4 Andre land
4.1 Innledning
Alle EØS-landene har etablert koronasertifikater i tråd med EU-regelverket. Dette er de forpliktet til gjennom forordningene. I mange av landene benyttes sertifikatene for å forbeholde adgangen til restauranter, kjøpesentre, kino mv. for personer som er vaksinert eller har gjennomgått covid-19 sykdom. En rekke land utenfor EØS har også etablert tilsvarende sertifikatløsninger.
4.2 Danmark
Etter innstilling fra Epidemikommision vedtok Folketingets Epidemiutvalg gjeninnføring av koronasertifikat (coronapas) som smittereduserende tiltak på enkeltområder fra og med 12. november 2021. Dette innebar at personer som er 15 år og eldre måtte fremvise koronasertifikat for å få tilgang til en rekke samfunnsområder. Danmark avviklet alle smitteverntiltak 1. februar 2022, inkludert bruk av coronapas.
Danmark benyttet et 3G-system. Dette innebar at koronasertifikatet var gyldig under forutsetning av gjennomgått sykdom de siste seks måneder, negativ PCR- eller antigen-test ikke eldre enn 72/48 timer, eller for fullvaksinerte med siste dose for inntil syv måneder siden. En oppfriskningsdose vil igjen gi gyldig koronasertifikat.
Med virkning fra 3. januar 2022 ble det stilt bl.a. krav om koronasertifikat på utdanningsinstitusjoner over grunnskolenivå, på serveringssteder, hos såkalte liberale servicenæringer (frisører, spa mv.), i svømmehaller og treningssentre, ved fengselsbesøk og ved besøk til pleiehjem og sykehus (med unntak for personlige representanter slik som verger eller advokater). Det var krav om koronasertifikat til gudstjenester og religiøse handlinger med mer enn 100 deltagere innendørs eller mer enn 1000 deltagere utendørs (dette gjaldt også for dåp, begravelser, vielser mv.). Private virksomheter kunne kreve koronasertifikat av sine ansatte. For ansatte i staten og regionene var det krav om koronasertifikat. Dette etter at det 12. november 2021 var enighet mellom regjeringen og arbeidsmarkedets parter om at arbejdsgiverne sikres en lovmæssig adgang til at pålægge ansatte at forevise et gyldigt coronapas. Reglene var gjenstand for løpende endringer.
Private næringsdrivende, kulturinstitusjoner og foreninger kunne i utgangspunktet stille strengere krav til gjester enn loven foreskrev, for eksempel om bruk av munnbind eller koronasertifikat, herunder krav om at gjester er fullvaksinert.
4.3 Sverige
I Sverige ble alle tiltak avviklet 9. februar. Fra 1. desember 2021 til 9. februar 2022 kunne virksomheter og arrangører, herunder konserthaller, kinoer, idrettsarenaer kreve vaksinasjonsbevis av besøkende over 18 år. Dette fulgte av regjeringsbeslutning 24. november basert på Folkhälsomyndighetens henstilling 17. november.
Virksomheter og arrangører som valgte ikke å benytte seg av muligheten til å kreve vaksinasjonsbevis var underlagt strengere krav om bl.a. maksimalt antall og avstand mellom besøkende. Regjeringens hensikt var å begrense smitten, men unngå nedstengning: «…att begrense smittspridning bland framför allt ovaccinerade genom att förhindra att ovaccinerade personer samlas i större grupper, samtidigt som verksamheter kan fortsätta att ta emot besökare.»
Folkhälsomyndighetens tiltakspakke, bestående av forskrifter, allmenne råd og anbefalinger, innebar bl.a. at det kun var tillatt med sittende deltagere på allmenne sammenkomster og offentlige tilstelninger innomhus dersom antall personer overskred 20, uansett vaksinasjonsbevis. På arrangementer med over 500 personer var det krav om vaksinasjonsbevis.
Kun vaksinesertifikat (dvs. vaksinedelen i EUs digitale koronasertifikater) var godkjent. Bevis på gjennomgått infeksjon og/eller negativ test var ikke omfattet av ordningen.
Hjemmelsgrunnlaget for innenlands bruk av vaksinasjonsbevis var Lag (2021:4) om särskilda begränsningar för att förhindra spridning av sjukdomen covid-19 og kompletterende bestemmelser i Förordning (2021:8) om särskilda begränsningar för att förhindra spridning av sjukdomen covid-19. Dertil kom Folkhälsomyndighetens forskrifter og allmenne råd med støtte i forordningen.
4.4 Tyskland
Reglene om innenlands bruk av koronasertifikat i Tyskland ble innført 24. november 2021, med enkelte endringer 7. januar og i all hovedsak avviklet 20. mars 2022. Forbundsdagen besluttet å gjenåpne store deler av samfunnet gjennom en endring av smittevernloven (Infektionsschutzgesetz). Denne loven utgjør den rettslige rammen for å tillate smitteverntiltak, herunder bruk av koronasertifikat.
