2 Bakgrunn. Gjeldende rett

Bakgrunnen for folketrygdens gjenlevendepensjon og gjenlevendefordel i alderspensjon var hensynet til livsopphold for gjenlevende ektefelle i tilfeller hvor avdøde var eneforsørger. Disse folketrygdytelsene var en allmenngjøring av tidligere enkepensjonsordninger, og opprettet i en tid da hovedregelen var at det ikke var mer enn én voksen med arbeidsinntekt i hver husholdning. Ytelsene skulle stå i forhold til den arbeidsinntekt som falt bort, og ble derfor beregnet som en andel av den pensjonen avdøde mottok eller ville hatt rett til å motta. Regler for kombinasjon av rettigheter som gjenlevende ektefelle og eventuelle egne rettigheter, gjør at rett på en gjenlevendeytelse ikke kommer i tillegg til en egen full pensjon.

Det har de senere årene vært en økende tendens til at gifte og samboendes rettigheter i folketrygden blir likestilt med ensliges rettigheter. I de nye reglene for opptjening til alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 20 er det bare minstesikringen som avhenger av sivilstand. I den nye uføretrygden er det også bare minstesikringen som avhenger av sivilstand, og det gis ikke lenger ektefelletillegg til uføre. Ytelser til gjenlevende bidrar til at tidligere gifte får høyere pensjon enn personer som har vært enslige hele livet. Et neste steg i pensjonsreformen vil være å vurdere i hvilken grad og på hvilken måte gjenlevendepensjonen skal tilpasses til pensjonsreformen. Arbeids- og sosialdepartementet har forutsatt at dette spørsmålet skal utredes, med sikte på at en varig løsning for ytelser til etterlatte i folketrygden vil kunne iverksettes fra 2020.

Alderspensjon opptjent etter nye regler fases gradvis inn fra og med 1954-årskullet, som fyller 62 år i 2016. Fra 2016 kan det tas ut alderspensjon fra folketrygden som delvis er beregnet etter nye opptjeningsregler. Ny alderspensjon i folketrygden har ikke regler der det tas hensyn til eventuelle rettigheter som gjenlevende ektefelle. Før det er bestemt hvordan ytelsene til gjenlevende skal være i fremtiden, er det nødvendig å foreta midlertidige tilpasninger i regelverket.

Gjenlevende ektefeller kan i dag få en pensjon som helt eller delvis er beregnet med avdøde ektefelles rettigheter. Dette gjelder både alderspensjonister med opptjening etter dagens regler, og gjenlevende som ikke er alderspensjonist eller mottar uføretrygd fra folketrygden. Tidligere gjaldt tilsvarende regler også for uførepensjonister, men denne ordningen er nå, i påvente av en langsiktig løsning, erstattet med et midlertidig gjenlevendetillegg til ny uføretrygd fra 1. januar 2015, jf. lov 20. juni 2014 nr. 24 (Prop. 66 L (2013–2014)).

Gjeldende regler for alderspensjon til gjenlevende ektefelle følger av folketrygdloven kapittel 19, jf. kapittel 17 og kapittel 3. Personer som fyller vilkårene i folketrygdloven § 19-16, har rett til å få alderspensjonen beregnet på grunnlag av en kombinasjon av egne og avdødes rettigheter, dersom dette gir en høyere pensjon enn en alderspensjon på grunnlag av egne rettigheter. Det er et krav at ekteskapet har vart i minst fem år, eller at gjenlevende har eller har hatt felles barn med avdøde eller har omsorgen for avdødes barn. En gjenlevende partner har rett til ytelser på samme vilkår som gjenlevende ektefelle. Det samme gjelder samboere som har eller har hatt felles barn, eller tidligere har vært gift med den avdøde samboeren. Bestemmelsene gjelder både for den som fikk rett til pensjon som gjenlevende før han eller hun tok ut alderspensjon, og for den som får denne retten senere. Dersom pensjonisten gifter seg igjen, beregnes alderspensjon på grunnlag av vedkommendes egen opptjening.

Alderspensjon med gjenlevendefordel består av avdødes grunnpensjon og 55 prosent av summen av avdødes og egen tilleggspensjon. Med gjenlevendefordel menes differansen mellom alderspensjon beregnet som en kombinasjon av avdødes og egen opptjening, og alderspensjon beregnet kun på grunnlag av egen opptjening. Alderspensjon beregnes etter egen opptjening, dersom dette gir en høyere pensjon.

Formålet med gjenlevendefordeler i dagens regleverk er at den gjenlevende skal unngå en vesentlig nedgang i det tilvante inntektsnivået dersom ektefellen dør. Det er forholdet mellom avdødes og gjenlevendes tidligere inntekt som bestemmer om gjenlevende får en fordel i alderspensjonen, og størrelsen på fordelen. Jo høyere avdødes inntekt var, jo høyere er gjenlevendefordelen for en gitt inntekt for gjenlevende, og jo høyere gjenlevendes inntekt er, jo lavere er gjenlevendefordelen for en gitt inntekt for avdøde.

Følgende eksempel illustrerer gjenlevendefordelen etter gjeldende regler: En gjenlevende alderspensjonist med 100 000 kroner i egen tilleggspensjon og hvor avdøde hadde opptjent 200 000 kroner i tilleggspensjon, vil få en kombinert tilleggspensjon på 165 000 kroner (100 000 + 200 000 x 0,55). Samlet alderspensjon (grunnpensjon og tilleggspensjon) med gjenlevendefordel vil da utgjøre 253 370 kroner, mens egen opptjent pensjon ville ha utgjort 188 370 kroner. Det vil si at gjenlevendefordelen utgjør 65 000 kroner.