6 Administrative og økonomiske konsekvenser

Omleggingen til en kontantstrømskatt vil gjøre særskatten nøytral og dermed gi bedre samsvar mellom selskapenes og samfunnets vurderinger av lønnsomhet. Investeringer som er lønnsomme før særskatt, vil også være lønnsomme etter særskatt, og omvendt.

Umiddelbar fradragsføring av investeringskostnader vil redusere provenyet de første årene, men øke provenyet på lengre sikt. Provenyreduksjonen i 2022 anslås til om lag 45 mrd. kroner påløpt. Av dette utgjør om lag 39 mrd. kroner virkningen av den umiddelbare utgiftsføringen i særskattegrunnlaget i 2022, mens den resterende virkningen på om lag 6 mrd. kroner skyldes utbetalingen av skatteverdien av underskudd og ubenyttet friinntekt fremført fra tidligere år. Den bokførte effekten anslås til halvparten av den påløpte. Dette er en betydelig styrking av selskapenes likviditet på kort sikt.

Etter hvert vil skatteinnbetalingene øke som følge av at avskrivninger, friinntekt og fradrag for finanskostnader i særskattegrunnlaget faller bort.

Utbetalingen av skatteverdien av underskudd og ubenyttet friinntekt fremført fra tidligere år vil ikke ha noen langsiktig provenyeffekt, ettersom selskapene uansett har sikkerhet for den fulle verdien av fradragene med dagens regler, både gjennom fremføring med rentetillegg og ev. refusjon av skatteverdien ved opphør av virksomheten på sokkelen.

Omleggingen til umiddelbar utgiftsføring vil gi en provenyøkning over tid som følge av at nåverdien av dagens investeringsfradrag overstiger nåverdien av den umiddelbare utgiftsføringen. Omleggingen anslås å gi en provenyøkning over tid på om lag 7 mrd. kroner målt som nåverdi, knyttet til investeringer som foretas i 2022. Dette er en statisk beregning, det vil si at det ikke tas hensyn til eventuelle atferdsendringer som følge av skatteendringene, f.eks. endringer i selskapenes investeringsatferd. Provenyanslagene tar utgangspunkt i de siste investeringsanslagene. Etter hvert som flere investeringer vil omfattes av de nye, ordinære reglene fremfor de midlertidige reglene, vil den beregnede provenyøkningen over tid bli høyere. Det er i beregningen lagt til grunn at sikre skattefradrag verdsettes med risikofri rente.

Flere petroleumsselskaper har tidligere oppgitt at de verdsetter fremtidige skattefradrag sammen med øvrig kontantstrøm med et høyt risikojustert avkastningskrav, jf. kapittel 2. Verdien av sikre fremtidige fradrag med dagens skatteregler vil i så fall undervurderes. Om forslaget fremstår som en skatteskjerpelse eller ikke for selskapene, vil da avhenge av hvor høyt avkastningskrav de benytter til å verdsette fremtidige skattefradrag.

Statens inntekter fra skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten inngår i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten som i sin helhet overføres til Statens pensjonsfond utland. Provenyendringen påvirker dermed ikke det oljekorrigerte budsjettet for 2022. På sikt vil provenyet og kontantstrømmen som overføres til fondet øke, og dermed vil også handlingsrommet i budsjettet etter hvert øke.

Omleggingen har administrative konsekvenser for skattemyndighetene og skattyterne. Skattemeldingen og systemene til skattemyndighetene må tilpasses omleggingen. Videre må skatteetaten ta hensyn til at investeringer i en periode kan falle inn under tre ulike regelsett (dagens ordinære regler, midlertidige regler og nye ordinære regler). Skattyternes veiledningsbehov og kontrollarbeidet hos skattemyndighetene vil trolig derfor midlertidig øke.

Landsforeningen i Norge (LO) uttaler at det er svært viktig å prioritere tilstrekkelige ressurser til skattemyndighetene både i overgangsfasen og på varig basis, som følge av at man fremover skal administrere en ny skatteordning med nye og til dels ukjente utfordringer. LO uttaler at erfaringene med kontantstrømskatt er begrenset, og at det er betydelige forskjeller mellom vannkraftsbeskatningen og petroleumsbeskatningen. LO stiller derfor spørsmål til departementets beskrivelse av de administrative konsekvensene som moderate. Kontantstrømskatt med høye satser gir insentiv til skatteplanlegging. Omleggingen kan medføre betydelige kostnadsøkninger til kontrollarbeid. LO ber regjeringen ta innover seg kompleksiteten og det økte ressursbehovet i forvaltningen som følger med omleggingen.

Skatteetaten har estimert utviklingskostnader på om lag 1,3 mill. kroner ekskl. mva. Implementering av endringene i systemene vil også kreve betydelig ressursbruk hos Oljeskattekontoret i 2022 og 2023. Oljeskattekontoret må utarbeide grunnlaget for endringene. Den betydelig økte kompleksiteten vil medføre økt ressursbehov. Det økte ressursbehovet er størst de første årene, men det synes likevel klart at det permanent vil være økt behov for ressurser. De midlertidige endringene i petroleumsskatteloven § 11 som ble innført fra inntektsåret 2020 medførte vesentlig økt kompleksitet sammenlignet med tidligere år. Mange av elementene er videreført i det nye forslaget, og ytterligere kompleksitet er kommet til. Skatteetaten har estimert ekstra tidsbruk for Oljeskattekontoret knyttet til å få på plass nye regler, inkludert bistand til tilpasning av systemer, til 1–2 årsverk i 2022 og 0,5–1 årsverk i 2023. Estimert tidsbruk til oppfølgning av omleggingen er om lag 3–5 årsverk per år fremover. Kostnadene er anslått til 1–2,1 mill. kroner for 2022 og 3,6–6,2 mill. kroner for 2023. Årlige kostnader fra og med 2024 er anslått til 3,1–5,2 mill. kroner.