4 Høring

Et forslag om å legge om særskatten for petroleumsvirksomhet til en kontantstrømskatt ble sendt på høring av Regjeringen Solberg 3. september 2021. Høringsfristen var 3. desember 2021.

Høringsforslaget innebar umiddelbar utgiftsføring i særskattegrunnlaget av kostnader pådratt til erverv av produksjonsinnretning og rørledning, som i dag avskrives etter petroleumsskatteloven § 3 b. Friinntekten ble foreslått opphevet. Fradraget for finanskostnader i særskattegrunnlaget ville med forslaget bli faset ut gradvis når skattemessig gjenstående verdi av driftsmidler ble redusert. Gjeldende avskrivningsregler ble foreslått videreført i grunnlaget for alminnelig inntekt. Videre ble det foreslått en ny samvirkningsregel mellom skatten på alminnelig inntekt og særskatten. Det ble foreslått å avvikle reglene om leterefusjon, opphørsrefusjon og fremføring av underskudd i alminnelig inntekt. Departementet foreslo at selskapene skulle få utbetalt skatteverdien av underskudd i særskattegrunnlaget i forbindelse med skatteoppgjøret. Endringene ble foreslått å tre i kraft fra inntektsåret 2022. De midlertidige reglene skulle likevel fortsette å gjelde for investeringer som er omfattet av petroleumsskatteloven § 11. Det ble foreslått enkelte overgangsregler og satsendringer.

Departementet har mottatt 31 høringssvar, hvorav to er uten merknader. De fleste høringsinstansene er i utgangspunktet positive til forslaget, men flere høringsinstanser argumenterer for ulike forslag til endringer. Både Skatteetaten og høringsinstansene som representerer næringen, ønsker umiddelbar fradragsføring også i alminnelig inntekt. Ellers er Skatteetaten og næringen uenige om flere av løsningene. Miljøorganisasjonene argumenterer for løsninger som vil virke innstrammende.

Noen generelle høringsmerknader gjengis nedenfor. Flere av høringsinstansene har merknader og konkrete forslag til endringer av det forslaget som ble sendt på høring. Disse merknadene behandles i tilknytning til de enkelte forslagene.

Høringssvar som gjelder andre tema enn høringsforslaget, blir ikke kommentert. Høringsnotatet og samtlige høringssvar er publisert på Finansdepartementets hjemmeside.

Advokatforeningen er positiv til omlegging av særskatten for petroleumsvirksomhet til en kontantstrømskatt. Foreningen mener at kontantstrømskatt i utgangspunktet er et velegnet instrument for å fremme de bakenforliggende hensyn om å gjøre særskatten nøytral, skape forutsigbarhet om fremtidige skatteregler og gi selskapene en likviditetsforbedring som reduserer selskapenes kapitalbehov. Foreningen har likevel forslag til justeringer av forslaget.

CapeOmega AS og Silex Gas Norway AS mener at gassinfrastruktur bør unntas fra omleggingen til den pågående gjennomgangen av rammebetingelser for infrastrukturen er sluttført, etter utløpet av gjeldende konsesjonsperiode, og at statsstøttespørsmål om et slikt unntak bør avklares med ESA. North Sea Infrastructure AS anbefaler at det iverksettes en snarlig prosess slik at nødvendige investeringsbeslutninger som kommer i gassinfrastruktur i nær fremtid ikke blir skadelidende. Sval Energi AS mener at gassinfrastrukturinvesteringer bør fradragsføres umiddelbart også i alminnelig inntekt, og at infrastrukturinvesteringer fortsatt bør få friinntekt.

Den norske Revisorforening støtter omleggingen og mener at den er en fornuftig tilpasning av petroleumsskattereglene til det grønne skiftet og en fremtid med lavere leteaktivitet på sokkelen. Foreningen uttaler at dagens skatteregler bidrar til at investeringer som er marginalt lønnsomme eller kanskje ulønnsomme, likevel kan bli gjennomført.

