre på at det ikke foreligger støtte for at rentesatsen som foreslås i høringsnotatet vil være mer dekkende for statens reelle rentetap enn den som ble vurdert av lagmannsretten og tilkjent i Full City-saken. Det påpekes også at forurenser ikke har noen likviditetsfordel siden kravet normalt er forsikringsdekket. Det foreslås at bankenes innskuddsrente eller NIBOR + 1–2 % benyttes som rentesats, eventuelt en annen lavere rentesats enn den som er foreslått i høringsnotatet.

Miljødirektoratet mener at rentesatsen bør være fleksibel og at den for eksempel settes til Norges Banks pengemarkedsrenterente tillagt inntil 4 %.

Norsk Skipsmeglerforbund foreslår at rentesatsen settes til Norges Banks pengemarkedsrente tillagt 2,5 %.

Assuranceforeningen Gard mener rentenivået som foreslås er satt så høyt at den inneholder et pønalt element. Slik den ulovfestede lære om avsavnsrente er utviklet i rettspraksis, skal avsavnsrente dekke det tap en part lider som følge av manglende likviditet, ikke frata den annen part en teoretisk rentefordel.