6 Departementets vurdering

Nordland fylkesting har med stort flertall – 40 mot 5 stemmer – gått inn for en endring til tospråklig fylkesnavn (norsk og lulesamisk). De tre høringsinstansene som har uttalt seg om navnevalget, støtter forslaget.

Nordland fylkeskommune viser i søknaden til den reviderte samarbeidsavtalen med Sametinget. Avtalen har som samfunnsmål å styrke, synliggjøre og utvikle samiske språk, kultur og samfunnsliv.

Et overordnet mål med avtalen er å legge forholdene til rette for et varig og fast samarbeid mellom partene i saker som angår samene og samiske områder i Nordland fylke, samt å prioritere disse i fellesskap. Samarbeidsavtalen er et viktig verktøy for arbeidet med samiske saker i Nordland og for utviklingen av samiske språk, kultur og samfunnsliv i fylket.

Den endelige tilrådningen fra Sametingets stedsnavnkonsulenter er den samme som ble gitt i den foreløpige tilrådningen fra Sametingets stedsnavntjeneste, og som ble sendt ut på en bred høring.

I sin tilrådning angir Sametinget tre aktuelle samiske navn på Nordland fylke, sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk, uten at det konkluderes med hvilket av disse som bør velges. Når fylkeskommunen vedtok et offisielt lulesamisk parallellnavn, vektla den at utvalget i NOU 2016: 18 «Hjertespråket» støttet dette navnevalget. Utvalgets begrunnelse var at Nordland er det eneste fylket der det er aktuelt å fastsette et offisielt lulesamisk navn. Dette er et argument som også vektlegges av høringsinstansene.

I deler av Nordland fylke er samisk språk og kultur fremtredende. Nordland er et langstrakt fylke med fire samiske språk innenfor sine forvaltningsgrenser, pitesamisk i tillegg til de nevnte sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk. Etter sameloven er samisk og norsk likeverdige språk, og de skal være likestilte språk etter bestemmelsene i sameloven. Nordland fylkeskommune er en del av forvaltningsområdet for samiske språk etter samelovens språkregler, hvilket blant annet innebærer at befolkningen gis rett til bruk av samisk overfor offentlige organer. Sametinget bevilger et fast tilskudd til tiltak i språkområdet.

Norges internasjonale forpliktelser, Grunnloven §108 a, Stortingets vedtakelse av sameloven og opprettelsen av Sametinget er alle signaler om nasjonale myndigheters vilje til likestilling av samisk og norsk språk og bevaring av etnisk identitet. Det kulturvernet som ligger i bruk av samiske betegnelser, er viktig når det gjelder å hevde samisk språk og bevare etnisk identitet. Tospråklige kommunenavn og fylkesnavn i områder der samisk språk og kultur står sterkt, vil være av betydning i denne sammenhengen.

Et lulesamisk navn på Nordland fylkeskommune er et viktig signal om at Nordland fylkeskommune tar sitt ansvar for samiske språk og samiske saker alvorlig. Departementet legger også vekt på at det fra ulike hold har vært etterspurt et offisielt samisk navn på fylkeskommunen. Troms og Finnmark har nordsamisk språkform, mens Trøndelag har sørsamisk. Det er viktig for departementet at fylkestinget selv kommer frem til et samisk parallellnavn med god lokal forankring. Departementet viser her til omtalen av det fylkeskommunale selvstyret i punkt 3.3 og legger avgjørende vekt på Nordland fylkeskommunes ønske og begrunnelse for å velge et lulesamisk navn. Samtidig viser Nordland fylkeskommune at den er opptatt av at både nordsamisk og sørsamisk navneform skal benyttes i informasjonen fra fylkeskommunen. Begge disse språkgruppene vil således være ivaretatt.

Departementet har derfor kommet til at Nordland bør gis et tospråklig norsk og lulesamisk fylkesnavn. Dersom Nordland fylkeskommune på et senere tidspunkt skulle ønske å få fastsatt offisielle navn også på sørsamisk og nordsamisk, vil departementet i utgangspunktet være positiv til det.

Navneformene norsk og lulesamisk er likestilte. I offisiell skriftlig og muntlig kommunikasjon skal den norske navneformen tas med der norsk språk brukes, mens den samiske navneformen skal tas med der samisk språk brukes. Ved offentlig skilting, i logoer og på offentlige organers brevpapir mv., skal derimot begge navneformer benyttes.

Fylkesnavn er egennavn. Begreper som «fylke», «fylkeskommune» og lignende inngår ikke i selve navnet. Fylkesnavnet fastsettes derfor i kasusformen nominativ. Genitivsformen er Nordlánda fylkka. Nordland fylkeskommune er Nordlánda fylkkasuohkan.

Hensikten med tospråklige kommunenavn har vært å likestille samisk og norsk. Det samme er tilfelle med tospråklige fylkesnavn.

Når det gjelder rekkefølgen på den samiske og norske formen av fylkesnavnet, har Nordland fylkesting ikke angitt noe om rekkefølgen. I fylkesnavnene for Troms og Finnmark og Trøndelag står det norske navnet først. Departementet mener derfor at det er naturlig å ha den samme rekkefølgen for Nordland fylke.

Det bør overlates til Kongen å fastsette tidspunktet for ikrafttredelse av endringsloven.