4 Gjeldende rett

4.1 Etablering av farskap ved erklæring

Når moren ikke er gift på fødselstidspunktet, fastsettes farskap ved erklæring eller dom. Reglene om erklæring følger av barneloven § 4. Faren kan erklære farskapet både under svangerskapet og etter at barnet er født. Erklæringen skal være skriftlig og kan blant annet gis til jordmor eller lege ved svangerskapskontroll. Ellers kan far erklære farskapet ved personlig frammøte hos folkeregistermyndigheten (skattekontoret) eller bidragsfogden, norsk dommer eller arbeids- og velferdsetaten (NAV). Når far oppholder seg i utlandet, kan han erklære farskap ved oppmøte hos utsendt utenrikstjenestemann.

I tillegg til at faren erklærer farskapet, må moren gi sitt samtykke, enten ved at hun på forhånd har oppgitt den aktuelle mannen som far til barnet eller ved at hun godtar erklæringen i ettertid. Etablering av farskap ved erklæring forutsetter dermed at mor og far er sammen om å etablere farskapet.

Barneloven § 81 oppstiller vilkår for når farskap kan fastsettes i Norge. Farskap kan fastsettes ved erklæring etter barneloven § 4 dersom moren hadde vanlig bosted i Norge da barnet ble født, dersom barnet senere har fått vanlig bosted i Norge, eller dersom den oppgitte faren har vanlig bosted i Norge. Dersom ikke minst ett av disse vilkårene er oppfylt, kan ikke farskap fastsettes etter norsk rett.

Ved lovendring 15. juni 2018 nr. 34 er barneloven § 81 endret slik at farskapssak ikke skal behandles i Norge når partene har nær tilknytning til en annen stat der de kan kreve fastsettelse av farskap og saken vil bli bedre opplyst og behandlet i denne staten. Lovendringen trådte i kraft 1. april 2019.

Ved samme lovendring har barneloven § 4 fått nytt femte og sjette ledd der det gis mulighet for å be om prøve for DNA-analyse før farskap kan erklæres i tilfeller hvor barnet er født i utlandet og det er grunn til å tro at det er tvil om partenes identitet eller det er grunn til å tro at det er gitt uriktige opplysninger i saken.

4.2 Hvis foreldrene ikke er enige

Dersom farskapet ikke etableres ved fødsel etter barneloven §§ 3 eller 4, har det offentlige ansvaret for at det fastsettes farskap til barnet. Dette ansvaret følger av barneloven § 5. Dersom barnet ikke har en juridisk far, skal fødselsmeldingen i tillegg til å sendes til Folkeregisteret også sendes til bidragsfogden, jf. barneloven § 1 fjerde ledd og helsepersonelloven § 35 andre ledd. I slike tilfeller skal meldingen opplyse om moren har oppgitt hvem som er far til barnet.

Det videre ansvaret for å få fastsatt farskapet ligger hos arbeids- og velferdsetaten og domstolene. Arbeids- og velferdsetaten (bidragsfogden) sender melding til den mannen moren har oppgitt som barnets far, jf. barneloven § 10 første ledd. I meldingen opplyses det at han kan erklære farskapet ved personlig frammøte hos bidragsfogden. Dersom han erklærer farskapet, er saken avsluttet og bidragsfogden melder fra om farskapet til folkeregistermyndigheten. Hvis mannen ikke erklærer farskap, skal saken bringes inn for domstolen for avgjørelse.