2 Bakgrunn for lovforslagene
2.1 Innledning
Ved lov av 14. desember 2012 nr. 94 (om endringer i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv.) ble det inntatt en ny bestemmelse, § 7 a i lakse- og innlandsfiskloven. I bestemmelsen lovfestes den beskyttelsen som Stortinget har vedtatt i plenarvedtak om nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder, jf. Innst. S. nr. 134 (2002–2003) og Innst. S. nr. 183 (2006–2007). I forbindelse med lovendringen ble det bestemt at beskyttelsen som framgår av § 7 a første ledd skal lovfestes gjennom tilsvarende endring i vannressursloven.
Forslagene om endringer av reguleringen av grunnvann i vannressursloven bygger på utredningsrapporten til en arbeidsgruppe om grunnvann avgitt til Olje- og energidepartementet 22. juli 2016. Arbeidsgruppen utredet spørsmålene om konsesjonsplikt, aktsomhetsplikt og forvalteransvar for grunnvann og grunnvannsboring.
Forslaget om endring av vannressursloven § 59 om retting har sin bakgrunn i at det i forvaltningspraksis har blitt lagt til grunn at vassdragsmyndigheten bare har hjemmel til å kreve retting av fysiske tiltak. Departementet mener det er hensiktsmessig å utvide vassdragsmyndighetens kompetanse til å gi pålegg om retting også av annet enn fysiske tiltak i strid med loven eller vedtak fattet i medhold av loven.
Forslaget om å gi kommunene myndighet til å fatte vedtak om konsesjon til mindre vannkraftverk ble varslet i Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring. Forslaget følger også opp Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner, som har som mål å overføre mer makt og myndighet til større og mer robuste kommuner.
Den foreslåtte endringen i jordlova § 2 tredje ledd om omdisponering og deling, fjerner tvil om rekkevidden av dagens bestemmelse for vassdrags- og energianlegg. Endringen vil gi en enklere og mer forutsigbar prosess for tiltakshavere og kommunene der utbygging skjer.
2.2 Høringen
2.2.1 Om høringen
Olje- og energidepartementet sendte 2. desember 2016 forslag til endringer i vannressursloven og jordlova på høring med svarfrist 10. februar 2017.
Høringsbrevet ble sendt til følgende institusjoner og organisasjoner:
Departementene
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Finanstilsynet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Fylkesmennene
Kartverket
Konkurransetilsynet
Landbruksdirektoratet
Miljødirektoratet
Norges Bank
Norges geologiske undersøkelse (NGU)
Norges forskningsråd
Norges vassdrags- og energidirektorat
Regelrådet for næringslivet
Regjeringsadvokaten
Reindriftsforvaltningen
Riksantikvaren
Sametinget
Skattedirektoratet
Fylkeskommunene
Kommunene
Akademikerne
Den norske advokatforening
Den Norske Turistforening
Distriktenes energiforening – Defo
EL & IT forbundet
Energi Norge
Energiveteranene
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Finnmarkseiendommen
Framtiden i våre hender
Friluftslivets Fellesorganisasjon
Greenpeace Norge
Handelshøyskolen BI
Industri Energi
Kommunesektorens organisasjon – KS
KS Bedrift
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK)
Miljøstiftelsen Bellona
Natur og Ungdom
Naturvernforbundet
Norges Bondelag
Norges Handelshøyskole
Norges Jeger- og Fiskerforbund
Norges Kulturvernforbund
Norges Miljøvernforbund
Norges Skogeierforbund
Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet – NTNU
Norsk bonde- og småbrukarlag
Norsk Industri
Norsk institutt for kulturminneforskning
Norsk institutt for naturforskning
Norsk institutt for skog og landskap
Norsk institutt for vannforskning
Norsk Skogbruksforening (NORSKOG)
Norske Reindriftsamers Landsforbund
Norske Samers Riksforbund
Næringslivets Hovedorganisasjon – NHO
Opplysningsvesenets fond
Samarbeidande Kraftfylke
Samarbeidsrådet for biologisk mangfold – SABIMA
Samarbeidsrådet for naturvernsaker
