3 Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder

3.1 Gjeldende rett

Ved endringen i lakse- og innlandsfiskloven ble Stortingets vedtak om den særskilte beskyttelsen som Stortinget har bestemt, lovfestet for tiltak som reguleres av denne loven. Bestemmelsen i lakse- og innlandsfiskloven § 7 a første ledd lyder:

«Når det treffes vedtak eller gjennomføres tiltak som kan påvirke laksens levevilkår, skal de særskilte hensyn som følger av Stortingets vedtak om nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder legges til grunn. I disse områdene skal laksen sikres en særlig beskyttelse mot skadelige inngrep.»

I annet ledd tredje punktum gjøres det klart at bestemmelsen ikke gjelder for tiltak etter vannressursloven. Annet ledd tredje punktum lyder:

«Bestemmelser om tiltak og aktiviteter som faller inn under vannressursloven, og regulering av akvakultur med hjemmel i akvakulturloven eller matloven, gis med hjemmel i disse lovene.»

Beskyttelsen som ligger i stortingsvedtaket legges likevel til grunn også for vedtak som fattes med hjemmel i vannressursloven. Plenarvedtaket er å anse som en instruks til forvaltningen om ikke å fatte vedtak eller tillate tiltak i strid med Stortingets forutsetninger.

3.2 Høringsforslaget

I høringsforslaget foreslo departementet å følge opp Stortingets forutsetning om å lovfeste en tilsvarende beskyttelse for laks i vannressursloven som i lakse- og innlandsfiskloven. I Prop. 86 L (2011–2012) kapittel 3.5.4 fremgår det:

«Gjennom forslaget til § 7 a første ledd lovfestes den beskyttelsen som Stortinget har vedtatt.

(…)

Dette vil bli lovfestet gjennom tilsvarende endring i vannressursloven ved første anledning.

(…)

Løsningen understreker at sektoransvaret for å gjennomføre regimet med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder ligger fast.»

Bestemmelsen som ble foreslått i høringsnotatet vil være likelydende med bestemmelsen i lakse- og innlandsfiskloven § 7 a første ledd når det treffes vedtak eller gjennomføres tiltak som omfattes av vannressursloven.

Vannressursloven har et eget kapittel om vernede vassdrag (kapittel 5). Verneplan for vassdrag er vedtatt av Stortinget gjennom fire vedtak i årene 1973 til 1993, og suppleringer i 2005 og 2009. Verneplanen er på samme måte som beskyttelsen av laksevassdragene vedtatt gjennom plenarvedtak. Vernet er forankret i vannressursloven. Lovfestingen av beskyttelsen av laksevassdragene slik dette er gjort i lakse- og innlandsfiskloven, følger samme systematikk. Den gjelder for alle typer vedtak som omfattes av loven, og ikke bare for vedtak om konsesjon eller fastsetting av vilkår. I høringsnotatet ble det foreslått at bestemmelsen som forankrer nasjonale laksevassdrag tas inn i samme kapittel, det vil si i kapittel 5 om vernede vassdrag. I høringsnotatet ble det foreslått at kapittelet samtidig endrer navn til Vernede vassdrag og nasjonale laksevassdrag.

I høringsnotatet ble det gjort klart at beskyttelsen ved lovfestingen i vannressursloven på samme måte som ved lovfestingen i lakse- og innlandsfiskloven, ikke vil gå lenger enn det som følger av stortingsvedtaket.

3.3 Høringsinstansenes syn

Miljødirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Fylkesmannen i Aust-Agder, Fylkesmannen i Hedmark, Fylkesmannen i Hordaland, Fylkesmannen i Nordland, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Fylkesmannen i Vestfold, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Nordland fylkeskommune, Rogaland fylkeskommune, Bergen kommune, Farsund kommune, Oslo kommune, Steinkjer kommune, Landsorganisasjonen i Norge (LO) og SABIMA støtter høringsforslaget.

