5 Merknader til de enkelte bestemmelsene

5.1 Endringer i vegtrafikkloven

Til § 8

Bestemmelsen foreslås som hjemmel for de vesentligste av bestemmelsene i nytt felles parkeringsregelverk. De enkelte elementene i lovforslaget er omtalt over.

Som det fremgår i kapittel 3 vil de nye reglene i sin helhet gjelde for vilkårsparkering som tilbys allmennheten, mens det bare er bestemmelsene for håndheving som vil gjelde på andre områder. Det vil derfor være et skille mellom det som alle hjemlene kan regulere og det som det bare kan gis regler om håndheving for.

Hjemlene for regulering av håndheving er foreslått presisert for å synliggjøre de ulike områdene som vil være aktuelle. Det legges opp til at reglene vil omfatte all håndheving av parkeringsrestriksjoner. Det vil altså ikke være anledning til å ilegge kontrollsanksjon eller fjerne kjøretøy i andre tilfelle enn det som er regulert, med unntak av etter bestemmelsene i vegtrafikkloven § 37 og det som domstolene måtte akseptere av lovlig selvtekt.

Til § 31

Vegtrafikkloven § 31 syvende ledd regulerer adgangen til å fastsette tilleggsavgift for overtredelser av avgiftsparkeringsordning etter gjeldende § 8.

Det anses mest hensiktsmessig at regulering av vilkårsparkering i størst mulig grad samles i § 8. Det vises også til at bestemmelsen i sin nåværende form ble overført fra § 8 i forbindelse med lovendringer i 1991. Hjemmel til sanksjonering foreslås tatt inn i § 8. Det vil gi tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for å fastsette kontrollsanksjonen. Det er i dag ikke hjemmel for å straffesanksjonere overtredelser av avgiftsparkeringsregler. Selv om vilkårsparkering omfatter mer enn avgiftsparkering, anses det heller ikke aktuelt med straffesanksjonering av overtredelser av vilkårsparkering. Det anses derfor ikke behov for å regulere adgangen til alternativt å straffeforfølge overtredelser. Det foreslås derfor at § 31 syvende ledd oppheves.

Vegtrafikkloven § 31 åttende ledd regulerer adgangen til å straffesanksjonere det som ellers ville gitt gebyr etter § 31 a. Dette er også regulert i forskrift om offentlig parkeringsregulering mv. § 14 tredje ledd. Bestemmelsen foreslås i hovedsak videreført. Det foreslås imidlertid en liten språklig justering i gjeldende § 31 åttende ledd, nå nytt syvende ledd, fordi gjeldende § 31 syvende ledd oppheves og for å tydeliggjøre at det ikke er aktuelt med straffeforfølgning av overtredelser av vilkårsparkering.

Til § 37

Vegtrafikkloven § 37 fjerde og femte ledd gir i dag hjemmel for kommunene til å fjerne kjøretøy. Fjerde ledd gir Kongen adgang til å gi kommunene mulighet til å fjerne kjøretøy, slik politiet kan etter første ledd. Dette er blant annet nærmere regulert i forskrift om offentlig parkeringsregulering mv. § 21, hvor Vegdirektoratet er gitt myndighet til å tildele slik myndighet til kommuner som er tildelt myndighet til å håndheve gebyrordningen, jf. forskriften § 18. Denne bestemmelsen er således knyttet til gebyrhåndhevingen og foreslås videreført.

Vegtrafikkloven § 37 femte ledd gjelder det som i dag er avgiftsparkering regulert etter § 8. Bestemmelsen gir de kommuner som har innført avgiftsparkering en rett til å fjerne kjøretøy som står i strid med disse reglene. Fjerningen må skje i samsvar med § 37, men trenger ikke eget vedtak og følger dermed «automatisk» med innføring av slik ordning. Som det fremgår, foreslås det at reglene for fjerning innen vilkårsparkeringsordningen reguleres med hjemmel i § 8, slik at vilkårene for fjerning fremgår der. § 37 femte ledd foreslås derfor tatt ut.

Bestemmelsene om salg m.m. i § 37 sjette, syvende og åttende ledd videreføres. Bestemmelsen foreslås også å gjelde for de bestemmelser om fjerning som fastsettes etter forslaget til ny § 8 i vegtrafikkloven. Dette foreslås imidlertid regulert etter § 8 med henvisning til § 37 sjette til åttende ledd. Det foreslås derfor ikke endringer i vegtrafikkloven § 37 sjette til åttende ledd.

Tilbakeholdsretten etter vegtrafikkloven § 37 vil dermed primært gjelde gebyrhåndheving.

Til § 38

Vegtrafikkloven § 38 gir legalpanterett i vedkommende kjøretøy for tilleggsavgift og gebyrer, jf. § 31, § 31 a og § 36 a. I tillegg er tilleggsavgift og gebyr tvangsgrunnlag for utlegg, og det er også andre bestemmelser om inndriving.

Det foreslås ikke legalpanterett i ny felles regulering av vilkårsparkering. Det legges til grunn at kravene inndrives som alminnelige pengekrav. Bestemmelsene i § 38 vil derfor ikke lenger være aktuelle for sanksjoner innenfor vilkårsparkeringsordningen. Referansene til bestemmelser om tilleggsavgift og henvisninger til vegtrafikkloven § 8 foreslås derfor tatt ut av paragrafen.

5.2 Endring i domstolloven

Til § 163 a

Det er foreslått å gi Parkeringsklagenemndas avgjørelser rettskraftvirkning, dersom de ikke bringes inn for domstolene innen en fastsatt frist. Det foreslås derfor at slike avgjørelser forkynnes. Forkynning skjer ordinært ved stevnevitne. Endringen vil gi Parkeringsklagenemnda tilsvarende myndighet som Forbrukertvistutvalget til postforkynning. Slik forkynning vil gi en mer effektiv ressursutnyttelse for det offentlige og en tilstrekkelig effektiv saksgang for nemnda.