7 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget
Til § 1 b
Første og annet ledd: For de avgjørelsene som bestemmelsene lister opp, gjelder forvaltningsloven kapittel IV, V og VI.
Tredje ledd: Det er gjort delvis unntak fra forvaltningslovens bestemmelser om klage i forskrift 1. februar 2010 nr. 96 om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning § 1-9. Bare den som et vedtak direkte gjelder for, kan klage over vedtak fattet av NOKUT. Videre følger det av bestemmelsen at NOKUTs faglige vurdering av faktiske forhold i forbindelse med vedtak etter forskriftens kapittel 5, ikke kan påklages.
Til § 3
Tredje ledd: Styret er fagskolens øverste organ, med avgjørelsesmyndighet og tilsynsansvar i alle sakene. Alle beslutninger ved fagskolen truffet av andre enn styret, treffes etter delegering fra styret og på styrets ansvar. Styret kan tilbakekalle sitt delegeringsvedtak, instruere underordnede organ om hvordan saken skal avgjøres og omgjøre vedtak som underordnet organ har truffet, på samme måte som om styret selv hadde truffet vedtak i saken.
Der loven fastslår at det er «styret selv» som skal treffe vedtak, kan ikke styret delegere denne myndigheten til et underordnet organ, for eksempel administrasjonen. I slike saker er det bare styret som har vedtaksmyndighet. Det følger imidlertid av fagskoleloven § 13 at styret kan delegere til den lokale klagenemda å fatte vedtak i saker etter §§ 7, 9, 10, 11 og 12.
Sjette ledd: Det er selve fagskolen som skal registreres i Enhetsregisteret, og ikke tilbydere eller eventuelle underavdelinger av fagskolen. I lov om Enhetsregisteret § 4 tredje ledd er det gitt hjemmel til dette.
Til § 4
Annet ledd: Det er ikke mulig å vurdere realkompetanse uten at det er klart hva de formelle opptakskravene er. Fagskolene må derfor ha opptaksforskrifter som både fastsetter de formelle opptakskravene og kriterier for realkompetansevurdering.
Til § 5
Annet ledd: Fagskoleloven med forskrift gir minstekrav til innhold og utforming av vitnemål. Ut over dette står fagskolene fritt til å bestemme vitnemålets innhold og utforming. Det er kun et dokument som bekrefter at en fagskoleutdanning er fullført som skal gis betegnelsen vitnemål. I de tilfellene fagskoleutdanningen ikke er fullført, men der studenten for eksempel har avlagt eksamen i enkeltemner, vil fagskolen kunne utstede en karakterutskrift som bekrefter dette.
I forskrift om fagskoleutdanning §§ 2 og 3 er det nærmere bestemmelser om vitnemålet.
Til § 6
Første ledd: Styret har det overordnede ansvaret for fagskolens virksomhet og den faglige kvaliteten ved skolen. Styret bestemmer selv hvordan ekstern deltakelse i vurderingen skal gjennomføres, enten ved ekstern deltakelse i den enkelte vurderingen eller ved ekstern evaluering av vurderingsordningene. Elementer i en ordning med ekstern evaluering av vurderingen kan for eksempel være ekstern deltakelse ved oppgaveutforming og fastsetting av vurderingskriterier, ekstern stikkprøvekontroll av vurderinger foretatt av intern sensor, ekstern sensur av bestemte deler av vurderingene som regnes inn i endelig karakter og ekstern sensur av større skriftlige arbeider som prosjekter og porteføljer. En viss bruk av eksterne sensorer bør inngå som en del av institusjonenes kvalitetskontroll av det enkelte studium. Systemet med ekstern evaluering av vurderingene eller vurderingsordningene skal også ivareta studentenes rettssikkerhet ved å sikre lik og upartisk bedømmelse av studentene.
Annet ledd: Det er styret som har det overordnede ansvaret for sensurordningen. Styret må sikre at sensorene har tilstrekkelig faglige kvalifikasjoner og får god opplæring, slik at sensuren blir upartisk, samordnet og faglig betryggende.
Styret kan delegere myndigheten til å oppnevne sensor. Myndigheten kan for eksempel legges til den faglige ledelsen ved skolen eller en eksamensansvarlig.
Tredje ledd: Sensuren skal foreligge innen tre uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Styret kan gjøre unntak for en enkelteksamen ved uforutsette vanskeligheter. Slike unntak for den enkelte eksamen skal bare gis når det er tale om enkeltstående uforutsette krisesituasjoner. Hvis slike vanskeligheter gjentar seg, må styret gjøre en løpende vurdering med sikte på å klarlegge hva som kan gjøres for å hindre at dette skjer igjen. Terskelen for unntak begrunnet i for eksempel sensormangel må være svært høy og må begrunnes.
Fjerde ledd: Minstekravet ved ny sensur av eksamen er én sensor, men fagskolene kan oppnevne flere dersom de ønsker det. Sensorer som oppnevnes kan ikke ha medvirket ved den første bedømmelsen av klagerens besvarelse. Klagesensuren skal foretas ut fra den samme vurderingsnormen som den øvrige sensuren.
Hvis det har vært holdt muntlig prøve i tilknytning til skriftlig eksamen, og deretter satt en felles karakter på studentens samlede prestasjon ut fra en samlet skjønnsmessig vurdering av denne, er det bare den skriftlige delen av prøven som kan påklages. Dersom ny sensur av den skriftlige delen fraviker fra første sensur, må det imidlertid avholdes ny muntlig prøve. Dette gjelder både der endringen gjøres til gunst eller ugunst for klager.
