5 Smittevernfaglige utgangspunkter

Det har i løpet av pandemien en rekke ganger blitt innført smitteverntiltak som avgrenser med utgangspunkt i koronastatus. I covid-19-forskriften § 4 andre ledd har det for eksempel vært unntak for innreisekarantene for personer som er fullvaksinert eller har gjennomgått covid-19. Det er også gjort unntak fra kravet om smittekarantene for nærkontakter som har fått oppfriskningsdose, eller har gjennomgått covid-19. Disse tiltakene var fastsatt med hjemmel i smittevernloven §§ 4-3 og 4-3 a som åpner for forskrifter om henholdsvis karantenebestemmelser og om isolasjon og bevegelsesbegrensninger mv. Sommeren 2021 gjaldt også ulike antallsbegrensninger for arrangementer avhengig av om publikum kunne dokumentere med koronasertifikat at de var vaksinerte, hadde gjennomgått covid-19 eller hadde testet negativt.

Disse eksemplene viser at det allerede har vært behov for differensierte smitteverntiltak. Dette behovet vil kunne være der også i fremtiden.

Den smittevernfaglige nytten av å ha strengere tiltak for den uvaksinerte delen av befolkningen, vil variere ut fra virusets og vaksinenes egenskaper. Erfaring viser at vaksine beskytter i ulik grad mot ulike varianter av covid-19. Da innenlands bruk av koronasertifikat ble innført i mange andre land, dominerte deltavarianten av viruset. Våren og sommeren 2021 la man til grunn at vaksinerte var godt beskyttet mot smittespredning. Nå har omikron tatt over, som er en virusvariant som er mer smittsom også blant vaksinerte, men som gir mindre alvorlig sykdom. Felles for de ulike variantene er at vaksinerte gjennomgående får mindre alvorlige sykdomsforløp.

Den smittevernfaglige vurderingen av fremtidig nytte ved innføring smitteverntiltak og bruk av koronasertifikat avhenger av flere faktorer, deriblant den dominerende virusvariantens egenskaper, vaksinasjonsdekning/immunitet i befolkningen, vaksinenes effekt på smittespredning, den aktuelle smittesituasjonen, andelen smitte som skjer på arenaer der koronasertifikat er i bruk mv.

Folkehelseinstituttet anser det som lite sannsynlig at vi i fremtiden vil anbefale bruk av koronasertifikat innenlands og uttaler i høringsuttalelsen at et mer sannsynlig scenario er at virusets utvikling fører til at deler av befolkningen, som eldre og personer i risikogrupper, anbefales oppfriskningsdose med variantvaksine. Folkehelseinstituttet understreker at effekten av koronasertifikat (med eller uten sidestilling av negativ test) på smittespredning ikke er godt evaluert, vi kjenner ikke tiltakets effekt sammenliknet med andre smitteverntiltak slik som avstand og bruk av munnbind, og heller ikke de negative konsekvensene. Erfaring fra andre land tyder på at effekten ved bruk av koronasertifikat kan være at flere velger vaksinasjon, men Folkehelseinstituttet tror denne effekten vil være liten i Norge hvor oppslutningen om vaksinasjonsprogrammene allerede er god. Folkehelseinstituttet uttaler videre at det igjen kan bli aktuelt å vurdere om koronasertifikat skal tas i bruk for å redusere faren for alvorlig sykdom og belastningen på helsetjenesten, som alternativ til mer inngripende tiltak og større tiltaksbyrde. Hvor mye man eventuelt kan åpne opp på for eksempel arrangementer og serveringssteder med koronasertifikat uten å skape økt totalbelastning på helsetjenesten vil være usikkert. I hvilken grad bruk av koronasertifikat vil redusere belastningen på helsetjenesten er også høyst usikkert, og vil avhenge av hvor stor risikoen for alvorlig sykdomsforløp er blant vaksinerte og uvaksinerte, og hvor stor del av smittespredningen som finner sted på arenaer der sertifikatet ville vært i bruk.

Differensierte smitteverntiltak og bruk av koronasertifikat som dokumentasjon er et aktuelt alternativ, selv om virusets egenskaper endrer seg. Helsedirektoratet har gitt uttrykk for at det, ut fra den kunnskapen man besitter om omikronvarianten, på generelt grunnlag kan være medisinskfaglig begrunnet å ha strengere smitteverntiltak for uvaksinerte enn vaksinerte. Med økende kunnskap om at vaksinene har begrenset effekt mot smittespredning med omikronvarianten, vil kontaktreduserende tiltak rettet mot uvaksinerte i dagens situasjon først og fremst være aktuelt for å redusere de uvaksinertes individuelle risiko for alvorlig covid-19-sykdom og dermed sykehusinnleggelser. Utviklingen av nye vaksiner og risikoen for nye virusvarianter med nye egenskaper innebærer at det også i tiden etter 1. juli 2022 kan være behov for å benytte koronasertifikat som dokumentasjon. De hyppige og raske endringene har synliggjort viktigheten av å være forberedt og ha gode digitale verktøy i beredskap.

Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har på ulike stadier av covid-19-epidemien vurdert smitteverntiltak rettet mot uvaksinerte og bruk av koronasertifikat som dokumentasjon i flere oppdrag, inkludert svar på oppdrag 554 del 1, 554 del 2, 590 og 604 og 601b. Folkehelseinstituttet har gjennomgående vist til at bruk av koronasertifikat innebærer en rekke etiske, prinsipielle og praktiske problemstillinger som må vektlegges i tillegg til de smittevernfaglige vurderingene.

Etatene anbefaler i svar på oppdrag 590 at negativ test ikke sidestilles med vaksinasjon eller gjennomgått sykdom, fordi testing i mindre grad beskytter uvaksinerte og vaksinerte mot smitte. Helsedirektoratet deler Folkehelseinstituttets vurdering av at dersom det åpnes for differensiering og bruk av koronasertifikat, bør det gjelde ikke-essensielle arenaer der smitterisikoen er stor, tiltaksbyrden er begrenset og det er gode kontrollmuligheter, som nattklubber, puber og innendørs arrangementer uten faste sitteplasser, eventuelt også treningssentre og svømmehaller.

I svar på oppdrag 604 vurderes innretningen av en eventuell differensiering av smitteverntiltak på arrangementer og serveringssteder.