3 Konsultasjoner med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund
3.1 Avholdelse av konsultasjoner
Når det gjelder lovendringsforslagene og forskriftsendringene avklarte Klima- og miljødepartementet med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund i forkant av den alminnelige høringen 6. juni 2019 om det var behov for konsultasjoner om departementets forslag. Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund ønsket ikke å gjennomføre formelle konsultasjoner i forkant av høringen. Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund hadde i stedet samtaler om forslagene, og Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund ga i den forbindelse foreløpige høringsinnspill. Klima- og miljødepartementet vurderte innspillene, og viktige elementer fra de foreløpige høringsinnspillene ble fremhevet i høringsnotatet.
I perioden februar-mars 2020 ble det i samsvar med prosedyren for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget gjennomført konsultasjoner med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund. Mellom Sametinget og Klima- og miljødepartementet er det i all hovedsak enighet om de fleste problemstillingene, med unntak av endring av nødvergebestemmelsen i naturmangfoldloven § 17 andre ledd andre punktum. Mellom Norske Reindriftsamers Landsforbund og Klima- og miljødepartementet er det i all hovedsak enighet om alle problemstillinger, med unntak av endring av nødvergebestemmelsen i naturmangfoldloven § 17 andre ledd andre punktum. Nærmere beskrivelser av Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund sine synspunkter til de enkelte punkter fremgår av punkt 3.2 og 3.3.
3.2 Protokoll fra konsultasjonen mellom Sametinget og Klima- og miljødepartementet
«Den 4. og 13. mars 2020 ble det gjennomført konsultasjon mellom Klima- og miljødepartementet (KLD) og Sametinget med utgangspunkt i tidligere dokumentutvekslinger om forslag til endringer i rovviltforvaltningen og Posisjonsnotater fra Sametinget. Forslagene, som ble oversendt Sametinget 12. februar 2020, omhandler følgende sju tema:
Nødvergebestemmelsen
Etablering av uavhengig rovviltklagenemnd
Antall forvaltningsregioner for rovvilt
Felles bestandsmål og arealdifferensiering for flere rovviltregioner
Landbruksdirektoratets rolle
Kommuners adgang til å klage på enkeltvedtak etter rovviltforskriften
Fellingsmetoder for jerv
Avtale om prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget ble inngått 11. mai 2005, og godkjent av Sametinget 1. juni 2005. Konsultasjonsprosedyrene gjelder i saker som direkte kan påvirke samiske interesser.
KLD har gjennomført to konsultasjoner med Sametinget om de ovennevnte foreslåtte endringene i rovviltforvaltningen i henhold til gjeldende prosedyrer. Gjennom konsultasjonene er det lagt vekt på å finne løsninger som Sametinget og departementet kan enes om.
Temaer som ble konsultert
1. Nødvergebestemmelsen
Sametinget ønsker ikke noen innskjerping av nødvergebestemmelsen, og mener endringen «må anses påkrevd» er å forstå som en innskjerping. Sametinget har også etterspurt en redegjørelse fra KLD når det gjelder fortolkningen av de to forslagene til endringer. Sametinget ber dessuten KLD utarbeide en veileder om forståelsen av nødvergebestemmelsen. Sametinget mener også at det ikke bare er Bernkonvensjonen som har betydning for nødvergebestemmelsen men også folkerettslige bestemmelser om urfolksrett.
KLDs utgangspunkt er at nødvergebestemmelsen bør endres i tråd med det forslaget som har vært på alminnelig høring. Dette fordi det fra Bernkonvensjonens side er varslet at det vil bli opprettet sak mot Norge på dette punktet dersom vi ikke gjør de nødvendige endringene som sørger for at nødvergebestemmelsen er i samsvar med konvensjonen. Per i dag har Bernkonvensjonen denne saken som en «possible file». Det vises også til at dette punktet, ved en inkurie, falt ut da nødvergebestemmelsen ble overført fra viltloven til naturmangfoldloven i 2009. Dette var ikke intensjonen, jf. naturmangfoldlovens forarbeider. Klima- og miljødepartementet viser til at nødvergebestemmelsen, slik den er foreslått endret, ikke kommer i strid med folkerettslige forpliktelser knyttet til urfolk, herunder forpliktelser i ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Dette blant annet fordi den foreslåtte endringen i liten grad vil kunne påvirke det samiske natur- og kulturgrunnlaget. Det er lite sannsynlig at endringen vil føre til særlig flere eller færre tilfeller der nødvergeretten tas i bruk.