Framtiden i våre hender mener at den foreslåtte omleggingen er et utilstrekkelig grep med tanke på at skattepolitikken på energifeltet må utformes på en måte som minimerer klima- og naturrisikoen. Organisasjonene Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, Greenpeace Norge, Zero og WWF Verdens naturfond mener at forslaget teknisk sett er et steg i riktig retning, men er bekymret for hvordan det vil slå ut i praksis med tanke på investeringsnivået på norsk sokkel. Organisasjonene mener at forslaget ikke bidrar til å redusere klimarisikoen på norsk sokkel. Endringene bør gjelde for alle investeringer som kommer fra 1. januar 2022, inkludert de som har vært omfattet av de midlertidige endringene i petroleumsskatten. Det foreslås at staten må gjennomføre en stresstesting av skatteinntektene ved nye utbygginger slik at felt som ikke er lønnsomme for staten i et 1,5-gradersscenario, ikke bygges ut. Organisasjonene foreslår at det innføres en omstillingsavgift per produsert fat olje og gass, samt at avskrivningstiden på seks år i særskatten opprettholdes ved omleggingen til det foreslåtte regimet.

Konkraft og Norsk Industri er positive til omleggingen. Høringsinstansene uttaler at olje- og gasselskapene forvalter fellesskapets petroleumsressurser, og at det derfor er særlig viktig at vi har et skattesystem som er utformet slik at det er størst mulig samsvar mellom selskapenes og samfunnets vurderinger av lønnsomhet.

Landsorganisasjonen i Norge (LO) uttaler at det er riktig og viktig å sikre grunnrentebeskatningen med høy sats. Med dagens prisnivå på olje og gass kan det være riktig tidspunkt for en skattereform. LO er enig i at det er avgjørende at skatte- og avgiftspolitikken utformes slik at det er best mulig samsvar mellom selskapenes og samfunnets lønnsomhetsvurderinger. LO mener at ny skatteordning må evalueres innen rimelig tid for å vurdere effekter av omleggingen, særlig med hensyn til hvordan den påvirker skatteinntektene. Effektene og konsekvensene av mulig mindre aktivitet i leverandørindustrien etterlyses. LO mener at hensynet til at petroleumsskatten må gjøres mer nøytral, er så tungtveiende at forslaget støttes på tross av innvendingene. Industri Energi har stilt seg bak innspillet fra LO.

Lime Petroleum AS er i utgangspunktet positiv til forslaget, men mener at det i sum medfører svekkede rammevilkår og en skatteskjerpelse for særskattepliktige selskaper. Lime Petroleum AS forutsetter at det blir innført pantsettelsesadgang for å kunne støtte forslaget.

NHO støtter forslaget og er enig i at rammevilkårene for petroleumsvirksomheten bør utformes slik at det er størst mulig samsvar mellom selskapenes og samfunnets vurderinger. NHO legger også vekt på at forslaget gir forutsigbarhet om fremtidige skatteregler for selskapene.

Norges Rederiforbund er overordnet positiv til høringsforslaget. Forbundet forutsetter at omleggingen gjennomføres slik at aktiviteten på norsk sokkel og aktørmangfoldet i minst mulig grad påvirkes negativt. Videre legger forbundet til grunn at regjeringen vil arbeide for en bred politisk enighet bak omleggingen, slik at man oppnår målsetningen om et stabilt skattesystem.

Norsk olje og gass er overordnet positiv til en omlegging til en kontantstrømbasert petroleumsskatt, men mener at dette må omfatte hele petroleumsskatten og ikke bare særskatten. Organisasjonen mener at denne modellen best sikrer en samfunnsøkonomisk optimal utnyttelse av fellesskapets ressurser samtidig som den motvirker skattemotiverte transaksjoner og handlinger.