Det er ikke fastsatt en frist for klagebehandling ved ny sensur. Dette innebærer at forvaltningslovens bestemmelser om saksbehandlingstid gjelder. Klage over karakterfastsetting skal behandles «uten ugrunnet opphold», jf. forvaltningsloven § 11a første ledd. Videre skal det gis foreløpig svar «dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt», jf. forvaltningsloven § 11a tredje ledd.
Femte ledd: Det er styret selv som fastsetter forskrift om avleggelse og gjennomføring av eksamener, prøver og annet arbeid. Bestemmelsen gir adgang til å delegere til andre ved fagskolen å gi utfyllende regler om forhold som er særegne for den enkelte eksamen. Dette kan for eksempel være bestemmelser om hva som er lovlige hjelpemidler ved eksamen, eller om vekting ved karakterfastsetting i vurderinger som består av flere ulike deler.
Ved fastsettelse av forskrifter skal saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven kapittel VII om forskrifter følges. Forslag til forskriftsbestemmelser skal blant annet sendes på høring, og det er særlig viktig at studentene trekkes inn i prosessen.
Til § 7
Første ledd: Formelle feil kan for eksempel være feil ved oppgavegiving, eksamensavvikling, gjennomføring av sensuren eller ved annen vurdering som for eksempel prosessevalueringer. Det kan også være feil ved gjennomføring av praksis.
Fagskolen skal vurdere klager over formelle feil i første instans. Fagskolen skal vurdere klagen, om den skal tas til følge og eventuelt hvilke tiltak som er nødvendige for å rette opp en eventuell formell feil. Dette tilsvarer ordningen etter forvaltningsloven § 33 annet ledd som gir underinstansen myndighet til å oppheve eller endre et vedtak hvis den finner at en klage er begrunnet. Dersom fagskolen ikke tar klagen til følge, skal den tilrettelegge saken og oversende den til klageinstansen for behandling, tilsvarende ordningen i forvaltningsloven § 33 fjerde ledd.
Annet ledd: Vilkåret for at sensurvedtaket skal oppheves på bakgrunn av en formell feil, er at feilen enten har hatt betydning for hvordan studenten har prestert under eksamen, prøve eller annet arbeid som bedømmes med karakter eller har hatt betydning for bedømmelsen av studentens prestasjoner.
Kan feilen rettes opp ved ny sensur av arbeidet, sørger fagskolen for at det foretas en ny sensur. Hvorvidt det skal oppnevnes nye sensorer til ny sensur, vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Dersom ny sensur ikke er egnet til å rette opp feilen må studenten avlegge ny eksamen, prøve eller annet arbeid som bedømmes med karakter. I slike tilfeller må det oppnevnes nye sensorer.
Tredje ledd: Selv om studenten har bedt om begrunnelse for karakterfastsettingen eller klagd på karakteren etter § 8, har studenten likevel rett til å klage over formelle feil etter denne bestemmelsen. Fristen for å klage over formelle feil løper fra det tidspunktet studenten har fått begrunnelsen eller klagen over karakterfastsettingen er ferdigbehandlet.
Fjerde ledd: Ved klage på formelle feil kan fagskolen eller klageinstansen avdekke at feilen også kan ha hatt betydning for andre enn klageren. Studenter som er berørt av en formell feil ved eksamen, vil kunne tilbys ny sensur eller ny eksamen eller lignende. I enkelte tilfeller kan det også være nødvendig å gjennomføre ny sensur eller ny eksamen selv om de aktuelle studentene ikke ønsker det. Fagskolen kan også fatte vedtak om ny sensur eller ny eksamen hvis det oppdages slike feil uten at det er fremsatt formell klage.
Formålet med å gjennomføre en ny sensur eller eksamen er å sikre at den karakteren studentene til slutt får, gir et mest mulig riktig bilde av studentenes kunnskaper og ferdigheter. På denne bakgrunn vil det kunne være nødvendig med ny sensur eller pålegg om ny eksamen der den formelle feilen innebærer at studentene har hatt en urimelig fordel, for eksempel der eksamensoppgavene har vært kjent blant studentene på forhånd.
I andre tilfeller kan den formelle feilen være av en slik art at den har bidratt til at studentene har levert en dårligere eksamensbesvarelse enn det deres reelle kunnskapsnivå skulle tilsi. Noen studenter kan ha prestert dårligere, for eksempel hvis den formelle feilen består i støy eller lignende i eksamenslokalet, for kort tid på eksamen, eller en uklarhet eller feil i eksamensoppgaven. I slike tilfeller vil det være tilstrekkelig at de studentene som ønsker det, får tilbud om ny eksamen eller sensur.
Til § 8
Første ledd: Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om begrunnelse fremsettes på stedet. Ved annen bedømmelse er det satt en kort frist på én uke, da det er behov for å få fortgang i en eventuell klagebehandling. Hvis karakteren kunngjøres elektronisk og studenten kan kreve begrunnelse på tilsvarende måte, må krav om begrunnelse fremsettes innen én uke fra karakteren blir kunngjort..
Dersom kunngjøringen skjer på annen måte enn elektronisk kunngjøring, eksempelvis ved at studenten fysisk må møte opp ved skolen for å få vite karakteren eller får brev om karakteren, er fristen for å fremsette krav om begrunnelse én uke fra studenten fikk kjennskap til karakteren, men likevel ikke mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort.