Det er ikke enighet mellom Sametinget og KLD på dette punkt.
2. Etablering av uavhengig rovviltklagenemnd
Sametinget er positiv til forslaget om en uavhengig rovviltklagenemnd, under forutsetning av at en slik rovviltklagenemnd får samisk kompetanse. KLD understreker at dette er intensjonen også fra departementets side. Sametinget ønsker at KLD skal rådføre seg med Sametinget ved oppnevning av medlemmer til rovviltklagenemnden. Sametinget understreker viktigheten av at nemnda blir uavhengig, men stiller seg spørrende til om det er mulig å oppnå det.
Det er enighet mellom Sametinget og KLD på dette punkt. KLD ser nærmere på spørsmålet om rådføring ved eventuell oppnevning av rovviltklagenemnd.
Sametinget foreslår også at ordningen med en slik nemnd bør evalueres etter fire år, for å finne ut om den fungerer etter intensjonen. KLD mener det kan være naturlig, men at det ikke er nevnt spesifikt på nåværende tidspunkt. KLD vil konsultere med Sametinget i det forskriftsarbeidet som vil følge av en eventuell vedtakelse av en uavhengig rovviltklagenemnd. Her inngår blant annet at nemnda også skal besitte kompetanse på det samiske natur- og kulturgrunnlaget.
3. Antall forvaltningsregioner for rovvilt
Sametinget er positiv til at KLD har gått vekk fra sitt tidligere forslag og er fornøyd med at rovviltregionene i nord opprettholdes slik de er i dag. Sametinget har ingen innvendinger til at det opprettes seks rovviltregioner, inkludert at Oppland og Hedmark slås sammen til en ny region, Innlandet.
Departementet har som intensjon at samisk representasjon i rovviltnemndene andelsmessig ikke skal reduseres sammenlignet med i dag.
Det er enighet mellom Sametinget og KLD på dette punkt.
4. Felles bestandsmål og arealdifferensiering for flere rovviltregioner
Sametinget er positiv til forslaget om ikke å gå videre med arbeidet med å etablere felles bestandsmål på tvers av regiongrenser. Sametinget er positiv til forslaget om at det etableres mer formaliserte krav til samarbeid om arealdifferensiering på tvers av regiongrenser.
Sametinget støtter å flytte tre gaupeynglinger fra det regionale bestandsmålet i region 8 (Troms og Finnmark) til områder i Sør-Norge. Ved flytting av gaupeynglinger fra bestandsmålet i Troms og Finnmark, mener Sametinget at disse ikke må legges til samiske beiteområder i den delen av Innlandet som tidligere var Hedmark fylke. KLD mener det bør være opp til Rovviltnemnda Innlandet å vurdere hvordan bestandsmålet for gaupe skal oppfylles i regionen. Videre viser KLD til at flyttingen av tre ynglinger av gaupe (bestandsmål) fra nord til sør uansett vil medføre en redusert belastning på de samiske beitenæringene da to av ynglingsmålene skal nås i Agder.
Sametinget viste til at det, i tillegg til flytting av tre gaupeynglinger til Sør-Norge, må gjennomføres en større forskyvning av bestandsmålene fra samiske områder til beiteområder i Sør- og Vest-Norge. Sametinget mener dette er nødvendig for å redusere rovdyrtrykket og tapene i de samiske beitenæringene. Sametinget ønsker at det blir etablert egne bestandsmål for hekkende kongeørn og havørn i regioner der samiske beiteområder inngår og at en jerveyngling flyttes fra Trøndelag og sørover. KLD mener dette ikke er en del av disse konsultasjonene. Det var enighet om at dette ikke er en del av konsultasjonene.