Oljedirektoratet uttaler at petroleumspolitikken er basert på at det er selskapene som tar beslutninger om leting, utbygging og drift. Derfor er det viktig at rammevilkårene utformes slik at det er størst mulig samsvar mellom selskapenes og samfunnets vurderinger. Omleggingen vil fjerne grunnlaget for diskusjonen om verdsettelse av investeringsfradrag og kan etter Oljedirektoratets syn legge til rette for stabilitet og forutsigbarhet om fremtidige skatteregler. Stabile rammebetingelser reduserer risiko og legger til rette for realisering av samfunnsøkonomiske prosjekter. På et par punkter vurderer Oljedirektoratet at de foreslåtte endringene i petroleumsskatteloven kan påvirke ressursforvaltningen i negativ retning, og at rask avklaring og ev. justering på disse punktene bør prioriteres.

Petroleumstilsynet uttaler at omlegging til en kontantstrømskatt vil endre aktivitetsbildet og utnyttelse av eksisterende infrastruktur, men antar at forslaget ikke får like stor direkte effekt for aktiviteten i petroleumsvirksomheten som de midlertidige reglene. Tilsynet hevder at muligheten til umiddelbar utgiftsføring kan motivere til økt utnyttelse av ressurser. Tilsynet vil ha særlig oppmerksomhet mot at aktiviteter som følge av økt investering og utnyttelse som følge av kontantstrømskattereglene kan komme i tillegg til iverksatte prosjekter initiert av de midlertidige reglene. Dette kan ifølge tilsynet belaste kompetanse og kapasitet generelt og vertsplattformer spesielt. Økt belastning kan føre til utfordringer knyttet til helse, miljø og sikkerhet ettersom kapasitet og kompetanse er en utfordring i industrien i dag. Tilsynet mener at det blir nødvendig å ha oppmerksomhet mot at nye investeringer ikke går på bekostning av vedlikehold.

Petrolia Noco AS støtter forslaget om kontantstrømskatt, som på en effektiv måte setter strek over diskusjonen om størrelsen på friinntekten. Forslaget antas å styrke selskapets finansielle stilling og derved muliggjøre større aktivitetsnivå, spesielt i forbindelse med feltutvikling.

Professor Torfinn Harding og førsteamanuensis Lassi Ahlvik (Universitetet i Stavanger, Handelshøgskolen avdeling for samfunnsøkonomi og finans) støtter de foreslåtte endringene. Harding og Ahlvik er enig i prinsippene og implikasjonene om en nøytral særskatt og lik selskapsskatt på tvers av næringer. De peker også på at det ser ut til at det eksisterer begrensninger i finansieringsmulighetene på norsk sokkel og mener at likviditetsforbedringer er et godt argument, blant flere, for den foreslåtte omleggingen.

Skatteetaten uttaler at etaten er enig i hovedformålet om å oppnå et mer nøytralt petroleumsskattesystem og de fleste hovedtrekkene i forslaget. Samtidig uttaler Skatteetaten at forslaget vil komplisere regelverket. På enkelte punkter har etaten foreslått endringer. Blant annet mener Skatteetaten at kontantstrømskatten bør utvides til å omfatte alminnelig inntekt. For øvrig advarer etaten mot å innføre en ordning med negativ terminskatt.

Statistisk Sentralbyrå (SSB) uttaler at det er en stor forbedring at forslaget i større grad sikrer at samfunnsøkonomiske ulønnsomme prosjekter ikke blir satt i gang, og at det hindrer en for høy kapitalbruk i sektoren. SSB mener det er gunstig at uenigheten om friinntekten nå blir irrelevant, og at man dermed sikrer at skattesystemet er nøytralt.

Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening uttaler at skattesystemet må tilpasses en moden sokkel for å sikre nøytralitet med hensyn til investeringsbeslutninger og klimarelatert risiko. Tekna gir tilslutning til at formålet med særskatten for petroleumsvirksomhet er å innhente grunnrente og støtter omleggingen til kontantstrømskatt. Tekna uttaler at det er særlig viktig i den fasen næringen går inn i at det er bedre samsvar mellom virksomhetenes og samfunnets lønnsomhetsvurderinger slik at det ikke investeres i samfunnsøkonomisk ulønnsomme prosjekter.

Departementet fastholder hovedtrekkene i høringsforslaget etter høringen. De ulike elementene i forslaget behandles nærmere nedenfor.