Energi Norge påpeker at det ikke er nødvendig med noen lovfesting i og med at beskyttelsen allerede er ivaretatt gjennom forvaltningspraksis.

Justis- og beredskapsdepartementet mener det bør vurderes nærmere om det er formålstjenlig å bruke dette stortingsvedtaket som grunnlag for lovbestemmelser, og peker på at det samlede regelverket kan bli lite tilgjengelig for brukerne dersom loven viser til et plenarvedtak fra Stortinget. Det pekes videre på at det er uklart hvilke tiltak bestemmelsen skal gjelde for. Departementet uttrykker også at det bør vurderes å la hensynene komme mer direkte til uttrykk i lovteksten.

Hedmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Hedmark har ingen innvendinger mot høringsforslaget, men mener det i tillegg bør vurderes om definerte storørretbestander også skal ha en særlig beskyttelse ved tiltak i vassdrag etter vannressursloven på lik linje med laks. Farsund kommune mener sjøørret burde ha samme beskyttelse som laks.

Miljødirektoratet foreslår at den foreslåtte bestemmelsen får «tittelen vassdragstiltak i nasjonale vassdrag». Miljødirektoratet legger til grunn at forslaget også vil gjelde for vannkraftanlegg over 40 GWh dersom slike anlegg i fremtiden vil reguleres av revidert vassdragsreguleringslov.

Norges Bondelag legger til grunn at den foreslåtte endringen ikke begrenser grunneierens rådighet over egen eiendom, herunder adgangen til næringsmessig utnyttelse av eiendommens ressurser.

3.4 Departementets vurderinger

Departementet følger opp Stortingets forutsetning i Prop. 86 L (2011–2012) om lovfesting av Stortingets vedtak om beskyttelse av villaksen i vannressursloven på tilsvarende måte som i lakse- og innlandsfiskloven. Samme lovmetodikk er valgt ved lovfesting av vassdragsvernet. Dette sikrer at lovteksten til enhver tid er i tråd med Stortingets vedtak om beskyttelse av villaksen.

Bestemmelsen har betydning for forvaltningen når det skal fattes vedtak eller gjennomføres tiltak etter vannressursloven, både for den enkelte tiltakshaver ved vurdering av konsesjonsplikt etter § 8, ved konsesjonsavveiningen etter § 25, ved fastsetting av vilkår etter § 26 og ved vurdering av anmodning om omgjøring etter § 28. Av stortingsvedtaket fremgår at beskyttelsen gjelder både for nye og eksisterende tiltak. Dette er i tråd med gjeldende praksis, men lovfestingen synliggjør at beskyttelsen gjelder på samme måte i saker etter vannressursloven som i saker etter lakse- og innlandsfiskloven. Departementet kan ikke se at det er hensiktsmessig å angi de ulike hensynene direkte i lovteksten. Disse hensynene kan være vanskelig å angi uttømmende, men følger av den nærmeste beskrivelsen i St.prp. nr. 32 (2006–2007)Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag kapittel 3.7 når det gjelder tiltak som omfattes av vannressursloven.

En eventuell tilsvarende beskyttelse av storørretbestanden faller utenfor høringsforslaget, og vurderes derfor ikke nærmere i denne proposisjonen.

Til Norges Bondelags merknad vil departementet bemerke at lovfestingen ikke vil begrense rådigheten til grunneierne utover det som følger av dagens rettstilstand. Beskyttelsen som følger av lovbestemmelsen legger ikke ytterligere begrensninger på utnyttelsen av et laksevassdrag.

Departementet opprettholder etter dette forslaget om å lovfeste den beskyttelsen som Stortinget har vedtatt i plenarvedtak om nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder i vannressursloven, jf. St.prp. nr. 32 (2006–2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag, Innst. S. nr. 134 (2002–2003) og Innst. S. nr. 183 (2006–2007). Departementet støtter Miljødirektoratets forslag om at bestemmelsen får tittelen «vassdragstiltak i nasjonale laksevassdrag». For øvrig opprettholdes forslaget i høringsnotatet.