2 Lovforslagets bakgrunn

Et sentralt formål med utenlandskonsesjonsordningen er å legge til rette for en mest mulig effektiv og sikker kraftutveksling mellom Norge og utlandet, på en måte som ivaretar allmenne samfunnsinteresser som forsyningssikkerhet, miljø og ressursforvaltning. Norske produsenter og konsumenter har hatt stor nytte av de eksisterende forbindelsene mellom Norge og utlandet. Gjennom kraftutveksling er det mulig å dra gjensidig nytte av forskjeller i produksjonssystemer og forbruksmønster. Utenlandsforbindelser legger til rette for en bedre samlet utnyttelse av kraftsystemet, og bidrar til å utvikle verdiene i den norske vannkraften. Samtidig gir muligheten for import av strøm et betydelig bidrag til norsk forsyningssikkerhet.

Utenlandsforbindelser har store virkninger på kraftsystemet, inklusive eksisterende utvekslingskapasitet, og utbyggingen av overføringsnettet. Dette gjør at Statnett som systemansvarlig har en særlig interesse i å eie og drive utenlandsforbindelser. I dag eier og driver Statnett alle større utenlandsforbindelser fra Norge. Ved å fjerne eierskapsbegrensningene som ble introdusert i 2013 legges det igjen i større grad til rette for at også andre aktører kan utvikle og gjennomføre denne type prosjekter. Departementet legger til grunn at Statnett fortsatt skal ha en sentral og ledende rolle ved utviklingen av utenlandsforbindelser også i fremtiden. Dette gjelder med hensyn til eierskap og drift, og som systemansvarlig for det norske kraftsystemet.

Det er store kostnader knyttet til å etablere utenlandsforbindelser. Et mer mangfoldig aktørbilde vil kunne drive frem prosjekter for sammenlikning og i konkurranse med hverandre. Konkurranse mellom prosjektutviklere vil kunne fremme nye handelsløsninger og teknologiske valg, samtidig som det kan virke skjerpende og bidra til en mer kostnadseffektiv utbygging av utenlandsforbindelser. Ved å tillate at flere aktører eier og driver utenlandsforbindelser, vil både risiko for og finansiering av store investeringer fordeles på flere aktører.

Departementet vektlegger behovet for en kontrollert utvikling av infrastruktur mellom Norge og utlandet. Gjennom konsesjonsbehandlingen skal myndighetene fremdeles ha kontroll over hvilke prosjekter som gis konsesjon. Rettstilstanden i spørsmålet om hvem som kan gis konsesjon til å eie eller drive utenlandsforbindelser, foreslås brakt tilbake til det som var gjeldende rett før eierskapsbegrensningen ble introdusert i lov 14. juni 2013 nr. 53 om endring av energiloven. En grundig gjennomgang og helhetlig avveining av samfunnets kostnader og nytte vil fortsatt ligge til grunn for departementets vurdering av om konsesjon skal gis. Eventuelle konkurrerende prosjekter og hensynet til transparens og ikke- diskriminering vektlegges også. Kravene til samfunnsøkonomisk lønnsomhet skal være like strenge for alle søknader som underlegges konsesjonsbehandling uavhengig av hvem som er søker. Rammen for, og enkelte av de momenter som vil inngå i en helhetlig samfunnsøkonomisk vurdering er beskrevet i Prop. 113 L (2012–-2013), side 22–23.

Departementet sendte forslag til endring i energiloven på høring 9. november 2015. Høringsfristen var 4. januar 2016. Høringsnotatet ble sendt til følgende institusjoner og organisasjoner:

• Samtlige departementer

• Samtlige fylkeskommuner

• Samtlige fylkesmenn

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

• Enova SF

• Finanstilsynet

• Forbrukerombudet

• Forbrukerrådet

• Forbrukertvistutvalget

• Konkurransetilsynet

• Norges vassdrags- og energidirektorat

• Regjeringsadvokatembetet

• Sametinget

• Statistisk sentralbyrå

• Akademikerne

• Den norske advokatforening

• Distriktenes Energiforening (DEFO)