Fristen for kravet om begrunnelse begynner å løpe fra det tidspunktet fagskolen har varslet at karakterene vil bli kunngjort. Hvis fagskolen kunngjør karakteren før det forhåndsbestemte tidspunktet, begynner ikke fristen å løpe før den varslede datoen.
Annet ledd: Dersom det foreligger særskilte grunner som innebærer at det vil ta lenger tid enn to uker før det kan gis en begrunnelse, må studenten få informasjon om dette i samsvar med forvaltningsloven § 11a. Det er kun begrunnelse av første sensur som kan gis muntlig eller skriftlig.
Tredje ledd: Skriftlige retningslinjer for bedømmelsen kan være sensorveiledninger eller lignende veiledninger som benyttes av sensorene i forbindelse med sensur. Sensorveiledningen er ment som en hjelp i sensors vurderingsarbeid og sikrer at ulike sensorer legger samme retningslinjer til grunn for sine vurderinger. Dette kan blant annet være til stor hjelp for eksterne sensorer og klagesensorer. Sensorveiledningen kan også være til nytte for studenten ved vurderingen av om han eller hun skal klage over karakterfastsettelsen.
Fjerde ledd: Ved ny sensur skal sensorene ikke få opprinnelig karakter, sensors begrunnelse for denne eller studentens begrunnelse for klagen. Dersom fagskolen har utarbeidet skriftlige sensorveiledninger, skal ny sensor få tilgang til denne. I tillegg kan sensor få tilgang til andre sensurerte eksamensbesvarelser og karaktersnitt, som kan være et relevant og nyttig hjelpemiddel for klagesensor.
Det er ikke fastsatt en frist for klagebehandling ved ny sensur. Forvaltningslovens bestemmelser om saksbehandlingstid gjelder, som innebærer at klagen skal avgjøres uten ugrunnet opphold, jf. forvaltningsloven § 11a. Dersom det tar uforholdsmessig lang til å behandle klagen, skal den som behandler klagen sende ut foreløpig svar der det gjøres rede for årsaken til at klagen ikke kan behandles tidligere, og dersom det er mulig, angi når man regner med å få klagen behandlet.
Femte ledd: Ved bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, er det ikke rett til å klage på karakteren. Dette gjelder ulike former for praktiske prøver hvor prosessen og den praktiske ferdigheten studenten viser mens prøven utføres, inngår som del av prøvingen. Dette lar seg vanskelig etterprøve ved en ny sensur.
Sjette ledd: Bestemmelsen er i tråd med den alminnelige regelen i forvaltningsloven om at det ikke er klagerett på klageinstansens vedtak i klagesaken. Det er kun klageadgang på første sensur, og andregangssensur blir stående så fremt det ikke avdekkes formelle feil ved eksamen etter § 7.
Til § 9
Første ledd: Styret fastsetter om det er styret selv eller den lokale klagenemnda som skal behandle saker om annullering i første instans, jf. § 13. Myndigheten kan ikke delegeres til andre enheter ved fagskolen.
Annullering er begrenset til eksamenen eller prøven som det irregulære forhold knytter seg til. Annullering av godkjent emne er aktuelt der dette er obligatorisk eller gir annen uttelling, og innebærer at studenten ikke blir godskrevet dette.
Falske dokumenter er i denne sammenhengen dokumenter som danner grunnlag for opptak. Falske dokumenter kan være fagbrev, svennebrev, vedlegg til vitnemålet, slik som karakterutskrifter, TOEFL-tester, opptaksbrev, anbefalingsbrev, oversettelser og sertifikater. Definisjonene skal ikke utvide eller innskrenke definisjonene av dokumenter i straffeloven av 2005 § 361.
Et vitnemål eller dokument vil også kunne være falsk dersom det er utstedt fra falske utdanningsinstitusjoner. Falske institusjoner kalles også «Diploma mills». Bruk av vitnemål eller dokumenter fra Diploma mills vil kunne rammes av straffeloven av 2005 § 221, der det fremgår at det er straffbart å avgi falsk forklaring til offentlig myndighet i tilfeller hvor forklaringen var bestemt å avgi bevis.
Et vitnemål som viser feil karakter fordi vedkommende har klaget på eksamenskarakteren og i klagesensuren har fått en annen karakter enn det som fremgår av vitnemålet, er ikke et falsk vitnemål. Det opprinnelige vitnemålet er imidlertid ikke lenger et gyldig vitnemål. Dersom studenten bruker det opprinnelige vitnemålet i søknader til en fagskole, vil dette kunne rammes av lovforslagets annet ledd om uredelig opptreden.
Bruk av ulovlige hjelpemidler, ulovlig samarbeid mellom enkeltpersoner eller grupper, plagiat og manglende eller feilaktig kildebruk slik at teksten fremstår som studentens eget arbeid, vil objektivt sett være fusk.
Med forsett menes når studenten utfører en bevisst handling som har en konsekvens som vedkommende mener er sannsynlig at vil skje. Grovt uaktsom fusk utdypes i merknadene til universitets- og høyskoleloven i Ot.prp. nr. 40 (2001–2002) side 54, der det står at «det må foreligge en kvalifisert klanderverdig opptreden som gir grunn til sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet».
