5 I hvilken grad er konvensjonen allerede oppfylt i norsk rett?
Gjennomgangen av gjeldende rett i kapittel 4, viser at forpliktelsene etter konvensjonen langt på vei allerede er oppfylt i norsk regelverk. Dette gjelder også artiklene som Norge bare er forpliktet til å bestrebe seg på å gjennomføre.
Konvensjonens sentrale bestemmelse i artikkel 4 om at uttak av organer fra levende donor uten samtykke eller fra avdød donor i strid med nasjonal lovgivning skal kunne straffes, er oppfylt i transplantasjonslova. Etter § 23, jf. § 6 er uttak av organ fra levende donor straffbart hvis det ikke foreligger et informert og skriftlig samtykke til donasjon. Loven fastsetter også straff for uttak fra avdød donor i strid med bestemmelsene i transplantasjonslova § 13.
Etter konvensjonen artiklene 4 og 7 skal det være straffbart å motta økonomisk vinning eller tilsvarende fordel som motytelse for organer. I norsk rett er dette langt på vei oppfylt i transplantasjonslova § 20, jf. § 23 andre ledd ved at alle handlinger som har til hensikt å oppnå økonomisk vinning som følge av donasjon av organer til transplantasjon kan straffes. Medvirkning til slike handlinger er straffbart etter transplantasjonslova § 20 jf. § 23 andre ledd og straffeloven § 15. Menneskeorganer kan videre bare tas ut på de vilkår og til de formål som loven bestemmer. Annen bruk vil kunne straffes etter transplantasjonslova § 23 andre ledd. Se også forslag om å tydeliggjøre forbudet mot kommersiell utnytting av organer, celler og vev i punkt 6.5.
Etter konvensjonens artikkel 18 skal det treffes nødvendige tiltak for å beskytte rettighetene og interessene til ofre for organhandel. I norsk rett er dette oppfylt ved bestemmelser i en rekke lover; Straffeprosessloven § 242 ved at fornærmede og bistandsadvokat på begjæring skal gis adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, voldsoffererstatningsloven som gir den som har lidd personskade som følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten rett til voldsoffererstatning fra staten, pasient- og brukerrettighetsloven som gir rett til nødvendig helsehjelp og sosialtjenesteloven § 17 som gir rett til opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer.
En annen sentral bestemmelse er artikkel 10 om at det skal etableres jurisdiksjon for handlinger som skal være straffbare etter konvensjonen. Dette er oppfylt i straffeloven §§ 4-6.
Dermed er de mest sentrale kravene etter konvensjonen allerede oppfylt i norsk rett.
Konvensjonens krav i artikkel 5 om at bruk av ulovlig uttatte organer skal kunne straffes er et stykke på vei oppfylt i transplantasjonslova ved at menneskeorganer bare kan tas ut på de vilkår og til de formål som loven bestemmer. Annen bruk vil være brudd på transplantasjonslova og vil kunne straffes etter transplantasjonslova § 23 andre ledd.
Konvensjonens krav i artikkel 4 nr. 4 om å vurdere å straffe uttak av organer utenfor det nasjonale transplantasjonssystemet og artikkel 6 om straff for innsetting av organer utenfor det nasjonale transplantasjonssystemet er oppfylt ved krav om godkjenning av donorsykehus og transplantasjonsvirksomheter. Godkjenningskravet følger av forskrift om humane organer til transplantasjon § 4 som slår fast at donasjon og transplantasjon bare kan finne sted ved virksomheter som er godkjent av Helsedirektoratet. Innsetting av organer ved virksomhet som ikke er godkjent vil være et brudd på forskriften som kan straffes etter transplantasjonslova § 23 andre ledd.
Konvensjonens krav om straff for etterfølgende håndtering av uttatte organer i artikkel 8 er et stykke på vei oppfylt i forskrift om humane organer til transplantasjon § 4. Forskriften slår fast at preservering og transport av organer til transplantasjon bare kan finne sted ved virksomheter som er godkjent av Helsedirektoratet. Preservering og transport som utføres av en virksomhet som ikke er godkjent, vil være et brudd på forskriftene som kan straffes etter transplantasjonslova § 23 andre ledd.
Konvensjonens artikkel 9 om straff for medvirkning er oppfylt ved at medvirkning til uttak av organer som skjer i strid med bestemmelsene i transplantasjonslova §§ 6 og 13 er straffbart etter transplantasjonslova § 23 andre ledd, jf. straffeloven § 15.
Kravet i konvensjonens artikkel 13 og 14 om at det ved fastsettelse av straffereaksjoner skal legges vekt på nærmere angitte forhold er oppfylt i straffeloven kapittel 14. Kravene til straffeprosesslovgivningen i artiklene 15-20 er oppfylt i straffeprosessloven.
Kravet i artikkel 21 om at statene skal ha et åpent og transparent system for transplantasjon av organer er oppfylt i forskrift om humane organer til transplantasjon § 4 som slår fast at transplantasjon bare kan finne sted ved virksomheter som er godkjent av Helsedirektoratet og transplantasjonslova § 16 som slår fast at tildeling av organer til transplantasjon skal bygge på medisinske kriterier.