4 Personvernaspekter ved innføring av krav om politiattest

Et sentralt element i et humanitært samfunn er at en som har sonet sin straff kan legge lovbruddet bak seg og gå videre i livet. Krav om fremleggelse av politiattest, som vilkår for å få arbeid, oppdrag eller tjenesteforhold, er inngripende for personer som avkreves slik attest. Først og fremst fordi personene det gjelder kan føle seg tvunget til å fremlegge slik attest for å få jobb. Et argument som ofte blir anført mot et krav om politiattest, er at det kan hindre resosialisering. En forutsetning for dette argumentet er at fremvisning av en politiattest med anmerkninger vil ha negative følger for den som fremlegger attesten, for eksempel at vedkommende ikke blir ansatt i en stilling vedkommende har søkt på, og som vedkommende ville blitt ansatt i dersom vedkommende ikke hadde fremlagt politiattest med anmerkninger.

Oppklaringsprosenten på noen typer kriminalitet er langt lavere enn ønskelig, og det er en rekke personer som har begått straffbare handlinger uten å være straffet eller registrert hos politiet. En politiattest uten anmerkninger innebærer ikke at vedkommende aldri har utført straffbare handlinger eller at vedkommende ikke vil begå slike handlinger i fremtiden.

Videre må det også kunne antas at en rekke personer som er dømt for en straffbar handling, ikke kan tenke seg å begå en ny straffbar handling. En fellende dom gir bare informasjon om noe som har skjedd i fortiden. En politiattest både med og uten anmerkninger vil gi et delt, ikke dekkende bilde, av personen den gjelder. Man bør derfor være varsom med å trekke slutninger om hva en person kan komme til å gjøre i fremtiden, på bakgrunn av anmerkninger på en politiattest fra handlinger i fortiden.

En må også være oppmerksom på at en politiattest bare gir informasjon om straffbare forhold som er registrert i politiets reaksjonsregister eller straffesaksregister. Et krav om politiattest kan som utgangspunkt ikke avdekke straffbare forhold begått i andre land enn Norge. Dette innebærer at krav om politiattest medfører en mer utdypende kontroll av norske arbeidssøkere, enn av utenlandske arbeidssøkere. En annen innvending mot et krav om politiattest er at det høyst sannsynlig er et fåtall lovovertredelser som anmeldes, påtales og straffes. En politiattest uten anmerkninger er derfor ingen garanti for at vedkommende er til å stole på og er tilliten verdig.

Opplysninger om at en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling er sensitive opplysninger etter personopplysningsloven § 2 nr. 8. Hovedregelen for behandling av slike opplysninger er samtykke fra den registrerte. Den registrerte skal bestemme hvordan opplysninger om en selv skal behandles, og hvem som skal få tilgang til dem. Politiregisterloven krever derfor lovhjemmel for utstedelse av politiattest. Hensynet til den straffede personens personvern og hans eller hennes muligheter til selv å bestemme over hvem som skal få kunnskap om sensitive personopplysninger om ham eller henne innebærer at det kun skal avkreves politiattest når sentrale samfunnsmessige verdier tilsier det.