Fuskehandlingen eller forsøket på fusk må skje ved gjennomføringen av eksamen, prøve eller lignende, eller forut for endelig sensur av disse. Dersom det kun foreligger forsøk på fusk, stilles det krav om forsett, altså at studenten må ha hatt til hensikt å gjennomføre handlingen for at handlingen skal kunne føre til annullering av eksamen og utestenging. Om sonderingen mellom forsøk og fullbyrdet handling følger det av forarbeidene til universitets- og høyskoleloven, Ot.prp. nr. 40 (2001–2002) side 76: «Departementet legger til grunn at det er å anse som fusk når en student har ulovlige hjelpemidler tilgjengelige under en eksamen eller på andre måter handler i strid med eksamensreglementet eller regler om kildebruk. Hvorvidt studenten i løpet av eksamen får bruk for de ulovlige hjelpemidlene eller ikke, er ikke avgjørende for om handlingen skal anses som fullbyrdet fusk. Forsøk på fusk vil for eksempel foreligge i tilfeller hvor studenten plasserer ulovlige hjelpemidler med sikte på at disse skal være tilgjengelige under eksamen, men blir oppdaget før eksamen begynner.» Uttalelsen om forsøk på fusk tar sikte på eksamen uten forutgående bokkontroll. Dersom hjelpemidler blir oppdaget under bokkontroll, er dette fullbyrdet fusk på lik linje med at eksamen har begynt. I Rt. 2015 side 995 konkluderer Høyesterett med at når en student lar papirer ligge igjen på eksamensbordet når eksamen er påbegynt, som ved bokkontroll, «er det å regne som fusk i lovens forstand selv om dette ikke er gjort med intensjon om å bruke opplysningene ved besvarelsen.»
Det legges for øvrig til grunn en meget streng aktsomhetsplikt for studentene ved eksamen. I dette ligger det en plikt for studentene til å sette seg inn i eksamensreglementet og hvilke hjelpemidler som er tillatt under selve eksamen. Studenten har også et særlig ansvar for å forsikre seg om at hun eller han kun har tilgang til lovlige hjelpemidler under gjennomføringen av eksamen. I Rt. 2015 side 995 sier Høyesterett: «Brudd på dette regelverket må anses som alvorlig. At det skjer i et øyeblikks uoppmerksomhet, fratar ikke bruddet dets alvorlige karakter. Gode grunner tilsier at det i en slik situasjon må kunne reageres strengt, både for å oppfylle lovens formål med eksamen og for å hindre at studenter opptrer skjødesløst eller spekulativt ved kontrollen.»
Annet ledd: Bestemmelsen gjelder for tilfeller der studenten har fått fritak for eller innpassing av utdanning og kompetanse etter fagskoleloven § 5 tredje ledd, jf. forskrift om fagskoleutdanning § 1. Studenten må ved søknad om innpassing eller fritak fremlegge dokumentasjon av relevant utdanning og kompetanse, og den enkelte fagskole må på bakgrunn av dokumentasjonen gjøre en faglig vurdering. Dersom studenten har fått fritak eller innpassing ved hjelp av falsk vitnemål, andre falske dokumenter eller annen form for uredelig opptreden, kan styret eller den lokale klagenemnda annullere vedtaket.
I situasjoner der en søker leverer en annens dokumentasjon sammen med egne søknadspapirer i den hensikt å oppnå urettmessige fordeler for seg selv, vil denne handlemåten kunne være uredelig opptreden. Dette gjelder også dersom en annens dokumentasjon er forfalsket slik at det fremstår som om dokumentene tilhører søkeren personlig.
Tredje ledd: Det er nasjonalt klageorgan for fagskoleutdanning som er klageinstans for vedtak om annullering, uavhengig av om det er styret eller den lokale klagenemnda som fatter vedtaket i første instans, jf. fagskoleloven § 13.
Fjerde ledd: Selv om det er gjort feil fra studenten som medfører at sensurvedtak i utgangspunktet er ugyldig, vil tiden som er gått sammenholdt med feilens karakter og omfang, kunne tilsi at vedtaket blir stående. Bestemmelsen fastsetter ingen plikt, men en adgang til å annullere. Det er styret eller klagenemnda som blir nærmest til å vurdere dette.
Femte ledd: Så snart det er fattet vedtak om annullering av et vitnemål eller en karakterutskrift, er dokumentet å anses som ugyldig og skal leveres tilbake til fagskolen. Studenten kan be om at vedtaket om annullering ikke iverksettes før en klage på vedtaket er avgjort, jf. forvaltningsloven § 42. Ved vurderingen av utsatt iverksettelse må det vektlegges hvilke skadevirkninger det kan ha dersom studenten benytter seg av et ugyldig dokument i tiden frem til klagen er ferdig behandlet. Et vedtak om annullering er ikke et tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven før vedtaket er endelig, det vil si at klagefristen er ute eller klagen er avgjort.
Til § 10
Første ledd: For å kunne bortvise en student må det først gis en «skriftlig advarsel» hvor det opplyses at bortvisning eller utestenging vil kunne bli aktuelt ved fortsatt forstyrrende adferd. Styret eller et lavere forvaltningsnivå, for eksempel direktør eller avdeling, kan gi advarselen. Selve bortvisnings- og eventuelt utestengingsvedtaket må treffes av styret selv eller den lokale klagenemda, jf. § 13.
Hva som er «grovt forstyrrende», må vurderes av styret eller fagskolens klagenemnd i hvert enkelt tilfelle. Bestemmelsen kan for eksempel omfatte personer som ved aggressiv eller plagsom opptreden ødelegger arbeidsmiljøet for medstudenter eller ansatte.
Bortvisning bør begrenses til områder eller sammenhenger hvor problematferden forekommer, fra bestemte forelesninger, fra undervisning i sin alminnelighet, fra lesesalene, fra kontorbygninger med mer. Bortvisningen innebærer ikke noe inngrep i retten til å gå opp til eksamen.
