5 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser.

Departementet foreslår at den midlertidige løsningen med gjenlevendetillegg til ny alderspensjon, skal tre i kraft fra den tid Kongen bestemmer. 1954-årskullet kan ta ut alderspensjon delvis beregnet etter nye opptjeningsregler fra 2016. Departementet legger derfor til grunn at reglene skal gjelde fra 1. januar 2016.

Den midlertidige løsningen krever noe systemtilpasning i Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsdirektoratet har på denne bakgrunn tatt forbehold om at endringen først kan tre i kraft noe senere. Departementet vil bemerke at endringen i så fall gis virkning fra 1. januar 2016 og at tillegget etterbetales.

I 2014 mottok om lag 118 000 personer alderspensjon med gjenlevendefordeler. De samlede utgiftene til gjenlevendefordeler til alderspensjon var 4,1 milliarder kroner i 2014.

Forslaget i proposisjonen her vil ikke bidra til endringer i utgiftene til gjenlevendefordeler sammenliknet med dagens regler, fordi den midlertidige løsningen innebærer at det, som i dag, beregnes gjenlevendefordeler til hele alderspensjonen.

Det anslås at den midlertidige løsningen for gjenlevendefordel til alderspensjon som foreslås i proposisjonen her, vil berøre om lag 300 personer i hvert av de første årskullene. Gjennomsnittlig gjenlevendefordel i dag er om lag 35 000 kroner. Uten den midlertidige løsningen som foreslås, ville den gjennomsnittlige innstrammingen fra 1953 til 1954-kullet ha utgjort en tiendedel av dette, om lag 3 500 kroner før levealdersjustering. Dersom alderspensjonen tas ut ved 62 år, ville gjennomsnittlig årlig innstramming blitt om lag 2 600 kroner.

Gitt anslagene om antall berørte personer og anslag på gjennomsnittlig gjenlevendefordel, vil helårseffekten av det foreslåtte gjenlevendetillegget være under en million kroner i 2016 og øke til om lag 10 millioner kroner i 2019.