• El & IT forbundet

• Energi Norge

• Energiveteranene

• Finansnæringens hovedorganisasjon

• Framtiden i våre hender

• Greenpeace Norge

• Industri Energi

• Kommunenes Sentralforbund

• KS Bedrift

• Landsorganisasjonen i Norge

• Landssamanslutninga av vasskraftkommunar

• Landssammenslutningen av norske vindkraftkommuner

• Miljøstiftelsen Bellona

• Natur og Ungdom

• NHO

• Nord Pool Spot

• Norges forskningsråd

• Norges Handelshøyskole

• Norges Miljøvernforbund

• Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

• Naturvernforbundet

• Norsk Industri

• Norsk Energi

• NorthConnect KS

• Norwea

• NTNU

• Samarbeidande Kraftfylke (Kraftfylka)

• Samarbeidsrådet for naturvernsaker

• Samfunns- og næringslivsforskning

• SINTEF Energiforskning AS

• Småkraftforeninga

• Statkraft SF

• Statnett SF

• Tekna

• Universitetet i Oslo, Senter for europarett

• Universitetet i Oslo, Nordisk institutt for sjørett

• Universitetet i Bergen

• Universitetet i Tromsø

• Hovedorganisasjonen Virke

• Vassdragsregulantenes fagforum

• ZERO

Høringsnotatet ble lagt ut på departementets hjemmeside, med åpen invitasjon også for andre enn de som stod på høringslisten til å komme med uttalelse. Det kom inn høringsuttalelser fra 47 instanser. Høringsuttalelsene er lagt ut på departementets internettsider. Følgende ti høringsinstanser hadde ikke merknader:

• Arbeids- og sosialdepartementet

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Klima- og miljødepartementet

• Kunnskapsdepartementet

• Landbruks- og matdepartementet

• Sametinget / Samediggi

• Samferdselsdepartementet

• Statistisk Sentralbyrå (SSB)

• Utenriksdepartementet

Av de 37 høringsinstansene som avga realitetsuttalelse til høringsnotatet, var det 20 som i det vesentligste støttet endringsforslaget om endring av eierskapsbegrensningen. Syv instanser tok ikke konkret stilling til om de støttet forslaget, men hadde kommentarer. Ti høringsinstanser støttet ikke forslaget om eierskapsbegrensning.

Når det gjelder forslaget om oppheving av informasjonsplikten i gjeldende § 4-2 tredje ledd, var det seks høringsinstanser som ga uttrykk for at de ikke støttet dette. De øvrige 31 høringsinstansene ga enten uttrykk for at de støttet dette, eller utelot å nevne denne delen av endringsforslaget.

Høringsinstansene som avga realitetsuttalelse, er følgende:

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

• Forsvarsdepartementet

• Hordaland Fylkeskommune

• Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE)

• Rogaland Fylkeskommune

• Statnett

• Advokatforeningen

• Agder Energi AS

• Alcoa Norway ANS

• Bellona

• BKK AS

• Distriktenes energiforening (Defo)

• E-CO Energi AS

• Eidfjord kommune

• Elkem AS

• Energi Norge

• Energiveteranene

• Eyde-nettverket (NCE Eyde)

• Handegård, Odd

• Hydro Energi AS

• IndustriEl AS

• IndustriEnergi

• Konkurransetilsynet

• Samarbeidande Kraftfylke (Kraftfylka)

• KS Bedrift Energi

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Lederne

• Lyse Produksjon AS

• North Connect KS

• North Sea Commission

• Norsk Industri

• Norwea

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Statkraft

• Vattenfall AB

• Vest-Agder fylkeskommune

• Zero

Flere av høringsinstansene sluttet seg til andre høringsuttalelser. BKK, E-CO Energi AS, Lyse Produksjon AS, North Connect KS og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) viste til Energi Norges høringsuttalelse. E-CO Energi AS og Lyse Produksjon AS viste også til North Connects høringsuttalelse. Eyde-nettverket (NCE Eyde), Elkem AS og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) viste til høringsuttalelsen til Norsk Industri. Hordaland fylkeskommune viste til høringsuttalelsene til Kraftfylka og North Sea Commission.