En student som opptrer grovt forstyrrende i en undervisningssituasjon vil uansett kunne vises bort fra timen. Et slikt enkeltstående pålegg om å forlate timen vil være lite inngripende overfor studenten, og det vil her ikke være snakk om bortvisning i lovens forstand.
Adgangen til å utestenge dersom vedkommende ikke etterkommer bortvisningsvedtaket, er kun ment som siste utvei og har som formål å beskytte ansatte og medstudenter. Utestengingen må begrunnes som nødvendig og forholdsmessig. At studenten ikke respekterer og etterkommer bortvisningsvedtaket menes her tilfeller der studenten for eksempel likevel møter opp til undervisningen han eller hun er bortvist fra og krever å få delta eller bare være tilstede. At studenten følger opp saken ved stadig å kontakte fagskolen, gir ikke grunnlag for utestenging.
Annet ledd: Bestemmelsen gjelder der studenten har skapt fare for liv eller helse for pasienter, brukere, barnehagebarn, elever eller andre som studenten har å gjøre med som del i undervisning eller praksisopplæring, eller som gjør seg skyldig i grovt usømmelig opptreden overfor disse. Studenten skal i slike tilfeller utestenges fra fagskoleutdanning med klinisk undervisning og praksisstudier og fratas retten til å gå opp til eksamen i slik utdanning.
Her er det tale om så grove overtredelser at det skal kunne reageres umiddelbart med en fullstendig utestenging fra studiet for et tidsrom tilpasset opptredenens grovhet. Det er i den forbindelse ikke stilt krav om gjentatte forhold, men styret eller klagenemnda forutsettes å ta hensyn til om det er et enkeltstående forhold som kan tilskrives helt spesielle omstendigheter, eller om det er graverende opptreden som avspeiler alvorlig svikt i dømmekraft eller ansvarsfølelse.
Det er ikke et krav om skriftlig advarsel i forkant av sak om utstenging etter bestemmelsens annet ledd. Det er heller ikke et krav om at studenten først må bortvises. Begrunnelsen for dette er at det etter annet ledd dreier seg om så grove forhold at vedkommende fullstendig utestenges fra utdanningen i inntil tre år. Studenten skal likevel bli informert av fagskolen om at det er opprettet sak om utestenging. Studenten har rett til å forklare seg før vedtaket fattes.
Tredje ledd: Bestemmelsen gjelder både tilfeller der studenten har fått urettmessig adgang til å avlegge eksamen ved å benytte et falsk vitnemål, andre falske dokumenter eller annen form for uredelig opptreden og fusk i forbindelse med avleggelse av eksamen og fusk ved søknad om godkjenning eller godskriving av utdanning eller fritak fra eksamen eller prøve. Sanksjonen kan iverksettes både overfor den som selv prøver å oppnå en fordel på denne måten, samt den som medvirker til fusk. Det at en student mistenker eller vet at en annen student har fusket, er ikke tilstrekkelig til å si at det foreligger medvirkning.
Skyldkravet for medvirkning til fusk er forsett. Dette er et strengere skyldkrav enn i tilfeller der studenten fusker på egen eksamensbesvarelse. Ved oppgaveinnleveringer kan det være tillatt for studentene å samarbeide, mens ved andre innleveringer kan det være forutsatt at studenten løser oppgaven alene. Departementet legger til grunn at fagskolen må gi tydelig informasjon om hvorvidt det er tillatt å samarbeide eller ikke, ved innlevering av en oppgave. Bestemmelsen om medvirkning til fusk vil videre være aktuell i tilfeller der en student ved avleggelsen av en eksamen gir seg ut for å være en annen student, for eksempel ved å logge seg på PC med en annen students brukeridentitet under avleggelse av eksamen. I enkelte eksamenssituasjoner der samarbeid er tillatt, kan det være mest nærliggende å sanksjonere begge studenter for fusk, for eksempel ved ulovlig samarbeid der to studenter leverer besvarelser som er så like at det foreligger plagiat.
Fjerde ledd: Styret og den lokale klagenemnda skal påse at saken er godt opplyst før det treffer vedtak. En student har rett til å uttale seg før det treffes vedtak i en sak om bortvisning eller utestenging, jf. forvaltningsloven § 16. Det er opp til styret eller den lokale klagenemnda om studenten skal forklare seg muntlig eller skriftlig.
Vedtak om bortvisning og utestenging er så inngripende for studenten at det kreves minst to tredels flertall for å treffe slike vedtak. Klagereglene i forvaltningsloven kapittel 6 gjelder tilsvarende, og en klage skal behandles av nasjonalt klageorgan for fagskoleutdanning, jf. § 13.
Etter forvaltningsloven § 34 skal klageinstansen prøve alle sider av vedtaket, både rettsanvendelse og forvaltningsskjønn. Klagefristen er etter forvaltningsloven § 29 tre uker fra orientering om vedtaket er kommet frem til studenten, eller fra studenten burde ha skaffet seg kjennskap om vedtaket. Klageinstansen kan imidlertid omgjøre vedtaket til studentens gunst også etter utløpet av denne fristen i medhold av forvaltningsloven § 35 annet ledd, jf. forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav a.