Det er i hovedsak enighet mellom Sametinget og KLD på dette punkt.
5. Landbruksdirektoratet
KLD orienterte i møtet den 13. mars at departementet har gjort endringer i forslaget angående Landbruksdirektoratets faglige uttalelse til forvaltningsplanene i de ulike rovviltregionene. Det foreslås at Landbruksdirektoratet skal gi en uttalelse der de bidrar med sin kunnskap om forvaltning av sau og tamrein, hvordan den geografiske differensierte forvaltningen best kan ivaretas og hvordan landbrukets virkemidler eventuelt kan benyttes for å redusere tapene av sau og tamrein til rovvilt i de rovviltprioriterte områdene. Det er enighet mellom Sametinget og KLD på dette punkt.
6. Kommuners adgang til å klage på enkeltvedtak etter rovviltforskriften
Sametinget er positive til forslaget.
Det er enighet mellom Sametinget og KLD på dette punkt.
7. Fellingsmetoder for jerv
Sametinget er positive til forslaget.
Det er enighet mellom Sametinget og KLD på dette punkt.
Konklusjon
Konsultasjonen i denne saken anses som avsluttet og det er oppnådd enighet mellom Sametinget og KLD for punktene 2, 3, 5, 6 og 7. Punkt 1 er det uenighet om og punkt 4 er det det i hovedsak enighet om.»
3.3 Protokoll fra konsultasjonen mellom Norske Reindriftsamers Landsforbund og Klima- og miljødepartementet
«Den 24. februar og 19. mars 2020 ble det gjennomført konsultasjonsmøter mellom Klima- og miljødepartementet (KLD) og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) med utgangspunkt i tidligere dokumentutvekslinger om forslag til endringer i rovviltforvaltningen. Forslagene, som ble oversendt NRL 12. februar 2020, omhandler endringer innenfor følgende sju tema:
1. Nødvergebestemmelsen
2. Etablering av uavhengig rovviltklagenemnd
3. Antall forvaltningsregioner for rovvilt
4. Felles bestandsmål og arealdifferensiering for flere rovviltregioner
5. Landbruksdirektoratets rolle
6. Kommuners adgang til å klage på enkeltvedtak etter rovviltforskriften
7. Fellingsmetoder for jerv
KLD har gjennomført to konsultasjoner med Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) om de ovennevnte foreslåtte endringene i rovviltforvaltningen i henhold til gjeldende prosedyrer. Gjennom konsultasjonene er det lagt vekt på å finne løsninger som NRL og departementet kan enes om.
Temaer som ble konsultert
1. Nødvergebestemmelsen
NRL støtter ikke KLDs forslag som de anser som er innskjerping av nødvergebestemmelsen. NRL er opptatt av at nødvergebestemmelsen ikke innskjerpes ytterligere i forhold til dagens bestemmelse under henvisning til at det ikke bare er Bern-konvensjonen som har betydning her, men hvor også folkerettslige bestemmelser og urfolksrett skal hensyntas i forhold til å beskytte egen eiendom og egne rettigheter.
NRL har i hht. foreløpige innspill til lovforslaget fremmet følgende forslag til ordlyd i naturmangfoldloven § 17, jf. kursiv skrift:
«Vilt kan avlives når det må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person. Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt når det er i ferd med å angripe eller er under direkte angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe».
