2 Bakgrunn
I Norge ble det i 2019 født 32 204 barn av ugifte kvinner. I flertallet av tilfellene ble farskap etablert ved erklæring, og deretter sendt til Folkeregisteret for registrering. Erklæring av farskap foretas i dag på papir. Farskapserklæringene har tidligere blitt sendt fra sykehusene sammen med fødselsmeldingen, som også har vært papirbasert. Nå er imidlertid fødselsmeldingen digitalisert, og sendes elektronisk til Folkeregisteret umiddelbart etter barnets fødsel. Selv om fødselsmelding sendes elektronisk, må erklæring av farskap fortsatt mottas på papir, og sendes i posten til folkeregistermyndigheten. Dette fører til merarbeid for jordmødrene og en utsettelse av når farskap kan registreres i Folkeregisteret.
Hvis farskapet ikke er erklært under svangerskapet, vil farskapserklæringen komme til Folkeregisteret noe tid etter at fødselsmeldingen er mottatt og barnet er fødselsregistrert, siden den må sendes i papirversjon i posten. I dag tar det inntil 14 dager å behandle og registrere erklæringene. Departementet anser det som lite hensiktsmessig at førstevalget for framgangsmåte ved erklæring av farskap fremdeles skal være papirbasert.
Det er til barnets beste at foreldreskap til begge foreldrene registreres umiddelbart etter fødselen. Det er derfor ønskelig at både mor og far blir registrert som foreldre samtidig med at barnet blir fødselsregistrert i Folkeregisteret. På denne måten vil det ikke oppstå tvil om farskapet er etablert, og informasjonen vil komme ut til brukerne av Folkeregisteret umiddelbart. I dag kan man risikere at farskapet «står åpent» i registeret inntil den papirbaserte farskapserklæringen er mottatt og registrert manuelt.
Regjeringen har en uttalt målsetting om økt bruk av IKT for å effektivisere forvaltningen og skape en enklere hverdag for innbyggerne, jf. Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge. Det følger av regjeringens politiske plattform (Granavolden-plattformen) at regjeringen vil videreutvikle offentlig forvaltning for å sikre at den er brukerorientert, effektiv, resultatorientert og moderne. Det framgår av meldingen at en hovedprioritering i IKT-politikken er å sette brukeren i sentrum og at offentlig sektor har mye å hente på ytterligere digitalisering av arbeidsprosesser. Departementet fremmer på denne bakgrunn forslag til endringer i barneloven § 4 andre ledd for å legge til rette for at farskap kan erklæres digitalt i tilfellene hvor barnets mor og far er enige om farskapet og barnet er født i Norge.