Til § 11
Første ledd: Vurdering av skikkethet foregår gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere i et bestemt yrke. Hensikten med ordningen med å vurdere skikkethet er å sikre at barnehagebarn, elever, pasienter og andre brukere møter personer som er skikket for det yrket de utøver. En student er ikke skikket for yrket dersom han eller hun utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet. Som hovedregel vil de forhold som vurderes, knytte seg til selve utdanningssituasjonen, men det er også mulig at forhold eller hendelser utenfor utdanningssituasjonen kan tillegges vekt. Departementet fastsetter i forskrift hvilke utdanninger som er omfattet av ordningen med vurdering av skikkethet.
Annet ledd: Studenter som blir vurdert som ikke skikket, har krav på å få karakterutskrift for de delene av utdanningen de har gjennomført og ikke vitnemål, jf. § 5. Slik karakterutskrift vil gi studenten mulighet til å få utdanningen godskrevet ved andre utdanninger.
Tredje ledd: Styret kan delegere denne typen vedtak til den lokale klagenemda jf. § 13. Bestemmelsen gir ingen plikt, men en adgang til å utestenge studenten dersom han eller hun ikke er skikket for yrket. Et utestengingsvedtak kan unntaksvis være et uforholdsmessig inngrep i studiesituasjonen. Styret eller den lokale klagenemnda kan derfor vurdere å la studenten fullføre hele eller deler av utdanningen der dette er forsvarlig, typisk fordi utdanningen kan brukes i andre funksjoner enn det aktuelle yrket. Det er bare studenter som er vurdert som skikket for yrket som kan få vitnemål om avsluttet utdanning. For det tilfellet at styret eller den lokale klagenemnda lar studenten fullføre studiet skal det ikke utstedes vitnemål, men en karakterutskrift til dokumentasjon av fullført utdanning, eventuelt deler av denne.
Fjerde ledd: Styret og den lokale klagenemnda skal påse at saken er godt opplyst før det treffer vedtak. En student har rett til å uttale seg før det treffes vedtak i en sak om bortvisning eller utestenging, jf. forvaltningsloven § 16. Det er opp til styret og den lokale klagenemnda om studenten skal forklare seg muntlig eller skriftlig.
Vedtak om skikkethet og utestenging er så inngripende for studenten at det kreves minst to tredels flertall for å treffe slike vedtak. Klagereglene i forvaltningsloven kapittel 6 gjelder tilsvarende, og en klage skal behandles av nasjonalt klageorgan for fagskoleutdanning, jf. § 13.
Femte ledd: Departementet kan gi forskrift om vurdering av skikkethet i enkelte utdanninger. Forskriften skal tydelig angi vurderingskriterier, prosedyrer og saksbehandling ved vurderinger og klage. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt vurdering av skikkethet.
Til § 12
Første ledd: Bestemmelsen gjelder bare utdanninger der studenter kan komme i kontakt med mindreårige som del av klinisk undervisning eller praksisstudier, jf. lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten av 28. mai 2010 nr. 16 (politiregisterloven) § 39. I vurderingen av om det skal kreves politiattest ved opptak, er det ikke nødvendig at studenten med sikkerhet vil komme i kontakt med mindreårige. Det er tilstrekkelig at det er en mulighet for at studenten, i forbindelse med praksisopplæring eller klinisk undervisning, kan komme i kontakt med mindreårige på en slik måte at overgrep kan finne sted. Med mindreårig menes barn under 18 år.
Dersom en utdanning ikke har obligatorisk praksis eller klinisk undervisning, vil kun en mulighet for at studenten velger praksisopplæring eller klinisk undervisning i fremtiden, ikke være tilstrekkelig for å kreve politiattest fremlagt ved opptak. Fagskolene kan imidlertid kreve politiattest av studenten dersom denne senere i utdanningsløpet skal delta i praktisk eller klinisk undervisning hvor vedkommende vil kunne komme i kontakt med mindreårige på en slik måte at overgrep kan finne sted.
Videre kan politiattest bare brukes dersom den bidrar til å øke tilliten til at mindreårige tas hånd om av skikkede personer, jf. politiregisterloven § 37 første ledd nr. 4. Det legges til grunn at i utdanninger der en student kan komme i kontakt med utviklingshemmede eller andre sårbare grupper, vil vedkommende også kunne komme i kontakt med mindreårige.
Departementet legger til grunn Universitets- og høgskolerådets definisjon av praksisstudier, hvor disse «kjennetegnes av at studenten for en tidsbestemt periode befinner seg i en situasjon hvor han/hun skal arbeide omtrent som en yrkesutøver. Kravene til oppgaver, omfang og utførelse vil være ulike avhengig av hvor i studieløpet studenten befinner seg. […] Situasjonen er som oftest kjennetegnet av at praksisstudiene gjennomføres utenfor utdanningsinstitusjonens egen ramme, og at en fagperson på praksisstedet er veileder.»
Det vil være opp til den enkelte fagskole å vurdere hvordan de vil gi informasjon til studentene om utdanningene og om et eventuelt krav om politiattest. Dette kan for eksempel formidles på nettsider, i studiekatalog og i brev om tilbud om opptak. I alle tilfellene er det viktig at studenten, i forkant av at han eller hun sender inn søknad om opptak, er informert om at det er krav om å levere politiattest.
Annet ledd: Hvis det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer yrkesutøving, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisopplæring eller klinisk undervisning. Dette gjelder blant annet lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 nr. 100 § 6-10, lov om helsepersonell mv. av 2. juli 1999 nr. 64 § 20 a, lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa av 17. juli 1998 nr. nr. 61 § 10-9 og lov Den norske kirke av 7. juni 1996 nr. 31.