Samfunns- og næringslivsforskning
SINTEF Energiforsking AS
Småkraftforeninga
Statens vegvesen, Vegdirektoratet
Statskog SF
Tekna
Universitetet for miljø og biovitenskap
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo v/ Nordisk Institutt for Sjørett
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Tromsø
Virke Hovedorganisasjon
WWF-Norge
Zero
Høringsforslaget ble lagt ut på departementets internettside med invitasjon også for andre enn dem som stod på høringslisten til å komme med en uttalelse. Følgende instanser avga realitetsuttalelse til høringsforslaget:
Justis- og beredskapsdepartementet
Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder
Fylkesmannen i Hedmark
Fylkesmannen i Hordaland
Fylkesmannen i Nordland
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
Fylkesmannen i Oppland
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Fylkesmannen i Vestfold
Kartverk et
Landbruksdirektoratet
Miljødirektoratet
Norges geologiske undersøkelser (NGU)
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Statistisk sentralbyrå (SSB)
Aust-Agder fylkeskommune
Hedmark fylkeskommune
Hordaland fylkeskommune
Nordland fylkeskommune
Nord-Trøndelag fylkeskommune
Rogaland fylkeskommune
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Vest-Agder fylkeskommune
Beiarn kommune
Bergen kommune
Farsund kommune
Hjelmeland kommune
Masfjorden kommune
Nedre Eiker kommune
Oslo kommune
Sogn regionråd
Steinkjer kommune
Time kommune
Asplan Viak AS
Distriktenes energiforening (Defo)
Energi Norge
KS Bedrift
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK)
Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)
Norges Bondelag
Norsk Vann BA
SABIMA
Samarbeidande kraftfylke (Kraftfylka)
Småkraftforeninga
Sweco Norge AS
Følgende instanser uttalte at de ikke hadde merknader:
Arbeids- og sosialdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Utenriksdepartementet
Brønnøysundregistrene
Norges Bank
KS – Kommunesektorens organisasjon
Industri Energi
2.2.2 Hovedinntrykket fra høringen
Flertallet av høringsinstansene som har uttalt seg til endringsforslaget om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder støtter forslaget.
Et flertall av dem som har uttalt seg til endringsforslagene om grunnvann er i det vesentlige positive til forslagene.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har hatt enkelte merknader til den faktiske fremstillingen i høringsnotatet om grunnvann. Departementet mener NGUs merknader til den faktiske fremstillingen ikke har betydning for lovforslaget, og kommenterer derfor ikke dette nærmere.
Enkelte høringsinstanser foreslår endringer i bestemmelser som ikke har vært omtalt i høringsnotatet, slik som endring i vannressursloven § 44 om eierskap til grunnvann og meldeplikt for grunnvannsboring etter § 46. Det har også kommet høringsinnspill om at det bør vurderes om etablering av grunnvannsbrønner skal være søknadspliktige etter plan- og bygningsloven. Disse forslagene går utover det som omfattes av høringsnotatet. Departementet finner derfor ikke grunn til å gå videre med disse forslagene i denne proposisjonen, men skal vurdere om det senere bør foreslås ytterligere endringer av grunnvannsbestemmelsene i vannressursloven basert på de innkomne høringsinnspillene.
De fleste høringsinstanser har gått imot forslaget om å gi kommunene myndighet til å fatte vedtak om konsesjon til vannkraftverk på inntil 1 MW installert effekt.
Et flertall av dem som har uttalt seg til endringene av jordlova er positive til forslaget. Flere av disse påpeker imidlertid at dette forutsetter at jordvernet ikke svekkes.
Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, Norges Bondelag og to kommuner er negative til forslaget. Disse høringspartene mener forslaget svekker jordvernet og lokal bestemmelsesrett.