KLDs utgangspunkt er at nødvergebestemmelsen bør endres i tråd med det forslaget som har vært på alminnelig høring. Dette fordi det fra Bernkonvensjonens side er varslet at det vil bli opprettet sak mot Norge på dette punktet dersom vi ikke gjør de nødvendige endringene som sørger for at nødvergebestemmelsen er i samsvar med konvensjonen. Per i dag har Bernkonvensjonen denne saken som en «possible file». Det vises også til at dette punktet, ved en inkurie, falt ut da nødvergebestemmelsen ble overført fra viltloven til naturmangfoldloven i 2009. Dette var ikke intensjonen, jf. naturmangfoldlovens forarbeider. Klima- og miljødepartementet viser til at nødvergebestemmelsen, slik den er foreslått endret, ikke kommer i strid med folkerettslige forpliktelser knyttet til urfolk, herunder forpliktelser i ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Dette blant annet fordi den foreslåtte endringen i liten grad vil kunne påvirke det samiske natur- og kulturgrunnlaget. Det er lite sannsynlig at endringen vil føre til særlig flere eller færre tilfeller der nødvergeretten tas i bruk.
Det er ikke enighet mellom NRL og KLD på dette punkt.
2. Etablering av uavhengig rovviltklagenemnd
NRL er positive til forslaget om en uavhengig rovviltklagenemnd, under forutsetning av at en slik rovviltklagenemnd får reindriftsamisk kompetanse. KLD understreker at dette er intensjonen også fra departementets side.
Det er enighet mellom NRL og KLD på dette punkt.
3. Antall forvaltningsregioner for rovvilt
NRL er positive til forslaget om inndeling i seks nye forvaltningsregioner for rovvilt, inkludert at både Nordland og Trøndelag/Møre og Romsdal beholdes som egne rovviltregioner. Videre er NRL også positive til departementets forslag om å flytte tre ynglinger av gaupe fra region Troms og Finnmark til områder uten samisk reindrift.
Det er enighet mellom NRL og KLD på dette punkt.
Til tross for enighet om de faktiske forslagene ønsker imidlertid NRL samtidig å gi uttrykk for et generelt ønske om større endringer med omfordeling av rovdyr innenfor de nasjonale målene, slik at bestandsmålene reduseres i regioner med samiske reindriftsområder og økes i regioner uten samisk reindrift.
4. Felles bestandsmål og arealdifferensiering for flere rovviltregioner
NRL er positive til forslaget om ikke å gå videre med arbeidet for å etablere felles bestandsmål på tvers av regiongrenser. Videre er NRL positive til forslaget om at det etableres mer formaliserte krav til samarbeid om arealdifferensiering på tvers av regiongrenser. NRL viste til at et økt samarbeide regionene i mellom ikke må føre til en større belastning på samiske tamreinområder.
Det er enighet mellom NRL og KLD på dette punkt.
5. Landbruksdirektoratet
KLD orienterte i møtet den 18. mars at departementet har gjort endringer i forslaget angående Landbruksdirektoratets faglige uttalelse til forvaltningsplanene i de ulike rovviltregionene. Det foreslås at Landbruksdirektoratet skal gi en uttalelse der de bidrar med sin kunnskap om forvaltning av sau og tamrein, hvordan den geografiske differensierte forvaltningen best kan ivaretas og hvordan landbrukets virkemidler eventuelt kan benyttes for å redusere tapene av sau og tamrein til rovvilt i de rovviltprioriterte områdene.
NRL er positive til forslaget slik det ble presentert i den alminnelige høringen, altså at Landbruksdirektoratet bør gis rett til å avgi uttalelse til regionale forvaltningsplaner for rovvilt på lik linje med Miljødirektoratet. Dette vil etter NRLs oppfatning kunne gi bedre måloppnåelse av den to-delte målsetningen i rovviltpolitikken. NRL er opptatt av at det skal bli en bedre samordning mellom rovviltpolitikken og reindriftspolitikken.
Det er enighet mellom NRL og KLD på dette punkt.
6. Kommuners adgang til å klage på enkeltvedtak etter rovviltforskriften
NRL er positive til forslaget.
Det er enighet mellom NRL og KLD på dette punkt.
7. Fellingsmetoder for jerv
NRL er positive til forslaget.
Det er enighet mellom NRL og KLD på dette punkt.
Konklusjon
Konsultasjonen i denne saken anses som avsluttet og det er oppnådd enighet mellom Sametinget og KLD for punktene 2, 3, 4, 5, 6 og 7. Punkt 1 er det uenighet om.»