Tredje ledd: Bestemmelsens tredje ledd medfører at personer med anmerkninger på politiattesten kan være utelukket fra praksisstudier og klinisk undervisning på livstid fordi anmerkningen aldri vil bli slettet. Anmerkning på politiattesten fører imidlertid ikke automatisk til tap av rett til å delta i praksisstudier eller klinisk undervisning, da styret eller klagenemnda skal vurdere dette i hvert enkelt tilfelle.
Studenten kan la seg bistå av en talsperson fra sak om utestenging fra klinisk undervisning eller praksisopplæring er reist, jf. forvaltningsloven § 12.
Fjerde ledd: Vurderingssituasjonen er ulik den som er nevnt i tredje ledd ettersom det her er snakk om siktelse eller tiltale, og ikke en dom. Det vil kunne være situasjoner der det er nødvendig å utestenge studenten av hensyn til sikkerheten eller behandlingsmiljøet til sårbare grupper. Fagskolen må imidlertid være varsom med å benytte unødvendig inngripende virkemidler før det foreligger dom i en sak. Men i avveiningen mellom hensynet til studenten og hans eller hennes utdanningsløp og hensynet til sikkerheten til de mindreårige og andre sårbare gruppene reglene skal beskytte, mener departementet at det sistnevnte veier tyngst. I slike tilfeller kan man vurdere ordninger som for eksempel et særlig tilsyn med studenten inntil saken er avgjort.
Femte ledd: Sakene behandles i første instans av styret selv. Styret kan delegere denne typen vedtak til den lokale klagenemnda, jf. § 13. Fagskolen skal uttale seg om saken før vedtak fattes. Styret kan delegere denne uttaleretten til for eksempel den faglige enheten studenten studerer ved.
Sjette ledd: Nasjonalt klageorgan for fagskoleutdanning er klageinstans for vedtak fattet av styret eller den lokale klagenemnda om å nekte studenten retten til å delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring, jf. fagskoleloven § 13.
Til § 13
Første ledd: Styret kan delegere myndigheten til å treffe vedtak i saker etter §§ 7, 9, 10, 11 og 12 til den lokale klagenemnda. Klagenemnda treffer sine vedtak uavhengig av styret, og er heller ikke underlagt styrets omgjøringskompetanse. Det følger av forvaltningsloven § 34 at klagenemnda kan prøve alle sider av sakene som bringes inn for den, både rettsanvendelse og forvaltningsskjønn.
Annet ledd: Lagdommere må være norske statsborgere «som er vederheftige», og som ikke er fradømt stemmerett. De må ha fylt 25 år og ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, jf. domstolloven § 54 annet ledd.
To av medlemmene skal være studenter på oppnevningstidspunktet.
Tredje ledd: Leders varamedlem overtar som leder i nemnda dersom leder har forfall.
Fjerde ledd: Dette er samme regel som følger av forvaltningsloven § 28 første ledd annet punktum, der det fastslås at klageinstansens vedtak i klagesak ikke kan påklages.
Femte ledd: Departementet tar sikte på å etablere et nasjonalt klageorgan for fagskoler etter modellen fastsatt med hjemmel i universitets- og høyskoleloven, der Felles klagenemnd består av syv medlemmer oppnevnt av Kunnskapsdepartementet. Disse oppnevnes normalt for fire år av gangen, mens studentrepresentantene oppnevnes for to år av gangen. Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) er sekretariat for Felles klagenemnd. FSAT har ansvar for å forberede og tilrettelegge klagesakene for nemnda og innkalle til møter i samråd med nemndas leder. Departement tar sikte på at også sekretariatsfunksjonen for det nasjonale klageorganet for fagskoler legges til FSAT.
Til § 14
Første ledd: NOKUT fatter enkeltvedtak i saker om godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning og forvaltningsloven kapittel IV, V og VI gjelder tilsvarende.
Godkjenningsordningen er generell og omfatter utdanningens nivå og omfang. NOKUT skal ikke vurdere det faglige innholdet i utdanningen.
Ordningen er tenkt å gjelde for «utdanning fra utenlandsk fagskole eller annen yrkesrettet utdanning fra utlandet på tilsvarende nivå». Formuleringen er ment å ivareta det store mangfoldet i strukturer og systemer, samtidig som det skal være mulig å gjenkjenne fagskolenes nivå og innretning. Det at utdanningene «i nivå og omfang» godkjennes som sidestilt med godkjent fagskoleutdanning, innebærer at det ikke kan gis godkjenning for et større eller mindre omfang enn det loven fastsetter for norsk fagskoleutdanning, det vil si fra et halvt til to år. For utdanning fra land som har henvist fra sine nasjonale kvalifikasjonsrammeverk til Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (EQF), vil henvisning til EQF-nivå 5 være en indikasjon på tilfredsstillende nivå.
Godkjenning fra NOKUT innebærer ikke at en automatisk også vil oppnå norsk autorisasjon som for eksempel helsepersonell eller at man får adgang til å bruke beskyttet yrkestittel.
Til § 17
Første ledd annet punktum: Bestemmelsen er ny og tilsvarer universitets- og høyskolelovens forbud mot markedsføring som høyere utdanning uten akkreditering.