I regelverket har det vært skilt mellom tiltak på nasjonalt nivå og tiltak som delstatene selv kunne beslutte.
Frem til 20. mars var lovens hovedregel 3G-regelen: Man måtte enten være vaksinert [Geimpft], ha gjennomgått en koronasykdom [Genesen] eller kunne vise til en negativ hurtigtest [Getestet])
Innleggelsesraten utgjorde utgangspunktet for om strengere regler, herunder 2G-regelen (at man enten er vaksinert eller har gjennomgått en koronasykdom) kunne innføres. 2G-regelen kunne innføres nasjonalt dersom den nasjonale innleggelsesraten var 3 eller over per 100 000 innbyggere.
Ved en nasjonal innleggelsesrate på 6 eller over, gjaldt 2G+-regelen, det vil si at man i tillegg til å være vaksinert mot eller friskmeldt fra korona måtte kunne fremvise en negativ (hurtig)test. eller være vaksinert med en tredje dose/booster.
Ved en innleggelsesrate på 9 og over, kunne et eventuelt portforbud og andre inngripende kontaktbegrensninger på delstatsnivå besluttes. Myndighetene hadde også mulighet til å beslutte et strengere tiltaksnivå (2G eller 2G+) uavhengig av insidenstallene og innleggelsestallene.
21. desember 2021 besluttet kansleren og regjeringssjefene på delstatsnivå at 2G-regelen som beskrevet over skulle gjelde nasjonalt for adgang til kultur- og fritids- og idrettsaktiviteter og -arrangementer og for adgang til detaljhandel, museer, kino og konserter, bibliotek, hoteller, spillehaller mv. 7. januar ble det innført en «2G+» – regel for restaurantbransjen og serveringssteder. Dette ble avviklet 4. mars 2022.
Kollektivtransport og flyreiser var omfattet av 3G-regelen for de reisende og for ansatte. Denne regelen falt bort den 20. mars 2022, men plikt til å bruke munnbind i offentlig transport ble videreført. Etterlevelse av 3G-regelen ble kontrollert gjennom stikkprøver gjennomført av tilbyder. Arbeidsplasser der personlig kontakt mellom ansatte eller mellom ansatte og tredjepersoner ikke kunne utelukkes falt inn under 3G systemet frem til 20. mars. Arbeidsgiver hadde plikt til å kontrollere at reglene ble etterlevd, og hadde mulighet til å etterspørre ansattes vaksinasjonsstatus.
Skoleelever var unntatt kravet, og 3G gjaldt heller ikke bruk av taxi. Matbutikker, apoteker og andre nødvendige tjenester pliktet å være tilgjengelige for alle. Krav om munnbind gjaldt i alle offentlige rom.
Rett til gratis hurtigtest minst én gang i uken, ble gjeninnført 13. november. Det var etablert testsentre overalt, særlig i de store byene, der man kunne få gjennomført gratis hurtigtest.
10. desember 2021 vedtok Forbundsdagen vaksineplikt for ansatte ved klinikker, pleiehjem og lignende institusjoner. De ansatte måtte fremlegge vaksinesertifikat eller sertifikat for gjennomgått sykdom innen 15. mars 2022. Det kan nevnes at soldater i det tyske forsvaret hadde plikt til å følge statens vaksineanbefalinger, og pliktet dermed å ta koronavaksinen.
For adgang til alders- og sykehjem samt institusjoner der mennesker med funksjonsnedsettelse eller andre helsemessige sårbare grupper bor, måtte man som ansatt eller besøkende fremlegge negativt testbevis daglig, dette gjaldt også for vaksinerte. Dette var et av tiltakene som ble videreført også etter 20. mars 2022.
På delstatsnivå kunne det innføres 3G+-regel (kun PCR-test), 2G-regel, eller 2G+-regel, basert på innleggelsesraten i delstaten. Reglene besluttes gjennom forordninger på delstatsnivå. Ved en innleggelsesrate på 9 og over, besluttes eventuelt portforbud og andre inngripende kontaktbegrensninger på delstatsnivå.
Delstatene kunne gjennom forordninger innføre såkalt «2G-Optionsmodell», der for eksempel restauranter og arrangører av kulturtilbud selv kunne beslutte bruk av 2G-regelen.
Kontroll av koronasertifikat innebar også kontroll av ID. Forfalskninger av vaksinebevis har vært et problem i Tyskland, og det ble innført strenge straffer for dette, blant annet fengsel i inntil to år for den som utformer et falskt vaksinebevis.
Endringene i infeksjonsvernloven av 20. mars innebar at delstatene beholder muligheten til å kunne innføre smitteverntiltak i «hotspot-områder», det vil si i områder der smittetallene har en sterkt økende tendens.