4 Departementets vurderinger og forslag

Ny alderspensjon i folketrygden (folketrygdloven kapittel 20) består av en inntektspensjon og eventuelt en garantipensjon. 1954-årskullet kan ta ut alderspensjon fra 62 år i 2016, og får alderspensjon beregnet med 1/10 etter nye opptjeningsregler i folketrygdloven kapittel 20, og 9/10 etter gamle opptjeningsregler i folketrygdloven kapittel 19. 1955-årskullet kan ta ut alderspensjon fra 62 år i 2017, og får alderspensjon beregnet med 2/10 etter nye opptjeningsregler og 8/10 etter gamle opptjeningsregler, og så videre for senere årskull. Nye regler vil være fullt innfaset med 1963-årskullet. Personer i disse årskullene som får rett til gjenlevendefordeler, vil etter gjeldende regler få denne fordelen bare i den delen av alderspensjonen som beregnes med gamle opptjeningsregler. Uten tilpasninger i regleverket vil de ikke få noen gjenlevendefordel for den delen av opptjeningen som er beregnet etter nye regler.

Opptjenings- og beregningsreglene i gammel og ny alderspensjon er svært forskjellige. Etter departementets syn er det ikke hensiktsmessig å fastsette en gjenlevendefordel tilpasset nye regler. En vurdering av dette vil inngå som en del av utredningen av en langsiktig løsning for etterlatteytelsene i folketrygden.

Arbeids- og sosialdepartementet foreslår at det beregnes et eget gjenlevendetillegg til den delen av alderspensjonen som gis etter nye opptjeningsregler. Tillegget baseres på gjenlevendefordelen etter gjeldende regler. Det vil si at tillegget skal beregnes med utgangspunkt i forskjellen mellom alderspensjon etter kapittel 19, inkludert gjenlevendefordeler, og hva alderspensjonen ville utgjort uten disse gjenlevendefordelene. Dette innebærer blant annet at størrelsen på tillegget vil avhenge av den enkeltes opptjening og individuelle valg, som for eksempel tidspunkt for uttak og uttaksgrad. Dersom det skjer endringer i beregningen av alderspensjon etter kapittel 19, skal tillegget beregnes på nytt, for eksempel når alderspensjonen reguleres årlig, eller ved økt opptjening av pensjonsrettigheter som kommer til utbetaling. Løsningen innebærer at de samlede gjenlevendefordelene blir som i dag, det vil si som om all opptjening hadde skjedd etter dagens regler.

Departementet foreslår at den midlertidige løsningen skal gjelde for årskullene 1954 til 1957 for uttak av pensjon i perioden 2016 til 2019.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven ny § 20-19 a.

I tabell 4.1 er det gitt eksempler på beregningen av gjenlevendetillegg til ny alderspensjon. I eksemplene er det forutsatt at gjenlevende hadde en inntekt på 4 G (om lag 353 400 kroner) og avdøde hadde en inntekt på 6 G (om lag 530 200 kroner), samt at begge hadde full opptjeningstid (40 år). Alderspensjon basert på egen opptjening vil da utgjøre 199 716 kroner, og alderspensjon beregnet med en kombinasjon av avdødes og gjenlevendes tilleggspensjon vil utgjøre 251 678 kroner. Gjenlevendefordelen (differansen) utgjør dermed 51 962 kroner. 1954-årskullet skal ha 9/10 av alderspensjonen, inkludert gjenlevendefordel, beregnet etter gamle regler. For den delen av pensjonen som beregnes etter nye regler, gis det et eget gjenlevendetillegg som utgjør 1/10 av 51 962 kroner, det vil si 5 196 kroner. Tilsvarende vil gjenlevendetillegget for 1955-årskullet utgjøre 10 392 kroner.

Tabellen viser et eksempel på hvor mye gjenlevendetillegget til ny alderspensjon vil utgjøre for årskullene 1954 til 1957, ved uttak av full alderspensjon, før levealdersjustering og justering for uttaksalder. Det fremgår av tabellen at summen av gjenlevendefordelen som beregnes som en del av alderspensjonen etter dagens regler og gjenlevendetillegget til ny alderspensjon utgjør det samme som etter gjeldende regler, altså 51 962 kroner i dette eksempelet.

Gjenlevendetillegget til ny alderspensjon utgjør mer for de yngre enn for de eldre av de aktuelle årskullene, noe som skyldes at nye beregningsregler fases gradvis inn slik at en stadig høyere andel av alderspensjonen blir beregnet etter nye regler. Reglene for uttak av alderspensjon er nøytralt utformet slik at årlig pensjon blir høyere jo senere den tas ut. Gjenlevendetillegget for hvert årskull er derfor også høyere jo senere uttaket av alderspensjon skjer.