Den som ikke har rett til å bruke betegnelsene «fagskole» eller «fagskoleutdanning», har heller ikke rett til å bruke disse betegnelsene i sin markedsføring, eller på annen måte gi et uriktig inntrykk av å ha godkjenning etter denne loven. I tillegg til uriktig bruk av de beskyttede betegnelsene, kan det dreie seg om ord og uttrykk i markedsføring, på nettsider, i sosiale medier og i annen informasjon som kan villede en potensiell student til å tro at det dreier seg om en tilbyder som er NOKUT-godkjent. For eksempel kan ord eller uttrykk som «fagskolepoeng», «godkjent utdanning» eller lignende omfattes. Denne oppramsingen er ikke ment å være uttømmende.
Villedende markedsføring omfattes av lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. (markedsføringsloven) av 9. januar 2009 nr. 2. Markedsføringsloven dekker all markedsføring fra aktører som kan sies å utøve næringsvirksomhet. Villedende markedsføring fra private opplæringstilbydere, eksempelvis dersom en skole gir uriktig inntrykk av at den har en godkjenning den ikke har, vil også kunne bli vurdert som brudd på markedsføringslovens mer generelle forbud mot urimelig handelspraksis. Etter omstendighetene kan en slik praksis også rammes av forskrift om urimelig handelspraksis av 1. juni 2009 nr. 565 § 1 nr. 4. Forbrukerombudet fører tilsyn med markedsføringslovens bestemmelser og forskrift om urimelig handelspraksis, og vil med hjemmel i markedsføringslovens sanksjonsbestemmelser kunne gripe inn mot villedende markedsføring fra tilbydere som ikke har NOKUT-godkjenning.
Markedsføringslovens sanksjonsbestemmelser finnes i markedsføringslovens kapittel 7. Etter markedsføringsloven § 48 første ledd er forsettlige og vesentlige overtredelser av denne karakter også straffbare.
Fjerde ledd: Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr til den som bruker betegnelsene «fagskole» eller «fagskoleutdanning» uten godkjenning fra NOKUT. Et tilsvarende forslag er fremmet for uriktig bruk av institusjonsbetegnelse beskyttet av universitets- og høyskoleloven.
Departementet ønsker med forslaget en reell mulighet til å stanse rettsstridig bruk av betegnelsene «fagskole» eller «fagskoleutdanning». Det er likevel ikke meningen å endre den langvarige praksisen for saksbehandling i departementet i forbindelse med slike saker. Normalt innledes sakene med at departementet får tips om potensielle overtredelser. Om departementet vurderer saken dithen at en beskyttet betegnelse brukes i strid med loven, sender departementet en anmodning til overtreder om at bruken opphører. Normalt gis det en frist på en til tre måneder til å rette opp forholdet, og det angis normalt at anmodningen er å anse som et forhåndsvarsel, jf. forvaltningsloven § 16. Mottaker av anmodningen gis anledning til å svare på departementets vurdering. Først etter en slik prosess vil departementet kunne følge opp fortsatt rettsstridig bruk av betegnelser med overtredelsesgebyr. Departementet peker videre på at det dreier seg om en kan-regel.
Bestemmelsen angir skyldkravet for ileggelse av overtredelsesgebyr. Dette skyldkravet får betydning hvis det er dreier seg om å ilegge privatpersoner overtredelsesgebyr, se motsetningsvis bestemmelsens annet punktum om ileggelse av overtredelsesgebyr til foretak.
Det objektive grunnlaget for ileggelse av overtredelsesgebyr er at noen bruker betegnelsene «fagskole» eller «fagskoleutdanning» uten at de er NOKUT-godkjente tilbydere av fagskoleutdanning, jf. paragrafens første ledd, eller at de bruker en betegnelse som etter departementets forskrift eller enkeltvedtak er forbudt, jf. paragrafens annet ledd.
Femte ledd: Bestemmelsen angir at et foretak kan ilegges overtredelsesgebyr for rettsstridig bruk av beskyttet betegnelse på samme grunnlag som enkeltpersoner. For foretak kreves det imidlertid ingen grad av skyld hos enkeltpersoner. Også om noen har handlet på foretakets vegne kan foretaket ilegges overtredelsesgebyr. Departementet viser til Rt. 2007 s. 1684 avsnitt 22 vedrørende hvorvidt noen kan anses å ha handlet på et foretaks vegne.
Departementet har ikke funnet det hensiktsmessig å regulere et morselskaps subsidiære ansvar for eventuelle overtredelser. Det er heller ikke funnet hensiktsmessig å lage egne foreldelsesregler eller endelig frist for ileggelse av gebyr. Om rettstridig bruk av beskyttede betegnelser har opphørt, har som hovedregel også departementets interesse av å ilegge overtredelsesgebyr opphørt, i det de viktigste hensynene bak bestemmelsen er ivaretatt, nemlig beskyttelse av studenter og tilliten til sektoren.
Sjette ledd: Nærmere regulering av gebyrets størrelse vil reguleres i forskrift. Departementet vil håndheve bestemmelsen slik at andregangs lovovertredelse vil innebære et større gebyr enn førstegangs overtredelse. Også dette vil reguleres i forskrift.
Departementet vil ved fastsettelsen av beløp ta hensyn til at mange tilbydere av yrkesrettet opplæring eller utdanning, både med og uten godkjenning, er små og har begrenset økonomisk handlekraft. Likevel må beløpet som ilegges som overtredelsesgebyr, være av en slik størrelse at det faktisk er egnet til å hindre fortsatt bruk av en beskyttet betegnelse i strid med loven. Departementets forskrift gitt i medhold av denne bestemmelsen vil utfylles av forvaltningslovens bestemmelser om saksbehandling.
Endelig vedtak om overtredelsesgebyr for rettstridig bruk av fagskole eller fagskoleutdanning er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven 7-2 bokstav e.